Dobbeltmoral og barndom under press.
«Guds eget land.» Slik hyllet min USA-frelste (men ikke spesielt religiøse) kollega sitt favorittreisemål for 25 år siden. Ingen var i tvil om hva han la i det, vi oppfattet USA fremfor alt som frisinnet – og trygt. I dag gir uttrykket helt andre assosiasjoner, som amerikanske kristen- og neokonservative krefter vil hevde fortsatt fanger essensen av USA: Et gudbenådet land med en merkverdig kombinasjon av retten til å eie skytevåpen på den ene siden og fromhet med en angstfylt seksualmoral på den andre, som sentrale grunnpilarer.
Om seksualmoralen er på kollisjonskurs med amerikanernes hyper-kommersielle underholdningsindustri, er de konservative kreftenes om-favnelse av skytevåpen derimot i takt med Hollywoods endeløse strøm av voldsskildringer.
Da datteren min i høst valgte seg Canada fremfor USA som studiested, var det ikke meg imot at hun slapp å bo fire år i et land med 300 millioner skytevåpen i omløp og der 86 mennesker dør som følge av skytevåpen-relatert vold hver dag. Barn helt ned i fireårsalderen sendes på skytetrening for å kunne beskytte seg mot en voksenkultur på ville veier. I løpet av snaue 18 måneder etter skolemassakren i Newtown, Connecticut 14. desember 2012, fant det sted 74 skyteepisoder på skoler og universiteter i USA. Obama kommenterte den hårreisende statistikken slik: «USA er det eneste utviklede landet på kloden der dette skjer.»
Fryktbasert dynamikk. Mens de fleste selvsagt mener barn burde slippe å bekymre seg for våpendesperadoer, er det stor uenighet om hva som bør gjøres for å forhindre det. Den mektige lobbyorganisasjonen National Rifle Association (NRA) leder an i å påvirke opinionen. Bare i år bruker organisasjonen 250 millioner dollar blant annet på fryktbaserte reklamekampanjer.
De verste skoleulykkene omtales nå som «toppen av isfjellet» – et isfjell bestående blant annet av stadig flere ytterliggående våpentilhengere som insisterer på å bære skytevåpen offentlig og synlig, i kirken, butikker, på bar og i skolen. Skudd utløses oftere med begrunnelsen i at man har følt seg truet. Flyplassmyndighetene i USA opplyser at 2014 vil bli et rekordår for reisende som har glemt at de har med seg skytevåpen i håndbagasjen. Det som ligner mest på en epidemi, omtales av våpentilhengerne som frihet.
Beskyttelse av liv er et kronargument for kristenkonservative – som samtidig ivrer for retten til å bære våpen. Spørsmålet blir dermed om 300 millioner skytevåpen, en utvidet rett til å bære dem offentlig og mangelfull bakgrunnssjekk beskytter liv – eller setter dem i fare. Holdningen som brer om seg ligner denne fra en våpenliberal katolikk:
«I need a crucifix to save my soul, and a gun to save my ass».
I løpet av bare 14 år, fra 1999 til 2013, har det skjedd et betydelig skifte i amerikaneres begrunnelse for hvorfor de vil eie skytevåpen. Mens 26 prosent i 1999 uttalte at det var for personlig beskyttelse, oppga hele 45 prosent denne begrunnelsen i 2013. 21. desember 2012, syv dager etter Newtown-massakren, registrerte FBI det største antall enkeltkjøp av skytevåpen sammenlignet med noen annen dag tidligere. Fra politisk hold kom det signaler om innstramninger i våpenlovgivningen, men det fikk aldri gjennomslag. Før høstens mellomvalg i USA er det få kandidater som tar opp det betente temaet, og de som gjør det, er i hovedsak mot innstramninger.
Hollywood-linken. Interessant nok er Harvey Weinstein – en av Hollywoods mest aktive produsenter av voldsfilmer (fire av dem er på CNNs liste over Hollywoods 20 mest voldelige filmer, blant annet «Rambo» og «Kill Bill») – en uttalt tilhenger av våpenkontroll. Etter Newton-massakren i 2012 tok han til orde for å se på relasjonen mellom filmatisk og virkelig vold, og innrømmet at det kunne være en forbindelse mellom de to.
Burgers and Bullets – skyteklubben i Nevada der en ni år gammel jente 25. august ved et uhell skjøt og drepte skytelæreren sin med et Uzi-våpen – reklamerer med muligheten for å prøve og la seg avfotografere med våpnene brukt i filmer som «Rambo» og «Terminator».
Dersom produsent Weinstein skal ha tro på at hans varslede film om NRAs metoder med Meryl Streep i hovedrollen vil kunne «tvinge organisasjonen i kne», vil han ironisk nok også måtte vedkjenne seg voldsfilmens påvirkningskraft. Skolemassakrer eller dramatisk kriminalitetsstatistikk ser i hvert fall ikke ut til å påvirke hverken opinion eller myndigheter til innstramninger. I mellomtiden ser amerikaneres våpen- besettelse og fryktkultur ut til bare å øke.
Den lindres neppe av oppfordringene om å investere i et våpen fremfor å ringe nødnummeret 911.
Tine Skarland, redaktør.
