Alt har en begynnelse og en ende. Et dødsfall er selvsagt enden for den som går bort, men for de etterlatte kan det være begynnelsen på noe nytt. Arveoppgjør kan forandre folk.

I «Alt skal bort», som hadde kinopremiere 14. mars, samles tre voksne søsken for å tømme barndomshjemmet. Slike dugnader kan bli krevende affærer, der sorgen får selskap av andre vanskelige følelser. Uavklarte problemstillinger og ubesvarte spørsmål får ny aktualitet, og glemte konflikter blusser opp igjen. Når foreldrene er borte, kan også dynamikken i søskenflokken endre seg.

Det ulmer mye gravalvor i dette terrenget, men Arild Østin Ommundsens dramakomedie omtales som «Norges første dødsbo-feelgood».

Regissøren har skrevet manus sammen med ektefellen Silje Salomonsen. Hun har også den ene hovedrollen, som det pliktoppfyllende eldstebarnet Ellen. Brødrene hennes, Amund og Carl-Olav, blir spilt av Tomas Alf Larsen og Torbjørn Berglund Eriksen.

De har mistet faren, som var en anerkjent komponist, og han har etterlatt seg et hus stint med innbo og minner. Ryddejobben blir ikke enklere av at moren deres, Elisabeth (Liv Bernhoft Osa), kommer inn i bildet igjen. Hun forlot dem da de var barn og har sine egne motiver med gjensynet.

Hemmeligheter og mysterier

Premisset i «Alt skal bort» er lett gjenkjennelig fra andre dødsfall-filmer, for eksempel «This is where I leave you» (2014). Der er antall etterlatte søsken fire, og moren – den nybakte enken – har en lei tendens til å fortelle for mye, for detaljert, om familieforholdene. Hun spilles av Jane Fonda, mens søskenkvartetten gestaltes av Jason Bateman, Tina Fey, Adam Driver og Corey Stoll.

Å bli arving kan selvsagt handle om mye mer enn bearbeiding av søskenforhold. Det kan bety at du får ta del i en hemmelighet, eller konfronteres med et mysterium. Du kan bli overrakt en oppgave, eller få anledning til å realisere en drøm. Det kan medføre en ny livsstil, en statusendring, innlede en konflikt eller sette deg i fare.

I «Knives Out» (2019) går bestselgerforfatteren Harlan Thrombey (Christopher Plummer) bort under temmelig mistenkelige omstendigheter. Da testamentet leses opp, viser det seg at gamlingen har snytt samtlige forventningsfulle familiemedlemmer og ført opp sykepleieren Marta Cabrera (Ana de Armas) som enearving til formuen. Samtidig har en anonym oppdragsgiver leid inn privatdetektiven Benoit Blanc (Daniel Craig) til å løse mysteriet. Handlingen er en skrudd pastisj over typiske Agatha Christie-intriger.

«Cookies hemmelighet» (1999) er laget med et litt annet lynne. Mesterregissøren Robert Altmans drama om enken Jewel Mae «Cookie» Orcutt (Patricia Neal) er en vittig og innsiktsfull skildring av hva familie og nærmiljø tenker, tror og (ikke minst) gjør i kjølvannet av hennes selvmord. Skuespiller­ensemblet anføres av Glenn Close, Julianne Moore, Liv Tyler og Chris O'Donnell.

Radarparet James Ivory (regi) og Ismail Merchant (produsent) gjorde erkebritiske periodedramaer, med kremen av britiske skuespillere, til sin spesialdistanse. Særlig med filmene som bygde på E.M. Forsters romaner. En av disse var «Howard's End» (1992).

Her blir en litt for impulsiv forlovelse mellom Helen Schlegel (Helena Bonham Carter) og Paul Wilcox (Joseph Bennett) avlyst.

