Destruksjonssone. Den sjokkerende praksisen hos Amazon i Frankrike ble avdekket i en dokumentarfilm som ble vist i det undersøkende programmet «Capital» på den franske TV-kanalen M6 i januar. En journalist ga seg ut for å være Amazon-arbeider på jobb i et av de store varehusene, og utstyrt med skjult kamera oppdaget han at selskapet opererte med en hemmelig «destruksjonssone». I den havnet det både leker, kjøkkenutstyr, bleier, bøker og flatskjermer – fortsatt i originalemballasjen. En drone filmet at disse ble kjørt videre i lastebiler til deponeringsanlegg. 

Journalisten fikk tak i dokumenter der det fremgår at nesten 294 000 nye varer ble destruert i løpet av ni måneder på selskapets varehus i Sevrey øst i Frankrike. Det vil si at anslagsvis tre millioner nye produkter ble destruert totalt i Frankrike i fjor. Det multinasjonale selskapet har ifølge egen hjemmeside mer enn 175 såkalte fulfillment centers rundt i verden, det vil si gigantiske varehus som lagrer, pakker og distribuerer varer som bestilles på nett. Dokumentaren viser at det foreligger en avtale mellom Amazon og tredjeparts selgere om at det som returneres fra kundene, skal kastes. Det er billigere for forhandlerne å betale Amazon for å destruere varene enn å lagre dem. En kinesisk selger forteller at Amazon i Frankrike har ødelagt hundrevis av hans usolgte varer, fordi han ikke har hatt råd til å betale transporten tilbake til Kina. «Jeg ville foretrekke at de heller donerte det til folk som trenger det», sier han.

Amazons amerikanske grunnlegger og toppsjef Jeff Bezos, ifølge finanstidsskriftet Forbes verdens rikeste person, har det overordnede ansvaret for det TV-kanalen presenterte som skandaløs kasting. Avsløringene fikk en journalist fra den britiske avisen The Daily Mail til å gå undercover og sjekke opp det samme hos et av Amazons varehus i Storbritannia. Der ble det avdekket en ganske lik praksis, men direktøren sa samtidig at noe ble distribuert videre til veldedige organisasjoner. 

Velger grønt. Frankrikes statsminister Édouard Philippe fra sentrum-høyre-partiet Republikanerne, som har sittet siden mai 2017 under president Emmanuel Macron, har altså fått nok. Han erklærte 4. juni at Frankrike innen fire år ønsker å ha et forbud mot destruksjon av ikke-spiselige varer på plass. Det betyr at blant annet elektronikk, klær og kosmetikk må leveres inn slik at det kan gjenbrukes eller gjenvinnes. Ifølge tall fra statsministerens kontor blir nye varer for 650 millioner euro kastet eller ødelagt årlig i Frankrike. «Det er et sjokk for sunn fornuft, det er en skandale», sa Philippe da han lanserte sine planer.

Dette tiltaket er det første av sitt slag i Europa, slik tilfellet også var med den franske loven som forbød supermarkeder å kaste spiselig usolgt mat i 2016. Philippes kunngjøring kom rett etter at de grønne gjorde det veldig godt i valget til Europaparlamentet i slutten av mai, både i Frankrike og resten av Europa. Ved siden av høyrepopulistene var koalisjonen som kalles Det europeiske grønne partiet, Europas valgvinnere, mens kristendemokrater og sosialdemokrater gikk tilbake. I Frankrike er De grønne (Europe Écologie Les Verts, EELV), som Eva Joly stilte som presidentkandidat for i 2012, nå det største partiet for unge mellom 18 og 34 år. EELV fikk nesten 13,5 prosent av velgernes stemmer og 12 seter i Europarlamentet, en dobling fra 2014. 

Kjøp og kast. Sommeren 2018 ble britiske Burberry det første store motehuset som vedtok å slutte å destruere usolgte klær og tilbehør, og i stedet reparere, gjenbruke, resirkulere eller donere dem. Å ødelegge luksusartikler er en vanlig praksis, fordi selskapene vil unngå at varene stjeles eller omsettes billig i det grå markedet. Uautoriserte selgere og kopister er luksusbransjens store skrekk.

Sommeren 2018 ble britiske Burberry det første store motehuset som vedtok å slutte å destruere usolgte klær og tilbehør, og i stedet reparere, gjenbruke, resirkulere eller donere dem. 

Philippe vil hindre at man kjøper tilbake og ødelegger egne produkter, slik sveitsisk-baserte Richemont, som selger blant annet klokker, smykker og penner, innrømmet å ha gjort i fjor. Statsministeren vil gjøre unntak i loven for enkelte luksusartikler, for å beskytte immaterielle rettigheter.  

