Da han var 13 år gammel, ble Warwick Thornton, som tilhører kaytetye-folket, sendt på internatskole i New Norcia. Dette er Australias eneste klosterby, der benediktinerordenen på 1800-tallet opprettet misjonsstasjon og skoler for urfolksbarn.
Thornton gjorde senere karriere som filmregissør og er nå aktuell med «The New Boy» (norsk kinopremiere 7. juni). Selv om handlingen utspiller seg på 1940-tallet og inneholder flere magisk-realistiske innslag, er basisen i manuskriptet selvbiografiske elementer fra filmskaperens egne skoledager.
Selvbiografiske elementer Filmen «The New Boy» er regissert av australske Warwick Thornton. Han ble selv sendt på internatskole som 13-åring. Foto: NTB
Filmen begynner med at en navnløs gutt (Aswan Reid) plasseres hos søster Eileen (Cate Blanchett). Nonnen og hennes to medarbeidere driver en avsidesliggende misjonsskole. Presten som offisielt leder institusjonen, er død, noe Eileen holder skjult for den katolske kirken.
Nykommeren blir utsatt for mobbing og sliter med å finne seg til rette i de uvante omgivelsene. Gradvis går dette seg til, og samtidig utvikler han noen pussige overnaturlige evner. Etter at klosterkirken utsmykkes med en stor Jesus-figur, opplever gutten i tillegg religiøse visjoner, men ofringene han gjør til statuen, vekker frykt og forvirring.
Den aboriginske filmhistorien
Thorntons gjennombrudd kom med den hjerteskjærende kjærlighetshistorien «Samson & Delilah» (2009), der to 14-åringer (Rowan McNamara og Marissa Gibson) stjeler en bil og drar til Alice Springs. Han er et helt sentralt navn i etableringen av det aboriginske filmmiljøet i Australia.
«Samson & Delilah» (2009)
Urbefolkningen har riktignok ikke vært helt fraværende i landets filmhistorie. Den første spillefilmen med aboriginer i hovedrollene var «Jedda» (1955). Her møter vi en ung kvinne (Ngarla Kunoth) som er oppvokst med hvit adoptivmor og «europeisk» oppdragelse.
Hun forelsker seg i Marbuck (Robert Tudawali), en ung mann fra en tradisjonell stammebakgrunn, noe som fører til en tragisk kulturkræsj.
Senere ble David Gulpilil et kjent skuespillernavn, med roller i filmer som «Walkabout» (1971), «The Last Wave» (1977), «Crocodile Dundee» (1986) og «Rabbit-Proof Fence» (2002).
Likevel er det forskjell på å bli laget film om, og å lage film selv. En pioner innen aboriginsk filmproduksjon var Bruce McGuiness, som regisserte kortfilmene «Black Fire» (1972) og «A Time to Dream» (1974).
Utover på 1980- og 90-tallet kom målrettede tiltak som skulle dyrke frem filmtalenter med urfolksbakgrunn. Blant annet fikk The Australian Film Commission en egen Indigenous Branch i 1993. I 2007 ble National Indigenous Television (NITV) opprettet.
I dag teller det aboriginske filmmiljøet navn som Rachel Perkins, Murray Lui, Ivan Sen, Wayne Blair, Beck Cole og Michael Riley. Førstnevnte har bevist at også glade filmer har sin plass i denne sammenhengen, med musikalkomedien «Bran Nue Dae» (2009).
Objekt i andres øyne
Det er ikke til å komme fra at andres perspektiver har fått dominere i de filmatiske urfolksskildringene. Grovt sortert lar de seg plassere i to hovedkategorier: Én projiserende tendens, og én antropologisk. Den første uttrykker i bunn og grunn bare hvilke oppfatninger utenforstående måtte ha om urfolket. Projiseringene kan være preget av negative fordommer, eller idealiserende og romantiserende forestillinger. Uansett ender skildringene opp som en fantasi, hvor man forholder seg til urfolket på en sjablongmessig måte.
Den antropologiske tendensen tar mål av seg å presentere urfolkssamfunnet på en mer genuin måte – typisk ved å la en outsider (som blir publikums representant) gjennomgå en læringsprosess i møtet med det eksotiske. Slike skildringer kan saktens være både korrekte og balanserte, men perspektivet på fortellingen tilhører fortsatt de(n) utenforstående.
Problemstillingene som melder seg i disse to tendensene, settes på agendaen i Håvard Bustnes nye dokumentarfilm, «Phantoms of the Sierra Madre» (2024). Her forsøker regissøren, hans danske samarbeidspartner og oldebarnet til apachekrigeren Geronimo å spore opp en «forsvunnet» apachestamme som skjuler seg i Mexico. Det dokumentaristene oppdager, er deres egne blindsoner og naivitet.
Et av de eldste og beste rådene i forfatterfaget lyder slik: «Skriv om det du vet noe om!». Det er stor overføringsverdi her til andre kunstformer, som film. Vi bør gå ut fra at urfolkenes fortellinger om seg selv er godt informerte, og dermed verdt
å lytte til.
Fra sør til nord
Oppblomstringen av aboriginsk film er gledelig nok del av en internasjonal trend. De siste tiårene har stadig flere filmskapere med urfolksbakgrunn nådd ut med fortellinger fra sine samfunn og sin historie.
Australias naboland New Zealand har markert seg med «Once Were Warriors» (1994) og oppfølgeren «What Becomes of the Broken Hearted?» (1999), hvor rusmisbruk og vold i en maori-familie behandles uten omsvøp.
