Smogsesongen. Når bekymrede polakker klager over at «nå kommer vinteren ...», er det ikke kulden i seg selv de frykter. Derimot forbereder de seg på rundt seks måneder med smog forårsaket av den massive kullfyringen i private ovner over hele landet. I noen områder er det målt høyere luftforurensning enn i verstingbyen Beijing, og en studie fra European Environmental Agency fra 2015 anslår at hvert år dør 45 000 mennesker i Polen som et resultat av dette.
Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon ligger 33 av EUs 50 mest forurensede byer i Polen. Dette har gitt landet tittelen «Europas Beijing».
I en artikkel om Polens forhold til kull og konsekvensene for luftkvaliteten, som trekker inn landets interesser i EU, og tar for seg kildene til luftforurensningen, forklarer Zachary Davies Boren at «biler og private ovner forårsaker mesteparten av landets svært synlige PM10-forurensning, men industri og energi er også betydelige kilder, og i enda større grad når det gjelder de giftige partiklene PM2,5».
I tillegg til å knyttes til astma, lungekreft, hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer, fødselsskader og for tidlige dødsfall, er luftforurensning også blitt knyttet til forsinkelser i den kognitive utviklingen hos barn. Ifølge nylige studier er det også knyttet til Alzheimers og demens.
Verning av arbeidsplasser. Kull regnes som en uren energiform i seg selv, men det som gjør saken verre, er at kullet ofte brennes i gamle private ovner som forurenser mer og er mindre effektive.
Som nettstedet My Guide Warsaw advarer i en lederartikkel om luftkvaliteten: «Ettersom EU legger større press på Polen for at landet skal redusere sine karbonutslipp, og innbyggerne blir mer bevisst på problemet med luftforurensning, er dette en alvorlig sak som bokstavelig talt vil fortsette å formørke landets image, frem til renere former for energiproduksjon innføres».
Bekymringene for Polens internasjonale anseelse ble høyst reelle ved utgangen av 2016, da en artikkel i Financial Times viste hvordan den polske byen Skala skapte overskrifter etter at den gikk forbi rekordbyen Beijing når det gjaldt nivået på luftforurensningen som ble målt.
Artikkelen siterte Verdens helseorganisasjon som plasserte 33 av Europas 50 mest forurensede byer i Polen, og beskrev Polen som «kontinentets smoghovedstad».
Polen har vært under økende press fra EU for å kutte utslippene av drivhusgasser som bidrar til globale klimaendringer, og landet er dermed også under press for å diversifisere energimiksen, så den også inkluderer renere energikilder, og å tone ned avhengigheten av kull. I tillegg til stupende globale kullpriser og økte produksjonskostnader, har dette truet den sterkt subsidierte polske industrien med de mange svært politiserte og sosialt følsomme jobbene:
Med sine 100 000 kullavhengige arbeidsplasser, har den mektige kullindustrilobbyen sørget for at det regjerende nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet vant parlamentsvalget på løfter om å opprettholde kullindustrien som landets viktigste energikilde.
Hindrer grønn kraftutbygging. Ønsket om å fjerne all konkurranse fra kullets monopol som energikilde, var så stort at administrasjonen under den tidligere statsministeren Beata Szydlo, datter av en kullgruvearbeider, «innførte strenge reguleringer for installasjoner av vindturbiner, noe som i realiteten blokkerte for konkurranse fra fornybarsektoren, som i 2014 dekket rundt 10 prosent av det nasjonale energibehovet».
Kritikere påpeker at «under den nye lovgivningen må vindparker bygges en minimumsavstand fra boligområder som er minst ti ganger størrelsen på turbinen – i realiteten en lengde på omkring to kilometer. Begrensningen vil ekskludere 99 prosent av det polske territoriet fra vindkraftutbygging.»
Samtidig ligger boligområder bare få meter fra industriområder.
Nasjonalistisk fornektelse og tåkeprat. Selv om det ser ut til å være en åpenbar krise for miljø og helse for Polens innbyggere, har politikk og konservatisme brygget en giftig blanding som står i veien for renere luft for polakkene.
Den mektige kullindustrilobbyen påvirker beslutningstagningen, og den enorme mengden arbeidsplasser som er avhengig av kullindustrien, har hvisket ut det virkelige omfanget av problemet for mange i Polen, noe som fører til det miljøaktivister beskriver som fornektelse:
Solfylte dager svøpt i tykke lag av smog avfeies som tåkete av skeptiske polakker som mener det politisk står mer på spill enn deres egen helse eller miljøet.