Det er naturlig at Frankrike kjenner et slags eierskap til miljøsaken gjennom Parisavtalen, og i forkant av Europaparlamentsvalget ville Macron vise at temaet er på agendaen på lik linje med nasjonal sikkerhet. 23. mai talte presidenten på det første møtet til Rådet for miljøvern (Le Conseil de Defense Écologique) i presidentboligen, med et utvalg av sine ministre til stede. Hvilke ministre som kommer til å delta i fortsettelsen vil variere, men målet er å koordinere regjeringens arbeid for bærekraft. Landets forrige miljøvernminister, den voldsomt populære miljø- og TV-kjendisen Nicholas Hulot, sa opp jobben i frustrasjon over regjeringens klimapolitikk under et direktesendt radiointervju 28. august i fjor. Det kan med andre ord se ut som om Macron har en del å vinne på et tydeligere grønt image.

Utvikling og ekspansjon. Jeff Bezos, på sin side, har holdt seg opptatt med blant annet robotikk og kunstig intelligens. Ved siden av å drive med netthandel er Amazon en teknologigigant, som satser på smarte hjem og tjenester som taleassistenten Alexa fra 2014, konkurrenten til Apples tre år eldre Siri. Fra 2018 har Alexa snakket både fransk og norsk, og gjennom smarthøyttaleren Echo bistått med alt fra å slå på lysene til å skru av musikken på stemmekommando.

Bezos gir seg ikke med stadig mer avansert forbrukerelektronikk: Gjennom sitt selskap Blue Origin vil han nå erobre verdensrommet. På den Amazon-initierte high-tech-konferansen reMARS, som ble holdt i Las Vegas i juni, gikk han nærmere inn på sine planer om å skyte ut over 3200 satellitter i lav jordbane, med et mål om høyhastighets-bredbånd over hele kloden. Prosjektet, med kodenavn Project Kuiper, vil være en revolusjon for land som i dag har veldig dårlig utbygget internettdekning, som Bahrain eller Filippinene.

Tidligere er Bezos blitt spurt om hvorfor han utvikler smarthøyttalere og produserer TV-programmer, og svart at disse prosjektene hjelper ham å ’selge flere sko’. På konferansen forklarte milliardæren, som ønsker menneskelig bosetting på Mars, at satellittene er en del av en langvarig strategi for å avlaste Jorden. I bredbåndskappløpet gjelder det imidlertid for den eksentriske toppsjefen å holde tritt med den målbevisste Tesla-gründeren Elon Musk og hans romfartsselskap SpaceX.

«For mange av oss føles verden allerede liten fordi vi kan få tilgang på så mye på nett. Se for deg virkningen for selskapet ditt om du bokstavelig talt er tilknyttet alle, overalt. Jeg mistenker at Bezos håper at de alle vil kjøpe ting fra Amazon», skrev businesscoach Jason Athen i en kommentar for det amerikanske forretningsmagasinet Inc. i juni.

Netthandelens avtrykk. Å klikke inn et kjøp på nett kan virke mer miljøvennlig enn å kjøre til en butikk, men vinningen går stadig mer opp i spinningen (og klimaavtrykket øker) når Amazon lover å levere innen én-to dager i stedet for eksempelvis en uke. I tillegg er det mange kunder som ikke samler opp ordrene sine, selv om Amazon har bedt dem om det. I stedet handler de mange ganger, nettopp på grunn av rask levering.

For seks år siden lanserte Amazon nettsiden Amazon Smile, som gir kjøperne mulighet til å velge en ideell organisasjon som får 0,5 prosent av kjøpssummen når de handler. Leveringstiden er like kort, men inntil nå har det kanskje tatt oppmerksomhet fra (de manglende) produktdonasjonene.

Amazon har i flere år samarbeidet med ulike produsenter for å redusere emballasje. Leveringsalternativet «Frustration Free Packaging» innebærer at varene sendes fra varehusene i resirkulerte, brukervennlige esker. I februar i fjor lanserte selskapet visjonen «Shipment Zero», som innebar at halvparten av forsendelsene deres skal være karbonnøytrale innen 2030. «Kom igjen, bare 50 %?!? Ta en lederrolle her – dere kan skape leveranseroboter, droner, butikker og mer ... hvorfor ikke beskytte Jorden først?» tvitret entreprenøren og designeren Tony Fadell. Han blir ofte kalt «ipodens far» og har tidligere jobbet for Apple, som heller ikke får høre at de beskytter Jorden særlig ofte.

Enn så lenge får den grønne bevegelsen håpe på at et forbud i Frankrike, selve hjertet i luksusindustrien, kan påvirke holdningen til både overproduksjon og destruksjon. Miljøet har allerede betalt prisen.