Noen måneder senere fører et tilfeldig møte mellom Helens søster, Margaret (Emma Thompson), og Pauls mor, Ruth (Vanessa Redgrave), til at et nært vennskap oppstår. Ruth er imidlertid alvorlig syk, og på dødsleiet gjør hun sin yngre venninne til arving av landstedet Howard's End. Margaret blir ikke informert om dette, siden Wilcox-familien brenner testamentet. Men så viser det seg at enkemannen, Henry (Anthony Hopkins), fatter romantisk interesse for henne.

Juridiske spesifikasjoner

I «Rain Man» (1988) møter vi en frustrert arving. Charlie Babbitt (Tom Cruise) får vite at millionene etter faren går til en bror som Charlie har vært uvitende om. Raymond (Dustin Hoffman) viser seg å være autistisk savant. Charlie forsøker å bli verge, slik at han kan disponere over formuen. Når dette mislykkes, mer eller mindre bortfører han Raymond.

Selve klassikeren i øvelsen «testamente med spesielle krav» er nok «Brewsters millioner», en fortelling som er filmatisert intet mindre enn 15 eller 16 ganger (avhengig av hva man anser å være en adapsjon). Den er produsert i kinesisk, indisk, brasiliansk og malayisk variant, men mest kjent er nok den amerikanske 1985-versjonen, med Richard Pryor i hovedrollen.

Monty Brewster har utsikt til å få 300 millioner dollar etter sin avdøde onkel, men det krever at han bruker opp 30 millioner i løpet av 30 dager. Og ikke tro at det bare er å donere bort pengene eller bruke dem opp på luksusvarer! Det følger nøye formulerte, intrikate regler med i testamentet, som gjør oppgaven til en vrien prøvelse for Brewster.

Trusler og forpliktelser

Den som uventet arver en formue, bør likevel passe på. Svindlere, banditter og fæle folk har deg i sikte! Bare spør de mindreårige Baudelaire-søsknene i den svarte komedien «Lemony Snicket: En serie uheldige hendelser» (2004). Etter at en mystisk brann gjør trespannet foreldreløse, går formynderansvaret over til en fjern slektning – den ytterst suspekte grev Olaf (Jim Carrey). Heretter må Baudelaire-barna se opp for den ene dødsfellen etter den andre, og uansett hvor og til hvem de rømmer, følger Olaf etter.

Livet kan bli farlig selv for den som gir fra seg arven på forskudd. Shakespeares tragedie «Kong Lear» handler om en grånende hersker som vil trekke seg tilbake. Han deler opp riket i tre deler – én til hver av døtrene. Den yngste av dem, Cordelia, kritiserer avgjørelsen og straffes. Regan og Goneril derimot takker ja. Bare gradvis innser Lear feilgrepet han har gjort: Nå er han i praksis maktesløs, og døtrene følger sine egne agendaer. Snart er han en uønsket gjest.

Akira Kurosawas «Ran» (1985) er en av de beste filmadapsjonene av stykket. Her er handlingen flyttet til 1500-tallets Japan, hvor herskeren er en krigsherre ved navn Hidetora (Tatsuya Nakadai) og arvingene er tre sønner.

Samme år sendte vårt eget Fjernsynsteatret en miniserie av «Kong Lear», med Knut Wigert i tittelrollen og Per Bronken i regi­stolen.

Den ligger ute i NRK-spilleren og har i skrivende stund en rating på 7,4 hos Imdb.com.

Et annet viktig stikkord i denne sammenhengen, selv om det jevnlig glemmes bort, er plikt.

I den danske filmen «Arven» (2003) forventer slekten at Christoffer (Ulrich Thomsen) tar ansvaret for å drive familiens stålverk videre etter farens selvmord. Han vil helst slippe, men føler seg forpliktet til å forvalte arven, særlig etter at moren Annelise (Ghita Nørby) legger press på ham.

Det blir ingen dans på roser. Verket sliter med lønnsomheten. Kravene som følger med den nye posisjonen, skal gradvis forandre Christoffers livsstil, verdisyn og personlighet. Denne arven krever sitt.

