Økonomisk bærekraft i andre rekke. Ved overgangen til det 21. århundret var ingenting umulig i Spania. Med fondsmidler i strie strømmer fra EU og endeløse lån fra tyske banker, ble det av visjonære politikere og entreprenører igangsatt tusenvis av eiendomsprosjekter og nyeste generasjons infrastruktur på det spanske territoriet. Behov og økonomisk bærekraft kom i andre rekke og ble i altfor mange tilfeller oversett fullstendig.
Unik fotodokumentar |
Fotojournalist Marc Femenias bilder fra Spania er hentet fra et omfattende dokumentarprosjekt der Femenia har tilbakelagt over 12 000 km med bil i Spania, besøkt alle landets 17 regioner og dokumentert fra mer enn 250 steder. Bildene – som ble presentert under den anerkjente fotofestivalen VISA pour l'image i Perpignan i september 2014 – avdekker den katastrofale styringen av offentlige og EU-midler i Spania de siste årene, samt landets besettelse av byggevirksomhet som drivkraften i økonomien. |
I toppåret 2006 bygget Spania flere hus enn Frankrike, Tyskland og Storbritannia tilsammen. Spania hadde Europas lengste motorveinett, dobbelt så mange kommersielle flyplasser som Tyskland, og verdens nest lengste høyhastighetstognett etter Kina. Spanias økonomiske vekst syntes å ha ingen grenser.
Innen realitetene tok igjen Spania i 2007, hadde det urbaniserte arealet i landet økt med sjokkerende 52 prosent på bare 18 år, og landskapet var overstrødd av en myriade med forlatt infrastruktur. Flyplasser uten passasjerer, motorveier uten biler, sykehus uten pasienter … For ikke å nevne de to millioner tomme husene ingen ønsket å flytte inn i. Alt bygget med penger fra fremtidige generasjoner.
Det som én gang ble bygget som stolte monumenter over økonomisk suksess, er nå blitt det pinlige beviset på et politisk system der dårlig planlegging, tankeløse investeringer og utstrakt korrupsjon er det daglige brød. Et system der, fra lokalt til nasjonalt plan, altfor mange viktige avgjørelser blir drevet frem av egennytte og obskure politiske agendaer fremfor samfunnets felles beste.
Flyplasser uten passasjerer, motorveier uten biler, sykehus uten pasienter … For ikke å nevne de to millioner tomme husene ingen ønsket å flytte inn i. Alt bygget med penger fra fremtidige generasjoner.
Like fullt viser ikke de politiske myndighetene noen tegn til å ha lært av sine feil. Siden 2008 har Spania vært den største mottageren av lån fra den europeiske investeringsbanken (EIB), og har mottatt mer enn 56 milliarder euro (mer enn halvparten av disse pengene er blitt investert i infrastruktur). Følgelig er flere gigantprosjekter allerede under planlegging over hele landet, og motorvei og høyhastighetsnettene fortsetter sin ekspansjon nesten som om ingenting har skjedd.
Alt bærende på et håp om at anleggsbransjen en vakker dag igjen skal vise vei for den spanske økonomien.
Fakta: Spania
I 2006 ble det bygget 800 000 bolighus i Spania. I 2013 ble det bygget bare 35 000.
Da boligboblen sprakk i 2007, sto flere enn to millioner hus tomme eller uferdige.
I perioden 2006–2013 sank antall eiendomsmeglere i Spania med 85 prosent.
Boligprisene har falt 40–50 prosent siden toppnivået i boligboblen.
Rundt 250 000 familier er blitt kastet ut av hjemmene sine siden starten på krisen.
Mellom 1987 og 2005 økte det urbaniserte arealet av Spania med 652 prosent.
Spanias motorveinett er over 16 000 km langt, tredje lengst i verden, bare slått av USA og Kina.
Spanias høyhastighetstognett er 3100 km langt, kun slått av Kina.
I perioden 2012–2024 har den spanske regjeringen til hensikt å investere 25 milliarder euro i en utvidelse av høyhastighetstognettet, og bygge 3500 km mer motorvei til en kostnad på 19 milliarder euro.
To av tre høyhastighetstogstasjoner hadde i 2012 færre enn 250 passasjerer pr. dag.
Arbeidsledigheten i Spania er nest høyest i Europa, og dobbelt så høy som den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Europa.
Arbeidsledigheten har økt fra 8 prosent i 2007 til 27 prosent i 2013. Sammenlignet med andre land i Vest-Europa har Spania mange langtidsledige, høy akademikerledighet og stor andel unge arbeidsledige (over 50 prosent).
Siden 2007 har nær fire millioner jobber gått tapt.
Fakta: Forsiktig vekst.
Spanias BNP vokste med 0,6 prosent i andre kvartal i 2014, og dermed vokste den spanske økonomien for fjerde kvartal på rad.
Veksten skyldes i stor grad at selskaper investerer for å øke kapasiteten, men også det private forbruket har økt, og eksporten har gått litt opp.
Investorer trekkes på nytt til Spania, tiltrukket av friske midler fra EUs sentralbank.
Økt privat forbruk reflekteres i etterspørselen etter biler. Salget steg med hele 24 prosent i juni, den største økningen i Europas fem største bilmarkeder.
Det økonomiske tilbakeslaget i Spania var det største i landets demokratiske historie.
Spania har fremdeles EUs fjerde største budsjettunderskudd, og nest flest arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, etter Hellas.