Utfordret filmsensur. Den amerikanske filmregissøren Oliver Stone kritiserer kinesiske filmskapere for deres angivelige motvilje mot å lage politisk utfordrende filmer om Kina, et land kjent for å straffe sine dissidenter hardt. Han anklager den kinesiske filmindu-strien for kun å produsere lette varianter av amerikanske kassa-suksesser i stedet for å ta opp noen av de mer bekymringsfulle sidene ved Kinas historie.
«Åpne opp fortiden deres», var regissørens oppfordring under Beijing filmfestival i slutten av april. Stone har selv regissert en rekke politisk orienterte filmer, som «JFK», «Nixon» og «Platoon».
«Dere må lage film om Mao. Dere må lage film om kulturrevolusjonen. Når dere gjør det, så åpner dere opp, da rører dere i vannet og tillater at virkelig kreativitet oppstår her i landet.»
«Dere må lage film om Mao. Dere må lage film om kulturrevolusjonen. Når dere gjør det, så åpner dere opp, da rører dere i vannet og tillater at virkelig kreativitet oppstår her i landet.»
Stone er kjent som en frittalende kulturkritiker, men det er uvanlig at representanter fra amerikansk filmindustri, som er avhengige av det kinesiske filmmarkedet, åpent utfordrer Kinas filmsensur. Som Julie Makin i Los Angeles Times påpekte: «Sensitive temaer, som Kinas sensur av kinesiske og utenlandske filmer og importrestriksjonene på film, omgås ofte under bransjetreff.»
Risikerer karrièren. Det finnes imidlertid kinesiske filmskapere som har tatt for seg ømfintlige temaer, som filmen «Summer Palace» (2006) av regissør Lou Ye, der en universitetsromanse har de voldelige protestene på Den himmelske freds plass i 1989 som bakteppe. Men den filmen ble raskt forbudt i Kina, i likhet med de fleste filmer som tar opp saker som det styrende kommunistpartiet har bestemt er forbudt område.
«Stone snakket om systemet her, ikke om kinesiske filmskapere», sier Gady Epstein, en Beijing-basert korrespondent for The Economist. «Det blir definitivt laget interessante filmer i Kina, og det er dem sensurmyndighetene ikke tillater at blir vist på kino.»
Kinesiske politiske dissidenter risikerer å bli fengslet, og de risikerer karrièren. Lou Ye ble lenge nektet å regissere etter at «Summer Palace» kom ut for åtte år siden.
Omfattende sensurregler. Nesten all filmdistribusjon i Kina håndteres av China Film Group Corp., et statsdrevet kvasimonopol, som i langt større grad er åpne for å distribuere amerikanske actionfilmer som «Iron Man» og «Transformers» enn politisk utfordrende kinesiske filmer.
Statsforvaltningen for presse, publisering, radio, film og tv, som overvåker Kinas statlige medier, har strenge sensurregler. De spenner fra forbud man kan forvente, som forbud mot negativ omtale av myndighetene, til mer særegne regler, som forbudet mot spøkelsesfilmer, som er en etterlevning etter Maos kampanje mot overtro.
Oliver Stone skal ha forsøkt å lage film i Kina, men er blitt hindret hver gang. Hans første prosjekt tok et kritisk blikk på Mao og hans politikk, og senere forsøkte han å filmatisere «Red Azalea» av Anchee Min, forfatterens memoarer om hennes lesbiske oppvåkning under kulturrevolusjonen. Stone skal ha blitt fortalt at Kina aldri ville tillatt en film om Kulturrevolusjonen. Etter dette skal han ha forsøkt å lage en dokumentar som ville utforsket de ulike typene kinesiske ansikter blant tilskuerne under Beijing-OL i 2008, men dette prosjektet skal også ha blitt stanset, fordi sensurmyndighetene ikke ville tillate kinesiske ansikter de ikke var «stolte av» på lerretet.
Enormt filmmarked. Selv om Kina ikke åpner for filmer som kritiserer myndighetene, får kommersielle amerikanske produksjoner i større grad tilgang til å spille inn scener i Kina. «Transformers 4» ble delvis filmet i Kina og Hongkong, mens Marvel Studios knallsuksess «Iron Man 3» spilte inn en del scener i Kina eksklusivt for det kinesiske filmmarkedet. Disse kinesiske scenene fikk en blandet mottagelse, men Marvels gest til det kinesiske markedet lønnet seg uten tvil. «Iron Man 3» spilte inn respektable 2,4 milliarder kroner i USA, men forbløffende 4,8 milliarder i resten av verden, hvor hele 724 millioner kroner kom fra Kina.
Disse tallene viser den enorme veksten i det kinesiske filmmarkedet. I 2007 spilte årets største film i Kina, Michael Bays «Transformers», inn 222 millioner kroner i løpet av hele året. Til sammenligning, syv år senere, spilte «Captain America: The Winter Soldier» inn 217 millioner kroner bare i løpet av den første uken.
Det ser imidlertid ikke ut til at Kina vil slutte å løpe etter kommersielle suksesser og heller omfavne art house eller politisk motivert film med det første.
Det ser imidlertid ikke ut til at Kina vil slutte å løpe etter kommersielle suksesser og heller omfavne art house eller politisk motivert film med det første.
Det er forventet at den nye sjefen for China Film Group, Li Peikang, vil fortsette praksisen med å oversette Hollywood-filmer for et kinesisk publikum og distribuere dem til kinesiske kinoer. Shanghai Media Group Pictures har inngått en avtale med Walt Disney Co. om å produsere Disney-filmer for det kinesiske markedet.
Lyspunkter. Likevel finnes det håp for tilhengere av kinesiske art house-filmer. Lou Yes nye film «Blind Massage», et drama krydret med sexscener fra en kinesisk massasjeskole, fikk positive anmeldelser i Kina og under Berlin internasjonale filmfestival. Selv om han tidligere ble nektet å lage film, er Lou nå åpent blitt hyllet av statlige Xinhua News Agency.
Det er i alle fall ett skritt fremover.
© Newsweek, Inc.