Etter siste istid ble Norges landareal gradvis blottlagt, og fuglene trakk nordover. Sivspurven var én av verdens 10 400 fuglearter som gjorde forsiktige flyvninger nordover mot ukjent terreng. Blant bjørk og vier fant sivspurven seg til rette. Den tilpasset seg spesielt godt livet i myrene etter hvert som de ble et fenomen i søkkene, der vannet la seg.

Lag på lag av torv utgjør myras kjerne: omdannet organisk materiale fra planter på vannmettet areal der lite oksygen slipper til, og nedbrytningen går sakte. Myr utgjør nå rundt 9 prosent av landarealet i Norge, og i de fleste av dem finner du sivspurver.

Sommerturister i fjellet

Sivspurvene er turister – sommergjester som hver vår starter på reisen nordover fra blant annet Storbritannia, Frankrike, Portugal og Spania. Oppe i fjellheimen finner de seg en flekk – et fjellparadis for sommeren. Mens landskapet ennå er snøhvitt, men marmorert med et økende antall grønne flekker, setter hannen i gang med å lokke til seg en smekker dame.

Men sommeren i høyden er kort. Når høsten transformerer sivspurvens fjellheim om til et fargesterkt maleri i gule, oransje og røde toner, samtidig som kald, klar luft varsler nok en endring i årstidene, gjør sivspurven retrett.

Har den vært heldig, har den bidratt til verdens fuglebestand og etterlatt seg unger som uten assistanse tar turen sørover, alene eller i småflokker. Fugletrekket er en evolusjonær respons på endringer i landskap og klima.

Mengden tilgjengelig passende hekkesteder i Norge er en avgjørende faktor for antallet sivspurver. Forsvinner en myr, går bestanden ned. Sivspurvene som holdt til ved myra, kan ikke bare velge og vrake blant andre steder å være. Der finnes det andre sivspurver som vil ha tomten for seg selv.

En ny virkelighet

Færre sivspurver skaper ikke hodepine hos politikere og allmennheten. Men myr og våtmarker spiller en nøkkelrolle i tilpasningen til et klima i rask endring, og bevaring av slik natur vil også dempe den globale oppvarmingen.

De betydelige mengdene med regn som uværet Hans tok med seg i sommer, blir satt i sammenheng med en ny virkelighet vi er nødt til å forholde oss til. Intakt og robust natur har verdi utover å være fin å se på og utgjøre levesteder for fugler og andre dyr. Stikkord som karbonlagring og flomdemping høres stadig oftere, også på Stortinget. Myra er blitt beredskap og sikkerhetspolitikk.

Venstre har tidligere sikret et generelt forbud mot å nydyrke myr. Etter enighet mellom SV og regjeringen om statsbudsjettet våren 2023, skal det dette året også legges frem et forslag om forbud mot bygging på myr.

Blir det realisert, vil mange av sivspurvens hekkeplasser bli spart. Slik konkret og bindende beskyttelse av natur er eksotisk og gledelig i vårt lille land, men skjer ikke i et vakuum. «Naturen kan redde oss, men først må vi redde naturen», sa lederen av FNS miljøprogram (Unep), Inger Andersen, i forbindelse med lanseringen av FNs klimapanels andre del av sjette hovedrapport 28. februar 2022.

Duket for harde kamper

«Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig fremtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven» er navnet på en fersk rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina), publisert i august. Her kan vi lese at nesten 1000 nye km² landareal er satt av til byggeområder for fritidsboliger, mer enn dobbelt så mye areal som til boliger.

Mye av utbyggingen er planlagt på nettopp myr, og sett under ett er politikerne våre villig til å ofre 164 km² myr til bygninger og næring. Med andre ord er det duket for harde kamper om prioriteringer fremover: Natur eller hytter. Resultatet kan bli vide dispensasjonsordninger fra et generelt forbud og det som skulle være myras redning. 

«Planlagt utbyggingsareal i Norge. Identifisering av mulig fremtidig utbyggingsareal i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven», en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina).

18 nye hver dag

«Både om du liker båtliv eller fjellturer har vi noe for deg. I vårt utvalg finner du hytta som passer til den naturen du er glad i.»

Slik lyder en reklame for en norsk hytteprodusent. Lar du deg ikke friste av dette, kan andre «utviklere» lokke med dette agnet:

«Nå bygges det ut hytter midt i dette unike og mektige naturlandskapet. Her har man en sjelden mulighet til å sikre seg en lekker og moderne hytte!»

Allerede finnes det en halv million hytter i Norge, og i 2022 ble det i gjennomsnitt bygd 18 slike hver eneste dag viser tall fra SSB.

Viktige veivalg

Heldigvis kan den mentale oppvåkningen rundt myras betydning gjøre at færre av dem blir lagt til sivspurvens levested fremover. Kanskje er det mulig å se for seg at flere typer steder med fugler og natur blir spart – fordi de også er av verdi?

Sivspurven er bare én av mange fugler som daglig forteller oss om verden vi skaper. 90 prosent av verdens våtmark er utslettet eller skadet siden 1700-tallet, men i det moderne Norge er likevel hyttebygging en betydelig trussel.

Spørsmålet er om det fremover skal være hytteturisten eller sivspurvens sommersted vi skal vektlegge i våre veivalg, og hva som gagner mennesker mest.

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er forfatter av boken «Uten fugler blir ikke livet det samme» (Kagge forlag, 2023). Han bor i Lofoten og jobber som naturvernrådgiver i BirdLife Norge.