Hva ville Larry gjort? Er det feil å tenne på antisemittisk «dirty talk» dersom du er jødisk? Er det greit å late som om du er Donald Trump-tilhenger for å få en bekjent til å trekke seg fra en lunsjavtale? Kan man kline på kino under en tragisk film som «Schindlers liste»? Kan du gi en gave du har fått av en venn, videre som gave til noen andre?

«Alle er bekymret for store ting som korrupsjon og global oppvarming, så noen må fokusere på de små tingene.» «Curb Your Enthusiasm» er nå inne i sin tiende sesong på HBO, og disse ordene, fra en av seriens produsenter, oppsummerer på mange måter karrieren til hovedrolleinnehaveren Larry David.

I serien spiller komikeren en ekstremversjon av seg selv. Og helt siden han slo gjennom som medskaper av sitcomen «Seinfeld» på 1990-tallet – hvor den flintskallede misantropen George Costanza var basert på ham selv – har han laget humor ut av å pirke borti de ømme punktene i samfunnet hvor klare regler ikke finnes.

Gjennom 100 episoder, 20 år og ti sesonger av «Curb» har Larry laget dårlig stemning i sosiale sammenhenger og skaffet seg utallige uvenner med vilje. Han har nektet å gi halloween-godteri til ungdommer som ikke er utkledd, han har latet som om han er rasist for å bli fritatt fra obligatorisk jurytjeneste, og han har betalt en gateprostituert for å sitte i passasjersetet i bilen slik at han kan bruke kollektivfeltet.

Men han forsøker også stadig å skape en bedre verden, ifølge ham selv. I den nye sesongen er han så misfornøyd med de vinglete bordene og den lunkne kaffen på sitt stamsted, at han åpner sin egen kafé rett ved siden av, på trass. En «trassbutikk» kaller han det – hvis mål er å få kafeen med vinglebordene til å gå konkurs – og dette er det siste nyordet i en lang rekke begreper som etter hvert har fått betegnelsen «Larry Davidisms».

I tillegg har Larrys eksentriske oppførsel nå inspirert så mange at man får kjøpt kaffekopper med påskriften «WWLDD?» – en forkortelse for «What would Larry David do?».

Moral og komedie. – Jeg har dessverre, inspirert av Larry, blitt en enerverende «gratiskonsulent».

Harald Eia har fulgt karrieren til Larry David siden «Seinfeld» rullet over norske TV-skjermer på 1990-tallet, men også på privaten har Eia latt seg lede av Larrys livssyn.

– I en episode av «Curb» gir han irriterende råd til en produsent av nøtte- og rosinmiks-poser om å øke antallet cashewnøtter i blandingen. Da jeg så det, så tenkte jeg: En sånn velmenende type vil jeg også være. Så jeg er blitt han som gir folk i alle bransjer, det være seg Narvesen, Nav eller museer, råd om hvordan ting kan gjøres bedre hos dem.

Da «Curb» for første gang dukket opp på norske TV-skjermer vinteren 2006, hadde Eia en sentral rolle. Hver episode ble da ledsaget av en kort introduksjonsvideo, hvor han introduserte den tilsynelatende smale serien til et norsk publikum. Det var faktisk Eia selv som hadde oppfordret NRK til å kjøpe inn rettighetene, og det var også han som kom opp med seriens første norske tittel: «Ingen grunn til begeistring». 

Komiserier som «Helt Perfekt» med Thomas Giertsen, og danske «Klovn», har siden latt seg inspirere sterkt av «Curb», og Larry Davids komikk har også vært en inspirasjonskilde for Harald Eia. I 1996 var han og kollega Bård Tufte Johansen på studietur i USA for å lære av manusforfatterne bak «Seinfeld». Eia selv sier han har lært mye av Larry gjennom årene, men at det å ha et forbilde som tilsynelatende ikke tenker på konsekvensene av sin humor, har hatt sine ulemper.

– Jeg ble litt ødelagt av ham også, for noe jeg har derfra er frikoblingen av komedie fra moral. En av fanesakene mine på 1990-tallet var at komedie ikke er en trell, men sin egen herre. Altså at den ikke skal lyde noen autoriteter – ikke penger, ikke makt, ikke god smak og ikke god moral – men kun forsøke å jobbe ut fra ett kriterium: hva som er morsomt, sier Eia.

Larry David tar denne frikoblingen lenger enn de fleste komikere ville våget i dagens opphetede meningsklima. Han lager humor med utgangspunkt i både #metoo-bevegelsen og diskursen rundt nye lovforslag vedrørende seksuelt samtykke. Harald Eia tror dog at en fullstendig frikobling nok ikke er bærekraftig i lengden.

– Vi mennesker er ikke sånn at vi kan isolere det ene fra det andre. Så i dag er moralen og den gode smaken tilbake i komedien. Det er nok for det beste, men det blir jo kronglete når Larry Davids ånd lever i en.

Cancel culture. De siste årene er spørsmålene rundt hva det er greit å le av, blitt svært aktuelle. Vi har blant annet sett grufulle eksempler på hvordan satire blir forsøkt kneblet med vold. Det var noe Larry David selv gjorde til hovedpremisset for sesong nummer ni av «Curb», der karakteren hans idømmes en fatwa etter å ha gjort narr av ayatollahen.

Helt i den andre enden av skalaen er det amerikanerne kaller for cancel culture nå i ferd med å vokse frem. Dette kommer til uttrykk ved at aktivister blåser opp Twitter-stormer mot komikere, med krav om at både nye og gamle sketsjer tas ned fra medieplattformer fordi de har et innhold som kan oppleves som krenkende, eller at kanalen som komikerne vises på, tar avstand fra skaperen bak verket.

