For ett år siden spurte den svenske influenseren Saskia Cort sine følgere på Tiktok om de kunne gjøre henne en tjeneste: Spør mennene i deres liv om hva de tenker på når de lar tankene fare.

Saskia hadde akkurat begynt å date menn og ville forstå dem bedre. Til hennes overraskelse gikk mange av svarene som følger: Jeg tenker på Romerriket.

Merkelig, syntes alle damene, for de hadde jo aldri noensinne hørt mennene snakke om dette. Kvinner verden over begynte så å filme sine kjærester, brødre og fedre mens de stilte dem ett spørsmål: Hvor ofte tenker du på Romerriket?

Etter et par måneder hadde emneknaggen #romanempire over to milliarder visninger, og en undersøkelse foretatt av analysebyrået Yougov viste at 8 prosent av amerikanske menn over 18 år tenker på disse tingene nesten hver dag, mens 20 prosent tenker på Cæsar & co. et par ganger månedlig. Norstat har kommet frem til lignende tall her i Norge.

Men hvorfor skal vi gidde å tenke på ting som skjedde for to tusen år siden? Hva har romerne å gjøre med vår verden av i dag?

Blikking à la romana

Vel. Neste gang du viser fingeren til noen på motorveien, kan du tenke på at dette er en flere tusen år lang romersk tradisjon. I antikkens Roma ble denne utstrakte langfingeren brukt som mottrekk mot det italienerne kaller malocchio.

På norsk har vi lenge brukt betegnelsen det onde øye, men nye generasjoner kaller det for blikking. Å kaste forbannelser over andre var forbudt ved lov hos romerne. Et stygt blikk, eller en amulett som representerte det samme, kunne føre til alt fra dårlige avlinger til sykdom. Så dersom naboen din blikket deg, gjaldt det å dra opp en langfinger eller to som skjold mot forbannelsen.

Romerne har dermed gitt oss en av de mest populære turistattraksjonene i Italia: Italienernes gestikulering. Når du skulle tale til et par tusen mennesker uten mikrofon på Forum Romanum, ville det være en fordel å kunne underbygge budskapet med litt kroppsspråk.

En av disse gestene har nylig fått sin egen emoji. Du vet, gesten hvor du samler fingertuppene og rister hånda opp og ned. Betydningen av det oversettes til: Hva faen snakker du om?

En lite stoisk stoiker

«Jeg hater at jeg i det hele tatt har hørsel», skrev den stoiske filosofen Seneca i et lite stoisk øyeblikk. Roma var verdens første millionby. Å irritere seg over storbyens bråk er også en arv vi har fra romerne.

Seneca bodde rett ved siden av byens største badehus, og bråket derfra gjorde det vanskelig å jobbe. Han hisset seg opp over menn som «latet som» de løftet tunge vekter og deres voldsomme stønning. Og så var det alt ståket fra «han som elsker å høre ekkoet av sin egen stemme» i dusjen.

Og sist, men ikke minst: «hårnapperen som med sin skjærende stemme roper ut sine tilbud, og som kun holder kjeft når han konsentrerer seg om å nappe hår fra armhulene til sine ofre, som selvsagt skriker».

Den (lite) stoiske filosofen Seneca

Men hvorfor tenker menn på Romerriket?

En av de tingene eksperter har trukket frem som en mulig grunn til at menn i dag tenker på denne tiden, er nettopp stoisk filosofi. I en tid som preges av uro og usikkerhet, så har stoisismen, som preker sinnsro og fasthet, forståelig nok stor appell.

Filosofkeiseren Marcus Aurelius har plutselig begynt å selge bøker til et publikum utenfor universitetsmiljøer igjen, med kjente stoiske aforismer av typen «vårt liv er det tankene våre gjør det til».

Det var lett for Marcus å si. Han var verdens mektigste mann og var rusa på opium hele tiden. Kan det være at han var så stoisk fordi han hele tiden var høy? Husk på det neste gang feeden din fylles opp av fraser fra hans penn.

«Dersom en far selger sin sønn ...»

Hender det at du tenker på at 30-dagersfristen, altså perioden som må overstiges før du kan kreve forsinkelsesrenter fra en part som skylder deg penger, stammer fra den aller første romerske loven? Du tenker ikke så ofte på det, nei. Ikke jeg heller. Det får være grenser. Men dette er i dag en EU-standard, og vi finner den faktisk igjen i de romerske tolvtavlelovene, skrevet rundt år 450 f.Kr. Dette var den aller første skriftlige loven romerne laget.

«Dersom en far selger sin sønn til slaveri tre ganger, skal sønnen slippes fri fra faren», er blant reglene vi finner i den. Romerne lovfestet allerede den gang prinsipper som skulle bli med oss videre. Den dag i dag kan du fortsatt gjøre som du vil med de grenene på naboens trær som stikker over på din eiendom, og du har fortsatt krav på rettssak før du dømmes til straff.

Men det er nok greit at vi ikke har beholdt straffemetoden for ikke å betale innen 30 dager. «Dersom skyldneren ikke betaler, kan kreditoren binde ham fast med lenker som veier mer enn ham selv (...) og dersom skyldneren ikke kan brødfø seg selv mens hans kropp holdes i pant, skal kreditoren gi ham en halv kilo grøt daglig».

Dersom et kompromiss ikke var inngått etter 60 dagers fangenskap, kunne skyldneren selges til slaveri. At vi ikke har beholdt denne ordningen, er et bevis på at sivilisasjonen faktisk går fremover.

Alternativt må du huse en fyr som skylder deg penger, i kjellerboden din og koke grøt til ham hver dag i to måneder, før du må styre med å legge ham ut til salgs på finn.no.

Det tenker jeg høres utrolig urettferdig ut.

Om artikkelforfatteren: Magnus Helgerud er idéhistoriker, forfatter og fast spaltist i Aftenposten Innsikt. Under denne vignetten kobler han egne erfaringer og observa-sjoner til kulturhistorie
og forskning. Han er i høst aktuell med boken 100 ting jeg tenker på når jeg tenker på Romerriket» (Aschehoug, 2024).