Nedarvet skjebne

Fokuset blir fort festet på penger, eiendom, kongeriker og andre materielle verdier, men arv manifesterer seg også i kroppslig og kognitiv form. Noen vil kanskje også inkludere en metafysisk dimensjon? (Det lar seg gjøre i fiksjonens verden.) De to siste stikkordene er gener og forbannelser – eller skjebne om du vil.

«Take Shelter» (2011) byr på en sterk rolleprestasjon av Michael Shannon. Han spiller Curtis LaForche, som plages av mareritt og hallusinasjoner om truende katastrofer. Dette gjør ham besatt av tanken på å bygge et tilfluktsrom for familien, selv om ingen rundt ham egentlig ser behovet. Samtidig bekymrer han seg for sin egen mentale helse. Er han egentlig i ferd med å utvikle paranoid schizofreni? Moren hans har denne diagnosen, og nå er Curtis nådd samme alder som da hun fikk sykdommen.

Det er uhyggelige utsikter, og arvens mørke sider har alltid vært et populært tema i grøssersjangeren. Resultatet kan ofte bli unødvendig banalt, som i «familie arver hjemsøkt hus» for n-te gang. Andre forsøk har bidratt til å fornye sjangeren. Ari Asters «Hereditary» (2018) er en psykologisk grøsser som klarer det.

Toni Collette spiller miniatyrkunstneren Annie, som akkurat har mistet moren og forbauses av det store oppmøtet i begravelsen. Senere blir graven skjendet, noe ektemannen Steve (Gabriel Byrne) velger å holde skjult for Annie.

Likevel, et langsomt crescendo av uhyggelige hendelser og oppdagelser er på vei. De antyder at Annies familie gjennom flere slektsledd har vært intimt forbundet med okkulte krefter.

Heldigvis er de fleste arveoppgjør mer prosaiske enn dette.

Foto: Norsk Filmdistr., Warner Bros. Pictures, Nordisk Film Distr., United Artists, Universal Pictures, Paramount, Rialto Pictures

Her ser du filmene

«Alt skal bort» (Regi: Arild Østin Ommundsen, 2025): Kinopremiere 14. mars.

«This Is Where I Leave You» (Regi: Shawn Levy, 2014): Google Play, Apple TV, Rakuten TV, Viaplay, Youtube.

«Knives Out» (Regi: Rian Johnson, 2019): Apple TV, Blockbust-er, Max, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play, Vega hjemmekino, Viaplay.

«Cookies hemmelighet» («Cookie's Fortune». Regi: Robert Altman, 1999): Import-DVD og Blu-ray.

«Howard's End» (Regi: James Ivory, 1992): Apple TV, Block-buster, Filmoteket, SF Anytime, Telia Play, Viaplay.

«Rain Man» (Regi: Barry Levinson, 1988): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, 2 Play.

«Brewsters millioner» («Brewster's Millions». Regi: Walter Hill, 1985): Apple TV, Blockbuster, SF Anytime, Sky Showtime, Telia Play.

«Lemony Snicket: En serie uheldige hendelser» («Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events». Regi: Brad Silberling, 2004): Apple TV, Blockbuster, Prime Video, SF Anytime, Telia Play, 2 Play.

«Ran» (Regi: Akira Kurosawa, 1985): Youtube, låne-DVD på bibsok.no, import-DVD og Blu-ray.

Fjernsynsteatret: «Kong Lear» (Regi: Per Bronken, 1985): tv.nrk.no.

«Arven» (Regi: Per Fly, 2003): SF Anytime, Telia Play, 2 Play.

«Take Shelter» (Regi: Jeff Nichols, 2011): Blockbuster, Filmoteket, Rakuten TV, SF Anytime.

«Hereditary» (Regi: Ari Aster, 2018): Blockbuster, Prime Video, Rakuten TV, SF Anytime, Telia Play, 2 Play, Vega hjemmekino.

Du kan også søke her: filmweb.no/streamingguide