«Kassebil-boerne»
Bob Wells er en mann med flere titler. Han er forfatter og et nettfenomen med egen Youtube-kanal, men først og fremst kaller han seg «vandweller» (sammensatt av ‘van’ og ‘dweller’, altså «en som bor i kassebilen»). Wells er sågar inspirasjonskilden til en hel subkultur av «vandwellers», folk som sverger til et moderne nomadeliv og gjerne camper sammen.
Miljøet vokste for alvor frem i kjølvannet av finanskrisen anno 2011, og ble skildret av journalisten Jessica Bruder i dokumentarboken «Nomadland: Surviving America in the Twenty-First Century» (2017).
Den danner grunnlaget for Chloé Zhaos drama «Nomadland», hvor Bob Wells og flere andre «vandwellers» spiller seg selv. Hovedrollen fylles imidlertid av Frances McDormand. Hun gestalter Fern, en enke som blir arbeidsledig da resesjonen stenger fabrikken hvor hun har jobbet i årevis. Etter å ha solgt brorparten av hva hun eier, legger hun av sted i bilen, på jakt etter nye eller sporadiske jobbmuligheter. Ganske snart kommer hun i kontakt med «vandweller»-miljøet. «Nomadland» er nominert til seks Oscar i 2021.
Omflakkende helter
Ved første øyekast er det tilsynelatende noe særegent amerikansk ved dette. Det er lett å trekke tråder tilbake til frontier-mentaliteten og slagordet «Go west!», eller peke på at den erkeamerikanske bilkulturen kan spille på lag med en moderne nomadetilværelse. Men arketypen i dette dramaet – omstreiferen – er langt mer universell. Det samme gjelder livsstilen, som hyppig er blitt romantisert – både som helteskikkelse og komediefigur.
Den første varianten er rendyrket i form av middelalderens litterære rollemodell «Den vandrende ridder», som flakket omkring på jakt etter bragder. Han gjennomgikk senere et lite hamskifte og fant seg godt til rette i filmalderen, særlig innenfor western- og actionsjangeren. George Stevens «Shane» (1953) definerte hvordan filmfortellinger med slike figurer skulle disponeres. Og siden da er variasjoner av «mann-med-fortid rir inn i ny by» fortalt tusenvis av ganger.
Disse handlekraftige og voldskompetente typene er ytterliggående eksempler på Den romantiske helten, som i mer allmenn forstand utmerker seg ved at han lever utenfor eller i utkanten av det etablerte samfunnet. (Les mer om dette i «Helt på utsiden» i januarutgaven av Innsikt fra 2012.) Men allerede ridderne måtte finne seg i å bli parodiert, noe Miguel de Cervantes sørget for med «Don Quijote» (1605 og 1615).
Romantiserte vagabonder
Den mer ydmyke lavstatusutgaven av omstreiferen – vagabonden – er likevel også blitt romantisert, som en representant for «det frie livet». I realiteten er nok dette et hardt liv, både før og nå, men myten kunne overleve når den ble presentert i komedieform. Charlie Chaplin bygde omtrent hele karrieren sin rundt «The Tramp», og var ikke akkurat fremmed for en lykkelig slutt.
Vincent Vega (John Travolta) satte beske, men ærlige ord på det i Quentin Tarantinos «Pulp Fiction» (1994). Da makkeren Jules Winnfield (Samuel L. Jackson) annonserer at han gir opp gangsterlivet for å «vandre på jorden», repliserer Vincent spontant: «Du har tenkt å bli en boms! Om du ikke har en jobb, et hjem og penger, så er det alt du er.» I virkelighetens verden er antagelig fortellingen om «The Tramp» hyppigere en tragedie enn en komedie.
En nomadetilværelse krever tross alt en god del robusthet og spesielle ferdigheter. Man må ironisk nok være temmelig ressurssterk for å takle en omstreifende livsstil uten fast bolig og forutsigbar hverdag.
Eventyret har sin pris.
