Den legendariske nettavisgründeren Knut Ivar Skeid uttalte i 1999 at papiravisene ville være døde 20 år senere. Hvordan kunne han ta så feil, og samtidig ha så rett?

Mediebarometeret til Statistisk sentralbyrå viste at fire av fem nordmenn leste papiravis ved årtusenskiftet, mens man ennå ikke hadde startet å telle de rene nettavisene. I dag leser bare én av fem nordmenn papiravis, mens nettavisene har tatt over.

I en av Ernest Hemingways romaner blir en figur spurt hvordan han gikk konkurs. Først langsomt, så plutselig, var svaret. Og dét er ganske dekkende for papiravisene. Leserne døde ut i den ene enden, mens påfyllet av unge ikke kom. Til slutt faller distribusjonen sammen, papiravisene kutter antall avisdager, og formatet er i en negativ dødsspiral.

Teknologer undervurderer tiden

Knut Ivar Skeid, som startet Nettavisen i 1997, pekte i riktig retning, men bommet på tidsangivelsen. I likhet med andre teknologer undervurderte han at ting tar tid, mens folk flest undervurderer hvor omfattende teknologiske endringer blir – bare tenk på nettbanker og elbiler.

Teknologen forstår at det er lite bærekraftig å hugge trær, koke cellulose, produsere papir, trykke aviser og distribuere hundrevis av tonn med papir for å spre ord og bilder.

Men teknologen undervurderer lesevaner og leselyst, og glemmer at avislesing handler om vaner og et kjent format som har en begynnelse og en slutt, og en tydelig prioritering av hva som er viktig og mindre viktig.

Leserne vil ha nyhetene når de skjer

I dag er Nettavisen eid av Amedia-konsernet, som var en tradisjonell avisutgiver. I likhet med Aftenposten (som eies av konkurrerende Schibsted) er et stort flertall av abonnentene konvertert fra papir til nett.

Ingen venter på papiravisen mandag for å lese hvordan fotballkampen gikk på søndag. Vi forlanger nyhetene når de skjer.

I begynnelsen av februar kom nyheten om at Aftenposten Aften gjenoppstår som elektronisk avis, og omtrent samtidig lanserte Nettavisen sin e-avis.

Det er en triumf for leserne fordi det tar brukernes ønsker og behov på alvor. De ønsker ikke bare nyhetene når de skjer, men også et redigert nyhetsbilde som skiller det viktige fra det uviktige, og som setter det fragmenterte i et system.

Ideen unnfanget på Sydpolen

Ideen til Nettavisen ble unnfanget av gründeren Odd Harald Hauge (som senere ble økonomiredaktør i Aftenposten) da han var på Sydpolen i 1994, og hadde gått flere måneder på ski mens Norge hadde gjennomført en EU-avstemning.

Amerikanerne som drev basen var ikke spesielt interessert i norsk EU-debatt, men de hadde den militære forløperen til vårt internett. Og slik fikk Hauge nyhetene om Norges nei. Slik ble tanken sådd for et globalt redaksjonelt produkt som kunne distribuere nyheter på øyeblikket.

Fra starten var nettet så tregt at tekst var det eneste som kunne leveres hurtig. Så kom bilder, og etter hvert video og lyd. Dermed ble også nettavisene etterlignere av papiravisformatet med typografiske hjelpemidler som titler, ingresser, bilder og bildetekster, og brødtekst.

I dag står innholdsformidlerne mye friere til å bruke kjappe videoformater (Tiktok) eller å spre nyhetene virtuelt gjennom sosiale nettverk. Dermed har de også kunnet svare på publikums ønsker om hurtighet og visuelle impulser.

Som konsekvens har det oppstått en kløft mellom unge brukere av mobiler og sosiale medier, og de gamle avisleserne som foretrekker sitt kjente format.

Hvor går vi herfra?

Det er ingen dristig spådom at distribusjonen av papiraviser etter hvert bryter sammen, og at kostnadene blir utålelige når antallet som skal spleise på avisbud, faller.

Det blir som i Ernest Hemingways roman. Systemet bryter sammen, først langsomt, så plutselig. Når posten kommer to til tre dager i uken, og på ulike dager, så faller dagsavisenes utgivermodell sammen. Tilbake står de lojale leserne med bare skjegget i postkassen.

Aftenposten velger klokt nok å gjeninnføre Aftenposten Aften digitalt, slik at avisen nå får to redigerte utgaver i døgnet.

I Amedia erstattes papirutgaver med e-aviser, mens to rene digitale aviser – Nettavisen og KRS Avisen Kristiansand – overrasket mange med å gi ut e-avis.

Dette er svar på brukernes ønsker om å få redaktørstyrte medier som er redigert – det vil si at noen har tatt styring over nyhetsstrømmen og prioritert hva som er viktig, stort og varig – fremfor det som er kjapt og midlertidig.