Kunst eller porno? Da New York-fotografen Wyatt Neumann la ut feriebilder av sin toårige datter på sosiale medier, bilder som etter hans oppfatning bare viser barns uskyld, fikk han hard medfart av USAs moralpoliti, som sørget for å få stengt fotografens Facebook- og Instagram-konto.

Neumann dro på bilferie fra kyst til kyst i USA med sine to små døtre – og, som andre fedre ville ha gjort, fotograferte han flittig underveis. På de fleste bildene stiller toårige Stella i ett av sine to favorittantrekk på varme sommerdager: prinsessekjole eller netto. Underveis publiserte Neumann hyppig feriemotiver på sosiale medier av solnedganger, landskap og Stella. Halvveis på vei til vestkysten fikk fotografen varsel om at nettsiden hans, som Neumann driver fotografvirksomheten fra, ble forsøkt blokkert. Samtidig ble Facebook- og Instagram-kontoen hans stengt.

Det var, ifølge Safary Gallery, «hyperpuritanistiske, neokonservative grupper» som utførte cyberangrepet mot bildene, særlig de av Stella. Gruppen forsøkte å fjerne bildene og alle spor etter dem med begrunnelsen at de var «perverse», «syke» og «pornografiske». Samtidig krevde de at Facebook og Instagram tok affære mot fotografens kontoer – noe de altså gjorde. De anonyme angriperne benyttet tidvis skjellsord og vulgære argumenter mot en far som, etter deres oppfatning, utnyttet egne barns uskyld.

Fotografen anså kampanjen som et angrep på sin ytringsfrihet. I sinne over sensuren og med ny motivasjon for å eksponere skjønnheten i bildene, allierte han seg med et fotogalleri og laget utstillingen «I Feel Sorry for Your Children – The Sexualization of Innocence in America». Bildene ble i sommer utstilt i Safary Gallery i New York, og hvert bilde var ledsaget av ordrette gjengivelser av kommentarene bildene fikk på nettet.

«Jeg ville vise frem frie barn som ennå ikke føler byrden av et institusjonalisert kroppsideal, og som heller ikke føler den selvbevisstheten som først gjør seg kjent i ungdomstiden», skrev han i en kommentar til utstillingen.

«Jeg ville vise frem frie barn som ennå ikke føler byrden av et institusjonalisert kroppsideal, og som heller ikke føler den selvbevisstheten som først gjør seg kjent i ungdomstiden.»

Ifølge Safary Gallery, som også har utgitt en fotobok fra Neumanns bilferie, var det medlemmer på nettstedet GOMI – getoffmyinternets.net – et nettsted der blogglesere vurderer blogger og innlegg, som sto bak kampanjen.

Facebook og Instagram har siden gjenåpnet kontoene, men Neumann er blitt advart mot ytterligere publisering av nakenbilder av barna sine.

Saken har også engasjert i Norge. I nettdebatter er det blitt påpekt at vi har en helt annen holdning til nakenhet i Norge enn i USA.

Samtidig gjelder retten til sitt eget bilde også barn, og det er ikke sikkert at barna, når de blir eldre, vil være komfortable med at bilder av dem ligger søkbare på nett. I dagens gjennomdigitaliserte verden kan dessuten bilder tas ut av sin sammenheng, manipuleres og misbrukes på en annen måte enn tidligere. Mange mener derfor også i Norge at det er et overgrep av Neumann å eksponere toåringen naken i sosiale medier – til tross for at de synes bildene er nydelige.

Ultrapuritanistiske grupper. Men hvem er så disse kreftene i USA, som krevde bildene fjernet og kontoer stengt? Det er vanskelig å fastslå da anklagerne dekket seg bak anonymitet. Saken har ikke vært noe stort tema på amerikanske høyreorienterte eller ultrakonservative nettsteder.

«Mitt inntrykk er at det er sære konservative grupper som driver denne typen saker», sier USA-kjenneren Jan Arild Snoen. Safary Gallery definerer gruppene som «neokonservative ultrapuritanister», noe Snoen reagerer på og påpeker at neokonservative ikke er spesielt opptatt av moralspørsmål. Derfor mener han kristenkonservative er en bedre betegnelse på dem som fikk sensurert bildene. Kristenkonservative i USA består av protestantiske evangelister og katolikker med støtte fra konservative jøder og mormoner. Bevegelsen har røtter tilbake til 1940-årene og har hatt stor innflytelse siden 1970-tallet – særlig i spørsmål som bønn i skolen, forskning på stamceller, homofiles rettigheter, prevensjon, abort og porno. Svært mange av bevegelsens medlemmer driver aktivt, idealistisk, politisk arbeid på grasrotnivå med konservativ, evangelisk og fundamentalistisk propaganda.

