Meksikansk revolt
Det er gjort i stand til bryllupsfest på en fasjonabel adresse i Mexico by. To unge mennesker fra to velstående familier skal forenes. Samtidig koker det i gatene utenfor, med demonstrasjoner og uro, uten at vertskap eller gjester lar seg bekymre unødig av det. Bråket foregår jo utenfor murene. Men plutselig trenger bevæpnede mennesker seg inn på festen. Uroen har utløst et opprør som snart skyller over hele byen, og bryllupsgjestene er inntil videre gisler. Samtidig mobiliserer militæret.
Slik starter Michel Francos mørke og brutale thriller «New Order». Filmen vant juryens spesialpris ved filmfestivalen i Venezia, og er ventet å ankomme et norsk publikum i løpet av februar eller mars. Etter hendelsene i Washington D.C. på nyåret har filmen også fått en ny aktualitet over seg. Vi diskuterer plutselig statskupp og revolusjon med større intensitet enn tidligere.
Omeletten
Uttrykket «Man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg» er blitt tillagt både Stalin og Lenin, men er antagelig introdusert av forfatter Robert Louis Stevenson. Formuleringen fanger uansett inn den etiske kostnaden viljen til makt avkrever den som ønsker å omstyrte systemet.
Noen må nødvendigvis være egg. Offer må til, og man får heller se stort på om de er frivillige eller rettferdige.
Det er således gode grunner til at statskupp og revolusjoner sees på med skepsis. De suspenderer sentrale rettigheter, åpner for mye vilkårlighet og er vanskelige å styre. Samtidig er revolusjonsromantikk et velkjent fenomen. Det er forståelig. I enhver revolusjon er det frigjøring som er den grunnleggende appellen.
Man loves en flukt unna den hverdagslige disiplinen og traurigheten, som erstattes av dramatikk og en berusende følelse av handlingskraft.
Våre verste og beste sider
Frihetsrusen kan dessverre aldri vedvare. I hælene på en vellykket revolusjon følger nye doktriner, som ubønnhørlig avkrever en ny disiplin. Og den kan være streng – lenge etter at målet er nådd. Et klassisk problem for revolusjoner er tendensen til eskalerende rettroenhet. I den umiddelbare perioden etter at det gamle regimet er styrtet, vil de som ønsker en bredere debatt, enkelt kunne stemples som kontrarevolusjonære. Uttrykket «Revolusjonen spiser sine barn» oppsummerer problemet effektivt.
Man trenger ikke være utpreget politisk engasjert for å la seg oppsluke av de historiske erfaringene med «politisk omelettsteking», eller få lyst til å behandle temaet på film. Fortellere med sans for ironi bør kjenne sin besøkelsestid. De brå skiftene i mellommenneskelige maktforhold gjør kupp og revolter svært interessante for dramatikere.
Her står intet mindre enn liv og død på spill, og i slike øyeblikk avslører vi mennesker både våre verste og beste sider.
Her er åtte andre filmer med handling fra eller om revolusjoner og kupp.
«DOKTOR ZHIVAGO»
(Regi: David Lean, 1965) Tilgjengelig på Blockbuster og Itunes.
Livet til legen Jurij Zhivago (Omar Sharif) domineres av forholdet til to kvinner: Tonja (Geraldine Chaplin), som han blir gift med, og Lara (Julie Christie), som er hans virkelig store kjærlighet. Alle tre får tilværelsen rykket opp med roten da første verdenskrig munner ut i revolusjon i Russland, etterfulgt av en nådeløs borgerkrig.
Mange anmeldere har reagert negativt på hvordan romantikken tar så mye av fokuset i dette tre timer lange eposet. Leans filmatisering av Boris Pasternaks roman nøyer seg helst med å antyde gruen som hjemsøkte Russland i tidsrommet 1913–22, noe kritikerne har oppfattet som trivialiserende. De strengeste har avfeid «Doktor Zhivago» som en såpeopera.