«Once Were Warriors» (1994)
«Atanarjuat: The Fast Runner» (2001) er produsert med og av kanadiske inuitter, og er basert på et gammelt inuittisk sagn. Regissøren, Zacharias Kunuk, har senere fulgt opp med dramaet «One Day in the Life of Noah Piugattuk» (2019).
Aftenposten Innsikt har tidligere skrevet om ut-viklingen i hvordan amerikanske urfolk skildres. (Artikkelen «Tar farvel med ‘den hvite manns indianer’», ble publisert i februarutgaven i 2020, og kan leses i magasinarkivet eller på nettsiden.) Siden da er den kritikerroste TV-serien «Reservation Dogs» (2021–23) blitt en favoritt for mange.
Samisk film er også i utvikling. «Veiviseren» (1987) har fått sine etterfølgere. Nils Gaup selv tok opp den mest dramatiske episoden i norsk-samisk historie, da han laget «Kautokeino-opprøret» (2008). Opprøret i 1852 er et historisk unntakstilfelle. Ingen andre konflikter mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ført til voldshandlinger med tap av menneskeliv.
En konflikt som kunne ha eskalert ytterligere, var Altasaken. I fjor kom en dramatisert fremstilling av denne bevaringskampen, «Ellos eatnu – La elva leve» (2023).
«Ellos eatnu – La elva leve» (2023) Foto: Mer Film
Disney lot seg veilede
Anne Lajla Utsi, direktør for Samisk filminstitutt (ISFI), forteller om stor interesse for samisk film, over hele verden.
Gjennombruddet tidfester hun til 2011 – året instituttet arrangerte en internasjonal konferanse om urfolk og film. Utsi mener også at Amanda Kernells «Sameblod» (2016) utgjorde et viktig veiskille.
«Uttrykket 'Nothing about us without us' er en sentral filosofi for ISFI», forklarer hun til bransjemagasinet Rushprint. Derfor har de utarbeidet egne retningslinjer for filmskapere «som ønsker å skape noe som berører det samiske». Selv filmgiganter som Disney har føyet seg.
Da «Frost 2» skulle i produksjon, fikk ISFI komme med innspill:
«Produksjonen hadde designet klær som var en mishmash fra mange ulike urfolk. Vi sa fra – ba dem konsentrere seg om det samiske. De endret klærne. Det er stort å se at et av verdens største selskaper gjorde det på denne måten», sier Utsi.
Et annet godt fortellerråd er at alle detaljer har betydning. Det gjelder mer enn klær. Urfolksfilm handler om svært ulike folk og historier. Der noen har levd tett på en majoritetsbefolkning i mange århundrer, og blitt trukket stegvis inn i moderniseringsprosessene, har andre fått en bråere og mer sjokkartet introduksjon.
Det er stort spenn både i utgangspunkt og erfaring. Men det er også hele poenget: Hvert folks historie er deres egen.
Kilder: mamamia.com.au, sbs.com.au, aso.gov.au, Wikipedia, imdb.com, cineuropa.org, moderntimes.review, rushprint.no
Omtalte filmer
«The New Boy» (Regi: Warwick Thornton, 2023): Norsk kinopremiere 7. juni.
«Samson & Delilah» (Regi: Warwick Thornton, 2009): Tilgjeng-elig på Blu-ray (import). Kan lånes på biblioteket via bibsok.no
«Jedda» (Regi: Charles Chauvel, 1955): Ikke tilgjengelig for øyeblikket.
«Walkabout» (Regi: Nicolas Roeg, 1971): Tilgjengelig på Blockbuster, Filmoteket og SF Anytime.
«Rabbit-Proof Fence» (Regi: Philip Noyce, 2002): Tilgjengelig på Blockbuster, Filmoteket, SF Anytime, Telia Play og Viaplay.
«Bran Nue Dae» (Regi: Rachel Perkins, 2009): Ikke tilgjengelig for øyeblikket.
«Phantoms of the Sierra Madre» (Regi: Håvard Bustnes, 2024): Norsk kinopremiere ikke fastsatt.
«Once Were Warriors» (Regi: Lee Tamahori, 1994): Tilgjengelig på Blockbuster, Filmoteket, SF Anytime, Telia Play og Vega hjemmekino.
«Atanarjuat: The Fast Runner» (Regi: Zacharias Kunuk, 2001): Kan lånes på biblioteket via bibsok.no.
«One Day in the Life of Noah Piugattuk» (Regi: Zacharias Kunuk, 2019): Ikke tilgjengelig for øyeblikket.
«Reservation Dogs» (Regi: Sterlin Harjo, Blackhorse Lowe mfl., 2021-23): Tilgjengelig på Disney+.
«Veiviseren» («Ofelas». Regi: Nils Gaup, 1987): Tilgjengelig på Filmoteket, Itunes, SF Anytime, Telia Play og 2 Play.
«Kautokeino-opprøret» (Regi: Nils Gaup, 2008): Tilgjengelig på Blockbuster, SF Anytime, Telia Play og 2 Play.
«Ellos eatnu – La elva leve» (Regi: Ole Giæver, 2023): Tilgjengelig på Filmoteket, Vega hjemmekino og 2 Play.
«Sameblod» (Regi: Amanda Kernell, 2016): Tilgjengelig på Blockbuster, Filmoteket, Itunes, SF Anytime, 2 Play og Vega hjemmekino.
Se også Samisk filminstitutts egen strømmetjeneste, hvor produksjoner av samer og andre urfolk gjøres tilgjengelig: sapmifilm.com