Selv om kristne deler på husarbeid, har sex utenfor ekteskap og skiller seg, også i USA, så stikker kristenkonservativ moral med den tradisjonelle kjernefamilien som samlende symbol, dypt og favner bredt. Og tross USAs liberale utvikling i visse verdispørsmål som homofilt ekteskap og legalisering av marihuana, så er gruppen voksende, særlig blant republikanske velgere. De setter premissene for hvilke saker den republikanske presidentkandidaten skal fronte til valget i 2016.

Noen mener også at Hillary Clinton allerede er i gang med å tekkes disse.

Flere eksempler fra fotokunsten.

«Rosie, 1976».

DEN EKSENTRISKE fotografen Robert Mapplethorpe (1946–1989), som jobbet mye i subkulturelle kretser, tok i 1976 et bilde av den gang tre år gamle Rosie Bowdrey sittende på en ornamentert steinbenk. Ikledd kjole løfter hun ett ben og griper tak i foten sin slik at kjolen bare delvis dekker skrittet og avdekker at hun ikke har noe under. Bildet ble publisert i boken «Certain People: A Book of Portraits» i 1985.

I 1996 ble bildet fjernet fra en fotoutstilling i Hayward Gallery i London etter oppfordring fra politiet. Modellen Bowdrey, som da var 22 år, hengte selv opp en kopi av bildet i protest på restauranten der hun jobbet. «Jeg sier alltid at det eneste unaturlige med det bildet, er at jeg har på kjole», sa hun til The Independent.

Fem år tidligere hadde et galleri i Cincinnati nektet å stille ut bildet før Bowdreys mor, Lady Beatrix Nevill, signerte en samtykkeerklæring om at bildet var tatt under hennes tillatelse, at hun ikke anså det som pornografisk og godkjente at det ble vist. Noe hun gjorde. Det samme gjentok seg i New Zealand året etter.

«Det er et veldig, veldig søtt bilde, det fanger barndommens uskyld. Jeg kan forstå at folk synes jeg ser skremt ut. Jeg har store øyne og naturlig halvåpen munn, men jeg kan ikke forstå at folk mener det er pornografisk. Folk er bare vettskremt av alle spørsmålene det bringer – hvis det hadde vært en liten gutt, ville kanskje all furoren vært begrunnet, for Robert var jo ikke interessert i jenter i det hele tatt», sa Bowdrey til The Independent.

Bildet har tittelen «Rosie, 1976» og er nå i Guggenheim Museums permanente fotosamling i New York.

«Virginia at Four».

SALLY MANN (63) sine intime fotografier av egen familie – særlig dem av døtrene – har vært kontroversielle og omdiskuterte i årtier. Tross nakenheten i bildene, som har provosert sterkt i USA, ble hun i 2001 kåret av Time Magazine til Amerikas beste fotograf. I 1988 ga hun ut fotoboken «At Twelve: Portraits of Young Women». Bildene fanger forvirrende følelser og identitetsutvikling hos pubertetsjenter.

Det var først i 1992, da fotosamlingen «Immediate Family» ble utgitt i en 65 siders bok bestående av svart-hvitt-bilder av hennes tre barn – alle under ti år, at både suksessen og kontroversene virkelig tok av. The New York Times omtalte boken som «trolig det mest suksessrike gjennombruddet for noen fotograf i kunsthistorien». Utgivelsen var da utsatt ett år etter advarsler om at Mann kunne bli arrestert. I mellomtiden engasjerte hun en barnepsykolog til å forberede barna på utgivelsen, og for å unngå mobbing sørget hun for at bokhandlere og bibliotek i hjembyen Lexington ikke hadde boken i sitt utvalg eller eksponerte den.

Bildene ble politianmeldt og etterforsket som barneporno både i USA og i Finland, og motivene ble anklaget for å være arrangert under tvang.

«Å selge bilder av nakne barn for profitt er umoralsk», sa TV-evangelisten Pat Robertson. I en artikkel i The Wall Street Journal ble et bilde av Manns da fire år gamle datter Virginia, «Virginia at four», manipulert med svarte sladder over øynene, brystpartiet og skrittet, noe som fikk Mann til å rase på vegne av datteren. Etter å ha sett artikkelen skal hun ha begynt å berøre seg selv på kroppsdelene som var sladdet og spurt moren: «Hva er galt med meg?»

