«Det er sååå viktig at folk kan litt om livredning i vann, altså. Det ble jeg faktisk veldig klar over etter at jeg måtte redde en fyr opp fra sjøen i fjor sommer», hørte jeg meg selv si.

Jeg var på en date, og av mangel på noe annet å snakke om handlet plutselig samtalen om bading i sjøen.

«Det er også sykt tungt å svømme et annet menneske i land, men heldigvis hadde jeg fått ham til å snu seg rundt først så han ikke skulle dytte meg ned.»

Så fort jeg hadde satt punktum, vokste en klein følelse frem. Hun kikket definitivt ikke på meg som om jeg var Mitch eller Matt fra Baywatch.

Hva hadde jeg gjort feil? Det er vel meningen at man skal stille seg selv i et fordelaktig lys i en slik setting?

Av en eller annen grunn hadde jeg gått for den mest utskjelte formen for skryt – såkalt snikskryt. Forskning viser nemlig at folk liker det svært dårlig når du forsøker å skjule selvskrytet ditt.

For så god er jeg

Men først må jeg tyste på noen andre snikskrytere her. For jeg er langt ifra den eneste som har gjort dette.

Abid Raja presterte for eksempel å legge ut følgende på Twitter en sen kveld tilbake i 2013: «Fryktelig dumt ikke å legge seg tidlig når man skal ledsage blind person i 21km på Oslo Maraton i morgen». 

Mens en som kaller seg «spirituell velvære-coach» på sosiale medier, skrev følgende på samme plattform:

«En venn av meg fortalte meg at hun ikke kan ha kontakt med meg nå fordi min suksess trigger hennes usikkerheter og sjalusi. Jeg respekterer henne som F, for at hun er så åpen og sårbar.»

En venninne som jobber som lærer, fikk en solid uttalelse, levert helt uten ironi, fra en jente som gikk andre året på videregående: «Jeg skal ikke være med på russebuss. Jeg bruker heller de pengene
på å være frivillig for trengende barn i Afrika. For så god er jeg.»

Om dette er snikskryt eller bare skamløst selvskryt, får en jury vurdere.

Selvskrytforskning

I 2018 publiserte tre adferdsforskere tilknyttet Harvard University et større forskningsarbeid om snikskryt i Journal of Personality and Social Psychology. I den første studien var premisset at det finnes to hovedtyper av snikskryt, henholdsvis klagebasert snikskryt og ydmyksnikskryt. Deretter gikk de i gang med å kartlegge disse to kategoriene basert på et materiale fra en forsøksgruppe på over 600 personer.

Resultatene viste at en tredjedel av klagebasert snikskryt handler om utseende.

«Jeg hater at jeg ser så ung ut, for selv 19-åringer sjekker meg opp.»

Også innen kategorien ydmyksnikskryt var utseende en gjenganger, mens en god del av denne typen skryt også handler om ferdigheter.

«Jeg skjønner ikke hvorfor det alltid er jeg som får de viktige oppgavene på jobben?»

Så ville forskerne undersøke hva som oppfattes som minst irriterende av vanlig skryt og snikskryt. I en av studiene visste ikke deltagerne at de var med i en undersøkelse i det hele tatt. Det vi kan kalle en forskningsskuespiller ble sendt ut på en studentkafé under dekke av å samle inn underskrifter til et opprop for en studentdrevet food truck på campus.

For å starte samtalene spurte hun de intetanende deltagerne om de hadde noen fine planer for sommeren. Etter å ha fått svar kontret skuespilleren med enten skryt eller snikskryt om sine egne sommerplan-er. Utsagnet «jeg har både fått et drømme-internship og midler til å reise til Paris», ble annenhver gang supplert med klagen «uff, det er så vanskelig å velge bare en av dem».

Deretter ble deltagerne spurt om å skrive under på oppropet. Blant dem som hadde fått servert klassisk skryt fra skuespilleren, skrev 85 prosent under, mens kun 65 prosent av dem som hadde blitt utsatt for klagebasert snikskryt, var positivt innstilt til underskriftskampanjen.

Velg vanlig skryt!

Den neste og mer komplekse studien viste at i valget mellom to onder, så er ydmyk-snikskryt bedre enn klageversjonen. Samt at folk som kommer med rent selvskryt på sosiale medier av typen «jeg har skrevet en bestselger» er lettere å like enn typer som poster «hmm, det ser visst ut til at jeg har skrevet en bestselgerbok #uventet».

Førstnevnte vil også oppfattes som mer oppriktige. Selv folk som klager over noe, oppfattes som mer likandes enn snikskrytere. Adferdsforskerne landet til slutt på at snikskryt er en «unikt ineffektiv form for selvpromotering».

Konklusjonen deres lød: «Dersom man må velge mellom ærlig skryt og forkledd snikskryt, bør den selvpromoterende gå for førstnevnte og i det minste høste fruktene av å virke oppriktig».

*

«Vet du hva? Jeg har faktisk reddet en fyr opp av vannet en gang.» Det skal jeg si neste gang jeg er på date hvis samtalen er i ferd med å strande på bading og svømming. Hvis jeg absolutt må skryte da. Og kanskje jeg slenger på: «Men det sykeste er at jeg var faktisk naken da jeg gjorde det siden jeg hadde nakenbadet, og jeg rakk faktisk å bli litt klein mens jeg dro ham i land.»

Bedre nå? Oversharing? Det kan vi i så fall ta opp senere i denne spalten.

Kilder: forskning.no, time.com, forskningsartikkelen Humblebragging: A Distinct – and Ineffective – Self-Presentation Strategy (Sezer, Gino, Norton, 2018)