Men Larry David har til nå, utrolig nok, ifølge ham selv, sluppet unna slike kanselleringskampanjer. Da HBO i juni 2020 bekreftet at Larry nå skal lage en sesong nummer elleve av «Curb», kom komikeren med følgende karakteristiske uttalelse: «Believe me, I’m as upset about this as you are. One day I can only hope that HBO will come to their senses and grant me the cancellation I so richly deserve.»

Magasinet GQ laget nylig en liste med scener fra «Curb» som lett kunne gitt ham trøbbel, men som av en eller annen grunn ikke har skapt særlig rabalder. I en av episodene de trekker frem, oppdager jødiske Larry at veggene på hans palestinske favorittrestaurant er fulle av voldsforherligende anti-Israel-plakater. Men Larry er så pragmatisk anlagt, og så glad i kyllingen de serverer, at han bare trekker på skuldrene.

Deretter innleder han et seksuelt forhold til en palestinsk kvinne som er ansatt der, fordi han finner hennes antisemittiske holdninger opphissende. I sengen kjører hun nemlig på med en bisarr blanding av dirty talk og hatprat: «Fuck me like Israel fucked my people! You occupying fuck!». Larry har selvsagt ikke noe imot dette så lenge han får god kylling og god sex.

I den foreløpig siste sesongen anklages han for seksuell trakassering av sin kvinnelige assistent. Det hele har rot i en rekke klassiske misforståelser à la Larry, men for å unngå bråket rundt et søksmål sier han uansett ja til å holde en tale på et arrangement for kvinner som har overlevd trakassering.

Der får han hele forsamlingen mot seg da han oppe på scenen nekter å gi den transkjønnede konferansieren en klem. Larrys fåfengte forsøk på å forklare forsamlingen at han trakk seg tilbake fra klemmen fordi vedkommende er forkjølet, drukner i et hav av buing og piping. Hypokonder-Larry blir tatt for å være transfobiske-Larry.

Hvordan Larry David har klart å unnslippe fordømmelse etter 20 år med slike scener – 30 år hvis vi tar med «Seinfeld» – er også Harald Eia usikker på, men han antyder at svaret kan ligge i at det er Larry selv og hans egne nevroser og idiotiske innfall som alltid er gjenstand for publikums latter:

– Kanskje er det fordi han klarer å lage komedie av dette uten å blande inn politiske følelser, men hele tiden holder fast på et rent komi-blikk? Det er en ganske vanskelig øvelse, men Larry er jo mesteren, sier Eia.

500 millioner dollar for Seinfeld. Den britiske komikeren Ricky Gervais, kjent som skaperen av «The Office», er blant dem som har tatt sterkest til orde mot den nye «kanselleringskulturen», som han frykter skal bre om seg i komiverdenen. I et intervju med Times Radio i 2019, hevdet Gervais at millenniumsgenerasjonen overser kontekst, misforstår ironi og dermed tar humor for bokstavelig. Er det noe som er viktig for å forstå Larry Davids komikk, så er det kontekst, så hvordan forholder millennials seg til hans komi-univers?

Youtube-kanalen FBE er kjent for å produsere en serie med videoer hvor unge mennesker får i oppgave å reagere på forskjellige ting, og i 2018 publiserte de en video med tittelen «Do teens and college kids think ‘Seinfeld’ is funny?». Et par av deltagerne i panelet syntes enkelte scener var svært upassende. Det ble for drøy kost for dem da Jerry puttet sovemedisin i drinken til daten sin fordi han ville leke med de sjeldne og verdifulle lekefigurene hun hadde stående i bokhyllen.

At George og Jerry i en annen episode var livredde for å bli portrettert som et homofilt par i en avisartikkel, der en journalist hadde feiltolket deres forhold, var det også enkelte som stilte seg hoderystende til. Halvparten av dem som så de utvalgte episodene, syntes dog at serien holder mål også i dag, og at den lager humor av dilemmaer som fortsatt er relevante for nye generasjoner.

Netflix må ha forstått det samme ettersom de nylig har kjøpt rettighetene til å vise samtlige ni sesonger av «Seinfeld» fra 2021 – det ryktes at strømmegiganten betalte godt over 500 millioner dollar for dette – og konkurrenten HBO har gitt Larry David frie tøyler til å fortsette med nye sesonger av «Curb Your Enthusiasm» så lenge han måtte ønske det.

For noen år siden ble for øvrig en av de mest kjente «Larry Davidismene» innlemmet i Oxford English Dictionary. Verbet «regift», som er hentet fra en episode av «Seinfeld» hvor en karakter gir en etikettprinter som han har fått i gave, videre som gave til noen andre, finnes nå som et eget oppslagsord.

Kanskje er dette et tegn på at vi sakte, men sikkert beveger oss mot den «forbedrede» verdenen som Larry har misjonert for gjennom 30 år som komiker?

Dersom du også vil bidra til å skape en verden i Larrys bilde, kan du begynne med å klage til daglig leder neste gang du må sitte ved et «vinglebord» på din lokale kafé.

Og skulle en irriterende bekjent av deg plutselig komme inn døren, og du ikke vil at vedkommende skal sette seg med deg, kan du ta på en knallrød «Make America Great Again»-caps. Den fungerer nemlig ofte som en slags myggspray mot mennesker.

«It’s a great people repellent!» ifølge Larry David.

Kilder: Times Radio, GQ, The Atlantic