Vejle Fjord, Sydjylland

Det er tidlig morgen. Vannet ser nesten ut til å koke når nattens kuldegrader blir til tåke. Steen Hedrup er vant med fjordens kulde. Han er tidligere biolog og er nå kaptein på fiskebåten Mytilus, som ligger i Vejle havn. Det er med den båten han og en gjeng med ildsjeler to ganger i måneden henter hjem gullet som skjuler seg under overflaten i fjorden: Blåskjell.

– Vet du hva Mytilus betyr? spør Hedrup og klatrer fra bryggen og over i båten der styrmannen akkurat startet maskineriet. Båtens navn er skrevet på et rundt treskilt over kahytten.

– Det er latin for blåskjell. Carl von Linné ga dem det navnet på 1700-tallet. 

Mytilus er en liten båt, ment å dra garn ute på havet. Nå har den fått nytt liv i den lille fiskeforeningen Vejle Fjordhave, som består av et tyvetall medlemmer. De møtes hver tirsdag og torsdag, og noen ganger i måneden drar de ut på fjorden i båten for å ta opp blåskjell. Mange av medlemmene var ikke sjøvant før de ble engasjert i Vejle Fjordhave.

Det var heller ikke Knut Erik Staugaard. Han er pensjonist, i likhet med alle de andre medlemmene som er med oss ut på fjorden denne formiddagen. Tidligere underviste han i gresk og latin.

– Jeg lærer ting om både naturen og matauk hver gang vi er ute. Og dessuten har jeg fått mange nye venner, sier han.

Det var Staugaard som foreslo navnet Mytilus. Etter mange år ved kateteret, var det nærliggende å se mot latin. Deretter ble det en navneavstemning i gjengens Facebook-gruppe, og nesten alle stemte på Mytilus.

30 lokallag – med spredning

Meningsmålinger og Facebook-grupper ser ut til å være sentralt i grasrotbevegelsen av blåskjellfiskere som har dukket opp i Danmark de siste ti årene. I dag er det i underkant av tretti foreninger rundt om i landet som dyrker blåskjell. De er alle med i hovedorganisasjonen Havhøst. Så langt er det ingen kommersielle aktører. I stedet er det lokale og ideelle foreninger drevet av ildsjeler, der beslutninger tas i Facebook-grupper og på små møter i fiskelag.

Og nå sprer folkebevegelsen seg i Norden. I Helsingborg i Sør-Sverige er det nettopp startet et prosjekt der privatpersoner kan ha en liten blåskjellfarm i havet, og i den forurensede Oslofjorden forsøker man å rense vannet ved hjelp av blåskjelldyrking.

Dette er en regenerativ form for oppdrett hvor maten som skapes i vannet, ikke har negativ innvirkning på klimaet, men i stedet gir tilbake til havet. Ett blåskjell filtrerer to til tre liter vann i timen, og bidrar dermed til å redusere eutrofiering, det vil si økt algevekst på grunn av avrenning av store mengder næringssalter fra landbruk og fra fiskeoppdrett.

Universitetsprosjekt

Også kommuner har merket seg dette, for eksempel i Vejle. Langs kysten av fjorden driver kommunen sammen med Syddansk Universitet et femårig prosjekt med blåskjellfarmer. Hvert år legges det ut 450 tonn blåskjell på havbunnen rundt i fjorden som en måte å rense vannet på.

Steen Hedrup kjenner godt til satsingen.

– Det er en del jordbruk her, og noe gjødsel renner ut i fjorden. Derfor er skjellene veldig viktige for å gjenopprette balansen i økosystemet, sier han.

Hedrup er overbevist om at oppdrettsfarmer for blåskjell under havet er fremtiden.

– Du trenger ikke gjødsle blåskjellene eller bruke store og miljøskadelige maskiner for å høste dem. De passer seg selv, og har dessuten en positiv påvirkning på havklimaet.

Det er også flere havbruk i Vejle Fjord, som med sine utslipp bidrar til overbelastningen av nitrogen.

Arne Duinker er forsker og skjellekspert ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han forteller at blåskjell spiser næringssalter og alger, og bidrar dermed til å rense vannet. Men skjellene renser det «bare» for næringssalter – ikke miljøgifter. Disse kan i noen tilfeller dermed akkumuleres i skjell.