Filmens beundrere legger derimot gjerne vekt på de storslåtte fortellergrepene, og mener kjærlighetsfortellingen gir dramaet et humanistisk fundament.
Først i 1994 ble den tillatt i Russland.
«DE LANGE KNIVERS NATT»
(«Power Play», Regi: Martyn Burke, 1978) Tilgjengelig på Youtube og import-DVD.
Når en film bygger på en bok, er forelegget som regel en roman eller novelle. Men i dette litt uvanlige tilfellet er det en sakprosabok skrevet av den kjente statsviteren Edward N. Luttwak: «Coup d'État: A Practical Handbook» (1968). Her forklarer han rett og slett hvilke forutsetninger som kreves for å gjennomføre et vellykket kupp.
«Power Play» omformulerer innsiktene i dramatisert form. Vi møter en overraskende idealistisk oberst, Narrimann (David Hemmings), som har fått nok av det autoritære regimet han tjenestegjør under. Sammen med noen likesinnede offiserer begynner han å iverksette en plan for maktovertagelse, men samtidig øker den interne paranoiaen i gruppen:
Er de allerede blitt infiltrert av agentene til sikkerhetspolitisjef Blair (Donald Pleasence)? Kan de virkelig stole på medvirkning fra oberst Zellar (Peter O'Toole, bildet)?
«DANTON»
(Regi: Andrzej Wajda, 1983) Tilgjengelig på The Criterion Channel.
Den franske revolusjonens mørkeste dager, kjent som «Terroren» eller «Skrekkveldet», danner startpunktet og rammen rundt Andrzej Wajdas filmklassiker. Georges Danton (Gérard Depardieu) og Maximilien Robespierre (Wojciech Pszoniak) står mot hverandre i en ideologisk strid om retningen på revolusjonen. Der førstnevnte er folkelig og taler for moderasjon og kompromisser, er sistnevnte en kaldhjertet ekstremist.
Det historiske dramaet får en ekstra dimensjon ved at det veves inn henvisninger til den daværende situasjonen i regissørens hjemland Polen, hvor Solidaritetbevegelsen ble forsøkt knust av kommunistregimet mens innspillingen foregikk. Legg for eksempel merke til hvordan Danton-tilhengere spilles av franske skuespillere, mens Robespierre-klikken består av polske aktører.
Det er et klart hint fra Wajda.
«SALVADOR»
(Regi: Oliver Stone, 1986) Tilgjengelig på DVD.
Richard Boyle (James Woods) er en garvet reportasjefotograf, med erfaring fra en lang rekke konfliktsoner. Men han er også flink til å brenne broer, takket være en giftig miks av arroganse og rusmisbruk, noe som har skadet karrieren hans. Da det står klart at heller ikke ekteskapet har noen fremtid, bestemmer frilanseren seg for å dra til det ustabile El Salvador.
Han havner i spagaten mellom landets venstreorienterte gerilja, som ser seg tjent med oppmerksomhet fra amerikansk presse, og militærdiktaturets styrker, som er interessert i bildene hans for å identifisere opprørerne. Samtidig høynes innsatsen da fotografen møter María (Elpidia Carrillo), en lokal kvinne han hadde en affære med for noen år siden. Nå er hun tobarnsmor, og Boyle er far til det ene barnet. Situasjonen tilspisses da paret går til messe med den opposisjonelle erkebiskopen Oscar Romero (José Carlos Ruiz).
«MICHAEL COLLINS»
(Regi: Neil Jordan, 1996) Tilgjengelig på Canal Digital, SF Anytime og Telia Play.
Filmen er en biografisk skildring av de siste leveårene til Michael Collins (Liam Neeson), som var en sentral skikkelse i irenes frigjøringskamp mot britene.
Handlingen starter med «Påskeopprøret i Dublin» i 1916, som blir slått ned, men en hard kjerne fortsetter kampen for uavhengighet.