Åtte andre filmer om hva det innebærer å ta landeveien fatt
«LA STRADA»
(Regi: Federico Fellini, 1954) Tilgjengelig på The Criterion Channel og DVD
Tittelen betyr «landeveien», og den blir da også et dominerende innslag i tilværelsen for fattigjenta Gelsomina (Giulietta Masina) etter at moren hennes selger sin litt enfoldige datter for 10 000 lire. Kjøperen, Zampanò (Anthony Quinn), dro året før av gårde med Gelsominas søster, Rosa, men hun er død, og han trenger en ny assistent. Zampanò livnærer seg som gjøglende muskelmann, og Gelsomina erfarer snart at han er en bøllete og brutal type som krever mer av henne enn ren assistanse under forestillingene. Det skal likevel vise seg at den stille og engleaktige klovnejenta har en egen evne til å mestre prøvelsene, og etter en stund gjør hun opprør – ved å velge sin egen vei videre.
«La Strada» var Fellinis internasjonale gjennombrudd som filmskaper, og siden Masina også var hans kone, er det blitt gjort mange forsøk på å tolke handlingen i lys av deres ekteskapelige forhold.
«EASY RIDER»
(1969, Regi: Dennis Hopper) Tilgjengelig på Blockbuster, Canal Digital, SF Anytime og Telia Play
Hvis man skal plukke ut én tittel som assosieres med fritt og motorisert landeveisliv i Amerika, er det vrient å overse «Easy Rider». Filmens status er intimt forbundet med hippietidens gjennombrudd og feiringen av nye former for alternative livsvalg, og den la utvilsomt en ny ferniss på mytologiseringen av det moderne nomadelivet.
Spenningsforholdet mellom de kokainsmuglende motorsyklistene og de fast-boende på plassene de besøker er et sentralt tema, og utgjør hovedkonflikten i dramaet. Den gis en filosofisk fortolkning i nøkkelreplikken til den drikkfeldige småbyadvokaten George Hanson (Jack Nicholson), da han sier til Wyatt (Peter Fonda) og Billy (Dennis Hopper): «De er ikke redde for dere. De er redde for hva dere representerer. (...) frie individer.»
Her hører vi tidsånden av 1969 tale ufiltrert.
«SCARECROW»
(1973, Regi: Jerry Schatzberg) Tilgjengelig på Itunes
Dette er en sørgelig oversett taper-fortelling fra Hollywoods gylne 70-tall, hvor to vagabonder – eksfangen Max Millan (Gene Hackman) og den avdankede sjømannen Francis Lionel Delbuchi (Al Pacino) – forsøker å komme seg fra California til Pittsburgh. Målet er å ta over driften av en bilvask. Men først må de innom Detroit, hvor Francis vil forsøke å reparere forholdet til kona Annie (Penelope Allen).
Fullt så enkel skal likevel ikke ferden bli. Allerede i Denver pådrar tospannet seg en måneds fengselsdom.
Hackman utpekte senere «Scarecrow» som sin personlige favorittfilm fra egen skuespillerkarriere, mens Pacino har omtalt filmens manuskript som det beste han noensinne har fått tilsendt.
Som en del av rolleforberedelsene kledde begge seg ut som tiggere og forsøkte å haike gjennom California.
«EMPEROR OF THE NORTH POLE»
(Regi: Robert Aldrich, 1973) Tilgjengelig på DVD
Jernbanen har også en plass innen landstryker-folkloren. Den lokket med transport over lange avstander for den som klarte å snike seg om bord. Blindpassasjerer er imidlertid sjelden populære, så man måtte regne med mottiltak.
I denne brutale dramakomedien, som utspiller seg under depresjonen på 1930-tallet, følger vi en katt-og-mus-lek mellom to landstrykere og en særs iherdig konduktør. Sistnevnte heter Shack (Ernest Borgnine) og tyr gjerne til sadistiske metoder for å røyke ut og kvitte seg med snylterne. Opportunistene som våger seg om bord toget hans, er omstreiferlegenden A-No.-1 (Lee Marvin) og den yngre Cigaret (Keith Carradine).
Filmen er løst basert på tre bøker av Jack London, som selv hadde erfaring fra landstrykerlivet: «The Road» (1907), «The Trail of the Tramp» (1913) og «From Coast to Coast with Jack London» (1917).