I 2012 kommenterte Sally Mann eksponeringen av barna under et foredrag på Litteraturhuset i Oslo:

«Pedofile kan ha funnet tilfredsstillelse i å se bildene mine av barna mine. Og barna er jo prisgitt de voksnes vurdering. Det er mange ting som jeg har måttet reflektere over. Men når alt kommer til alt; jeg er oppvokst i et varmt miljø hvor det var naturlig å gå naken om sommeren. Gården hvor familien og jeg bor, er skjermet og privat, det har vært helt naturlig å gå rundt naken. Bildene mine er et resultat av hvordan vi lever, og når man vet om denne bakgrunnen, oppleves kanskje ikke bildene så unaturlige heller. Situasjonene er helt dagligdagse og udramatiske, og det blir helt feil å tolke innhold som ikke er der – slik kritikere og utenforstående har en tendens til å gjøre.»

Sally Mann er representert i en rekke av USAs mest anerkjente museer og er æresdoktor ved Corcoran Museum i Washington DC og har fått æresstipend fra The Royal Photographic Society i Storbritannia. Det er laget to dokumentarfilmer om hennes liv og kunst, «Blood Ties» (1994) som ble nominert til Aacademy Awards og «What remains» (2006) som ble nominert til Emmy i 2008. 

Bråvoksen.

DEN ANERKJENTE fotografen Mary Ellen Mark (74) har, foruten å stillsfotografere store Hollywood-produksjoner, spesialisert seg på å fotografere marginaliserte mennesker på siden av det etablerte A4-samfunnet – også barn som lever under slike kår. Bildene er kontrastfylte både i form (ofte svart/hvitt) og innhold og får frem spennet mellom disse barnas uskyld og den påtatte tøffheten de tar til seg fra de voksnes verden. Hun beveger seg i gråsonen mellom fotodokumentar og kunst og har intenst skildret livet blant hjemløse, prostituerte, dopmisbrukere og ensomme – og barns stilling blant disse. Likevel er hun blant dem som ikke har skapt de helt store kontroverser og kan derfor sies å beherske kunsten å balansere på en trygg side av grensen for spekulasjon og utnyttelse av barns uskyld. Mark har mottatt en rekke utmerkelser, hatt separatutstillinger verden over, og bildene hennes er blitt gjengitt i publikasjoner som Life, Rolling Stone, The New Yorker og Vanity Fair.

«Jeg har alltid opplevd at barn og tenåringer ikke er «barn», de er små mennesker. Jeg ser på dem som små mennesker, og enten så liker jeg dem, eller så liker jeg dem ikke», har hun sagt til Bomb Magazine.

11-åring i Playboy.

DEN FRANSKE fotografen Irina Ionesco (79) tok bilder av sin datter Eva frem til 12-årsalderen. Det spesielle var at hun stylet opp jenta i show- og fetisjeffekter og instruerte henne til å posere i en utfordrende, veslevoksen stil – ofte halvnaken. Bilder tatt av jenta da hun var 11, ble solgt til den italienske utgaven av Playboy og gjorde Eva Ionesco til innehaver den tvilsomme rekorden av å være yngste modell noensinne i mannebladet. I 1978 trykte også spanske Penthouse bilder av henne. Hun har også vært på forsiden av det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel. I 1977 ble Ionesco fratatt datteren som deretter vokste opp i fosterhjem. I 1998 ble flere hundre av Ionescos bilder beslaglagt av fransk politi.

Tre ganger har datteren forsøkt å trekke sin mor for retten, og i 2012 ble hun tilkjent en erstatning på 10 000 euro (kravet var 200 000), og moren ble pålagt av fransk rettsvesen å overlevere til datteren negativer og bilder tatt av henne fra hun var fire til 12 år. I retten hevdet morens advokat at bildene bare var et uttrykk for tidsånden i det liberale 1970-tallet, mens datteren hevdet det var porno, og at hun hadde fått ødelagt barndommen og dessuten ikke fått honorar for modelljobben. Eva Ionesco spilte en barnerolle i Roman Polanskis «Leieboeren» (1976), tok siden skuespillerutdanning og har hatt mange teater- og filmroller. I 2011 ble detaljer fra det spesielle mor-datter-forholdet fremstilt i filmen «My Little Princess», som hun selv regisserte.

Kilder: Aftenposten, fotografi.no, The Independent, The Huffington Post, Examiner.com, Museum of Contemporary Photography, Chicago, The Safari Gallery, Smitsonian Magazine, Wikipedia.