I filmens andre halvdel kommer gradvis den indre striden mellom de irske nasjonalistene frem. Fløyene blir uenige om hva som kan regnes som en akseptabel avtale med britene. Og etter opprettelsen av Den irske fristaten ender krangelen i en blodig maktkamp mellom tidligere kamerater.
Regissør Neil Jordan måtte tåle faghistorisk kritikk av filmens unøyaktige omgang med en del fakta, i tillegg til reaksjoner på hvordan Collins rival Éamon de Valera (Alan Rickman) var blitt portrettert.
«V FOR VENDETTA»
(Regi: James McTeigue, 2005) Blockbuster, Canal Digital, Itunes, Netflix, SF Anytime og Viaplay.
En kaotisk periode med pandemi og borgerkrig har forvandlet Storbritannia til en fascistisk diktaturstat, men den mystiske og maskerte V (Hugo Weaving) går med svært konkrete revolusjonsplaner.
Det hele begynner kvelden han redder den unge kvinnen Evey Hammond (Natalie Portman) fra klørne til politistyrken «Fingermen», og hun blir involvert i opp-rørerens aksjoner. Men V holder også avgjørende ting hemmelig for henne.
Filmen er basert på en berømt tegne-serie av Alan Moore, men forandringene ble såpass store at opphavsmannen valgte å kritisere filmatiseringen offentlig. Han mislikte filmversjonens mangel på moralsk ambivalens, som blant annet kom til uttrykk ved å tone ned Vs anarkisme og skildre fascistlederne som endimensjonale karikaturer. Anmelderne bet seg særlig merke i hvordan filmen kommenterte Bush-administrasjonens «krig mot terror».
«CHE: ARGENTINEREN»
(Regi: Steven Soderbergh, 2008) Tilgjengelig på Amazon Prime Video, Blockbuster og SF Anytime.
Steven Soderberghs biografiprosjekt om Ernesto «Che» Guevara (Benicio Del Toro) består av to filmer. Den første, med undertittelen «Argentineren», tar for seg hans rolle i revolten mot Fulgencio Batista og revolusjonen på Cuba. Den andre, «Geriljalederen», følger ham under forsøket på å gjenta bedriften i Bolivia.
Del 1 viser ikke de kontroversielle henrettelsene i La Cabana-festningen rett etter revolusjonen, noe Soderbergh ble kritisert for å ha utelatt.
Premierevisningene av «Che: Argentineren» bekreftet ellers at Guevara fortsatt er en figur som både engasjerer og polariserer folk. Mens det eksilcubanske miljøet organiserte demonstrasjoner foran kinoene i Miami, ble hovedrolleinnehaver Del Toro møtt med 10 minutters stående applaus i forbindelse med en festival-visning i Havanna.
«VALKYRIE»
(Regi: Bryan Singer, 2008) Tilgjengelig på Itunes og Viaplay.
Et av verdenshistoriens mest sagnomsuste mislykkede kuppforsøk fant sted 20. juli 1944 – i Nazi-Tyskland. Prominente navn innen det tyske offiserskorpset planla å drepe Hitler, og deretter ta kontroll over staten ved å sette inn reserve-hæren. Kodenavnet for aksjonen var Operasjon Valkyrie.
Lederskikkelsen i gruppen av konspiratører var general Henning von Tresckow (Kenneth Branagh), som allerede hadde forsøkt å realisere attentatplaner mot Der Führer, men stjernen i denne fortellingen er likevel den karismatiske oberst Claus von Stauffenberg (Tom Cruise). Det var han som skulle plassere kofferten med bomben ved nazitoppenes bord.
Det finnes flere former for spenning. Denne filmen kan jo ikke lokke med en overraskende slutt, men det betyr ikke at det er kjedelig eller uinteressant å se hvordan dette kuppforsøket mislyktes.