– Det kan finnes rester av miljøgifter i blåskjell, men sammenlignet med fisk tar de i veldig liten grad opp miljøgifter som for eksempel dioksiner og PCB-er fra vannet, sier Duinker.

Han mener likevel det er viktig å måle innholdet av miljøgifter om man skal spise blåskjell. Noen alger kan dessuten inneholde marine algegifter. Før man sanker skjell selv og for å unngå matforgiftning, er det derfor viktig å sjekke det lokale blåskjellvarselet. I Norge leverer Mattilsynet slike varsler ukentlig fra uttakssteder over hele landet i sommerhalvåret. De er tilgjengelig på nett og i appen «Blåskjell» (se faktaboks).

Godt voksen fangst

Båten i Vejle går ut mot midten av fjorden. 20 røde bøyer avslører hvor man kan finne skjellene.

For Conny Brokholm er havet noe nytt. Hun er pensjonert farmasøyt og eneste kvinne på båten. Også hun beskriver hvor viktig dette fellesskapet er blitt.

– Jeg bor alene, og det kan bli ensomt. Men å være med i denne foreningen har endret mye. Og det er gøy å trekke opp og så vaske blåskjellene.

Mytilus sakker farten ved de røde bøyene, stopper, og motoren slås av.

– Er dere klare? spør Hedrup. Sammen drar to av dem opp en line fra dypet. 7 kilo blåskjell faller ned på dekk. De er to år gamle og store. Saltinnholdet i Vejle Fjord har fått dem til å vokse godt.

Etter endt dyst vender Mytilus baugen hjemover mot Vejle. Der vaskes og tilberedes blåskjellene på foreningens kjøkken, der de havner i en stor gryte sammen med purre, poteter og vin.

Storbyskjell

Snaut 25 mil lenger øst klatrer Katrine Skov-Hansen opp en stige fra havet ved en brygge midt i København sentrum. Hun kommer ofte hit for å bade, uansett årstid.

– Det er virkelig flott å kunne bade midt i byen i så rent vann. Jeg tror ikke jeg hadde hoppet uti om det ikke hadde vært så friskt og fint, sier Skov-Hansen.

Den glade baderen vet det ikke, men en av grunnene til at havet i København er så rent akkurat her, er under vann.

På et platå like bak badebryggen viser Joachim Hjerl frem et stort antall blåskjell som han har tatt opp. De er halvparten så store som i Vejle Fjord – både på grunn av det lavere saltinnholdet i København-vannet og fordi de ikke har vokst like lenge.

Renser vannet Blåskjell har etablert seg utenfor oppdrettsområdet, og bidrar til å rense badevannet.

Nordisk momentum

Hjerl er grunnlegger av organisasjonen Havhøst, hovedorganisasjonen som alle små blåskjellforeninger rundt om i Danmark er tilknyttet. Havhøst har de siste ti årene vokst eksplosivt, og mottok nylig økonomisk støtte fra EU og Nordisk Ministerråd.

Men Hjerl mener det unike med bevegelsen er at den drives av pionérer som dem i Vejle Fjordhav.

– Interessen for regenerativ dyrking under overflaten har fullstendig eksplodert, både her i Danmark, men også rundt om i Norden. Snart vil nok store selskaper og aktører bli interessert, sier han.

– Vi har hatt flere møter med folk fra alle landene i Norden, og vi ser hvordan det dukker opp flere og flere små initiativer rundt om der folk går sammen og starter oppdrettsfarmer. Jeg vil faktisk si at vi opplever et momentum akkurat nå.

Undervisning for barn

Blåskjellene som Havhøst dyrker i København, kan ennå ikke spises fordi store mengder regn og stillestående vann med liten utskiftning gjør det vanskelig å garantere vannkvaliteten, og skjellene er ikke testet for eventuelle tungmetaller og bak-terier. Slik testing er relativt kostbar, men generelt anbefaler Havhøst at man alltid tester blåskjell i nyanlagte maritime nyttehager. Blåskjellplattformen i København brukes dermed ikke for matauk, men til vannrensing og til undervisning.

– Vi må endre vårt tankesett omkring mat, og hvordan man kan dyrke. Derfor jobber vi veldig mye med utdanning og har hundrevis av skolebesøk der vi viser barn blåskjellproduksjonen her i København. Vi setter vårt håp til barna. De er fremtiden, sier Hjerl.