«VAGABOND»
(«Sans toit ni loi». Regi: Agnès Varda, 1985) Tilgjengelig på The Criterion Channel
Agnès Vardas usentimentale rekapitulering av de siste ukene i livet til landstrykeren Mona (Sandrine Bonnaire) begynner der det til slutt endte for henne; som et frossent lik i en grøft. Deretter nøster filmen opp trådene om hvem hun var og hvordan livet hennes artet seg – noe den gjør ved å blande dramatiserte scener med liksom-dokumentariske intervjuer med folk som kjente den avdøde.
De medvirkende er stort sett ikke-profesjonelle skuespillere. Samtidig forblir enkelte hendelser diffust forklart, noe som tvinger publikum til å dikte med i hva egentlig skjedde.
Resultatet er en av de sterkeste filmene i karrieren til Varda, og hovedrolleinnehaver Bonnaire ble tildelt Césarprisen for beste kvinnelige skuespiller. Over en million franskmenn så filmen på kino i premiereåret, og den er fortsatt en filmklubb- og cinematek-favoritt i mange land.
«MY OWN PRIVATE IDAHO»
(Regi: Gus Van Sant, 1991) Tilgjengelig på Blockbuster, Canal Digital, Itunes, SF Anytime og Telia Play
Det lages ikke så ofte film om mannlige prostituerte, og enda færre om narkoleptiske homofile prostituerte. Mike Waters (River Phoenix) kan imidlertid krysse av i alle boksene.
«My Own Private Idaho» starter med at han har en narkoleptisk episode, hvor han sovner langs en motorvei. Mike driver ellers rundt sammen med Scott (Keanu Reeves), fra delstat til delstat, mens han forsøker å spore opp sin biologiske mor.
I motsetning til Mike har Scott en åpen utvei fra denne tilværelsen. Han kommer egentlig fra en velstående familie, og har bare tenkt å streife omkring inntil faren hans dør.
De to rollefigurene er delvis basert på – og oppkalt etter – to gateprostituerte som regissør Gus Van Sant traff da han skrev på filmmanuset. En av dem med-virker som statist i en kaféscene.
«ON THE ROAD»
(Regi: Walter Salles, 2012) Tilgjengelig på Blockbuster, Canal Digital, Itunes, SF Anytime og Telia Play
Ambisjonen om å filmatisere Jack Kerouacs roman «På kjøret» oppsto allerede i 1957, da forfatteren selv ønsket å dele de to hovedrollene med Marlon Brando. I stedet måtte det gå over 50 år før beatgenerasjonens kultbok ble adaptert til levende bilder.
Handlingen begynner i New York anno 1947. Forfatterspiren Sal Paradise (Sam Riley) har akkurat gravlagt sin far og er preget av sorg. Men da han blir kjent med kjæresteparet Dean Moriarty (Garrett Hedlund) og Marylou (Kristen Stewart), følger livsbejaende nye impulser med på lasset. Etter en tenkepause legger Sal ut på veien, i retning Denver og de nye vennene.
Snart handler det meste om rus, sanselige opplevelser og seksuelle erfaringer, samt rastløs reisevirksomhet på kryss og tvers av det nordamerikanske kontinentet. Men evner Sal å skrive en roman?
«AMERICAN HONEY»
(Regi: Andrea Arnold, 2016) Blockbuster, Canal Digital, Itunes, SF Anytime, Telia Play og Viaplay
Livet i Muskogee i Oklahoma er bare sorgen for tenåringsjenta Star (Sasha Lane). Hun må ta seg av to barn som ikke er hennes egne, mens hun passer seg for sin alkoholiserte far – som er overgriper. Moren er allerede død, etter en overdose metamfetamin.
Så dukker muligheten for en annerledes hverdag opp, i form av en gjeng omreis-ende magasinselgere omtrent på hennes egen alder. En av guttene i følget, Jake (Shia LaBeouf), spør om hun ikke vil ta seg jobb i teamet deres, og neste dag rømmer hun hjemmefra.
Selgerlivet viser seg snart å være en salig blanding av ustabile kjærlighets-forhold, ydmykelser, prestasjonspress, svindel og utagerende festing. Det største lyspunktet er tilsynelatende Jake, selv om han er en tyv.
«American Honey» vant juryprisen under filmfestivalen i Cannes.
Foto: WARNER BROS, COLUMBIA PICTURES, 20TH CENTURY FOX, NEW LINE, TURN KEY FILMS, HOLLY HORNER