Kull blir i Polen ofte referert til som landets «svarte gull», og kullindustrien er en viktig kilde til polsk nasjonal stolthet og identitet, som strekker seg over flere generasjoner. I et land som ofte er blitt okkupert av naboer opp gjennom historien, har kullet representert selvforsyning på energifronten og politisk uavhengighet.
Mange føler at hvis Polen skulle gi opp kullet og belage seg på gassimport fra Russlands rørledninger, vil landet både økonomisk og politisk leve på Moskvas nåde. Samtidig finnes det fremdeles mye gammelt nag overfor Vesten, og det mange i Polen beskriver som «historisk forsiktighet» som fører til motvilje mot å la Tyskland og EU som helhet få for mye spillerom.
Gjør narr av munnbind. Som en konsekvens av dette blir luftforurensningen og løsningen på problemet, ved å bytte fra kull til renere energikilder, ansett som ‘unasjonalistisk’ av mange og et ‘ikke-tema’ som hovedsakelig trekkes frem av ‘venstrevridde’ og ‘upatriotiske’ elementer i samfunnet.
Det å gå med munnbind eller en filtermaske er dermed blitt et symbol som ergrer mange. Folk som har kommet på jobb iført masker som de har brukt på veien, forteller at de blir gjort narr av.
Og svært få, selv blant bekymrede innbyggere, føler seg komfortable med å diskutere temaet åpent under fullt navn i frykt for sosial gjengjeldelse og latterliggjøring, eller for at de skal bli stemplet som ‘unasjonale’ for å stille spørsmål ved både det offisielle og det polske politiske etablissementets ståsted i saken. Det å ta bilder av eksempler på forurensningen i det offentlige rom er blitt en aktivitet man skal utføre med forsiktighet. Det er ikke bare på grunn av det sosiale stigmaet, men også fordi myndighetene har slått ned på lavinntektsfamilier som ulovlig brenner giftige materialer, som søppel, for å spare kull.
Flere av disse husholdningene er blitt angitt av naboer som er bekymret for nivået av luftforurensning. Men mange mener myndighetenes reaksjoner ikke er nok, og at de bare bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra roten til problemet: kull som Polens hovedkilde til energi, samt gammeldagse kullkraftverk.
Skylder på sigarettrøyking. Myndighetene, ved helseminister Konstanty Radziwiłł, forsøkte på sin side i fjor å vri diskusjonen omkring luftforurensning ved å legge skylden for helseproblemene på folk som røyker. Forsøket slo tilbake på ham fordi det førte til at folk «regnet ut effekten av smog sammenlignet med sigaretter».
Ifølge anti-smog-aktivistgruppen ‘Krakowski Alarm Smogow’ er for eksempel det å puste inn luften i Krakow på daglig basis det samme som å røyke 2500 sigaretter i året, eller omtrent syv sigaretter om dagen. Barn er også inkludert i estimatet, for luftforurensningen skiller ikke på alder. I tillegg kommer det at røyking er et personlig valg, mens det å puste inn forurenset luft ikke er det.
Et økende antall innbyggere er bekymret, samtidig som landet forbereder seg som vertskap for FNs klimakonferanse i desember 2018 i Katowice, det polske kjerneområdet for kull. Mens landets konservative mener det dreier seg om en kamp for Polens selvstendighet. Dette har gjort at luften polakkene puster inn er blitt en symbolsk politisk slagmark.
I en tid hvor Polen er på kollisjonskurs med EU i en rekke saker – flyktningkvoter, innstramminger av domstolenes uavhengighet, miljø- og klimapolitikk, og dreiningen mot økende nasjonalisme og konservatisme – er Polens forhold til fossilt brensel blitt kanarifuglen i gruven* for det bredere politiske klimaet i Polen.
* En kanarifugl er brukt som en metafor for en faktor som viser hvilken vei det går. Uttrykket kommer fra den gangen en kanarifugl ble med gruvearbeidere ned i gruvene. Grunnen var at når nivået av gass og andre uhumskheter ble for høyt i gruven, falt fuglen om, og arbeiderne måtte rømme.
Kilder: Financial Times, Politico, The Krakow Post, phys.org, sciencemag.org, TVN Warszawa, env-health.org, The New York Times, stat.gov.pl, The Guardian, Bloomberg, Reuters, Newsweek, Greenpeace