Mange synes den er litt traust og kjedelig, og vi nordmenn spiser mindre av den enn før, men poteten er i realiteten en stjerne blant matvarene.
Knollen er såpass rik på viktige næringsstoffer at den revolusjonerte matsikkerheten for Europas bondebefolkning da den ble introdusert på kontinentet. Bedre krisekost finnes knapt. I tillegg er den lett å dyrke og kommer i nok varianter til at spiseopplevelsen ikke trenger å bli monoton. Dessuten – som man pleier å si – «passer den til alt». Dette er grunnene til at potet er verdens fjerde viktigste matvare, målt i produksjonsvolum, etter mais, ris og hvete.
Nå viser det seg attpåtil at potet kan skilte med et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med «rivalene».
Soleklart best ...
I juli ble ferske forskningsresultater presentert for de drøyt 300 deltagerne som hadde kommet til Fornebu for en internasjonal potetkonferanse. Samlingen var i regi av European Association for Potato Research (EARP), og Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) sto som vertskap.
Her kunne en gruppe tyske forskere fra Georg-August-Universität Göttingen legge frem sitt nye funn. Etter å ha saumfart ti ulike livsløpsstudier for noen av verdens viktigste matplanter, kom konklusjonen svært godt ut for potetens del.
«Når hele produksjonen, med innsatsvarer, jord, gjødsling, dyrking og transport regnes med, er potet den mest klimavennlige matvaren du kan sette på middagsbordet. Utslippene av klimagasser er i gjennomsnitt på rundt halvparten av utslippene ved dyrking av mais, ris eller hvete», refererer Nibio på instituttets nettside.
... og kan bli enda bedre!
En av hovedforfatterne av studien, Marcel Naumann, kunne i tillegg opplyse at klimavinneren kan redusere karbonavtrykket sitt ytterligere om ulike tiltak gjøres. Det er faktisk mulig å halvere det.
«De områdene som gir størst utslag på potetenes klimaavtrykk, er ressursbruk i settepotetproduksjonen, samt gjødsling og vanning. På konferansen var mulige tiltak, innen blant annet sortforedling, plantehelse, gjødsling og teknologi for enda mere bærekraftig potetproduksjon tema i mange av foredragene», skriver Nibio.
Göttingen-studien kom til på initiativ fra Deutsche Kartoffelhandelsverband (DKHV) og Union der Deutschen Kartoffelwirtschaft (UNIKA). Spørsmålet om bærekraft og klimaavtrykk er blitt viktig for potetindustrien, understreker Dr. Sebastean Schwarz, administrerende direktør for UNIKA/DKHV, overfor bransjemagasinet Potato News Today:
«Det er avgjørende for oss å forstå vår nåværende posisjon angående CO2-utslipp, og også å finne ut hvordan vi potensielt kan redusere dem.»
Arne Hermansen, som er seniorforsker i Nibio og avtroppende president i EAPR, mener «potet er en del av løsningen på flere utfordringer verden står overfor.»
Potet som livsforlenger
> En ny studie som har sammenlignet 77 000 personers matvaner på 1970- og 80-tallet med informasjon fra dødsårsaksregisteret 40 år senere, viste at de som spiste minst to kokte poteter om dagen, hadde 12 prosent lavere dødelighet 40 år senere.
> Å spise mer (kokt) potet var også knyttet til noe lavere dødelighet av hjerte- og karsykdom.
Kilde: Erik Arnesen, UiO