Cluj-Napoca, Romania. Skuddene runget i Maramures-skogen en oktoberkveld i 2019 – og de ga gjenlyd over hele Romania. Familiefaren Liviu Pop, en lokal skogvokter på 30 år, var blitt overmannet og skutt med sin egen rifle da han forsøkte å forhindre en kriminell gruppe i å hugge ned et fredet skogsområde. Bare en måned tidligere var en annen skogvokter, den 50-årige Raducu Gorcioia, som også var far til tre barn, blitt hugget ihjel med en øks etter at han overrasket en gruppe tretyver lenger øst.

De bestialske mordene på uskyldige skogvoktere i fjor høst er den foreløpige kulminasjonen på en konflikt som – i motsetning til skogsområdene – har vokst seg større og større.

Årsakene til konflikten er penger og makt. De rumenske trærne er som gull og grønne skoger for rumenske mafiagrupper og korrupte virksomheter som driver ulovlig skoghugst og selger tømmeret videre til høystbydende over hele Europa. Politikerne lukker øynene for kriminaliteten, mens skogvoktere og andre som forsøker å forhindre den, ikke har en sjanse mot «tømmermafiaen».

En av dem som med livet som innsats kjemper for å beskytte klimaet og endre situasjonen i Maramures-skogen, er aktivist Gabriel Paun fra miljøorganisasjonen Agent Green. Han går med hettegenser så han raskt kan skjule ansiktet hvis voldelige skoghuggere får øye på ham. Og han går aldri alene ut i skogen.

Sist gang holdt det på å gå galt.

«Jeg fulgte etter en lastebil med ulovlig hugde trær, og da jeg konfronterte sjåføren med kriminaliteten, sprayet han pepperspray i øynene mine», forteller Paun om en nylig episode i Maramures-skogen som ligger et par timers kjøretur nord for Cluj-Napoca, den største byen i Transilvania.

Aktivisten mener at den nåværende lovgivningen er for innviklet til å stoppe kriminaliteten.

«Myndighetene er korrupte, og miljøministeriet er for forsiktige til å ville løse problemet. Det er mafiaen som styrer det hele», sier han.

Europas grønne lunger. Skogene i det nordlige Transilvania kalles Europas grønne lunger og dekker det meste av fjellkjeden Karpatene. Det er det største sammenhengende skogsområdet i Europa, og nesten en tredjedel av Romania er dekket av trær.

Det gjør Romania til det europeiske landet utenfor Skandinavia som har mest opprinnelig og urørt skog. Men de siste årene har området utviklet seg til en livsfarlig slagmark mellom korrupte politikere og kriminelle skoghuggere på den ene siden – og på den andre siden miljøaktivister som Gabriel Paun, som har som mål å beskytte et av verdens eldste økosystemer så bjørn, ulv og andre ville dyr også i fremtiden kan leve sitt liv i de rumenske skoger.

Og så er det skogvokterne som egentlig bare gjør jobben sin, men som flere ganger har måttet betale den høyeste prisen av dem alle.

Foruten Liviu Pop og Raducu Gorcioia er fire andre skogvoktere blitt drept siden 2017, alle som ofre for den eskalerende volden i skogen. I samme periode er ytterligere 650 skogvoktere og aktivister blitt overfalt, angrepet med pepperspray, øks eller kniv og til og med blitt skutt på, når de har forsøkt å forhindre ulovligheter. Det kommer frem i en rapport fra fagforeningen Romsilva.

Mafiaens motorsagmassakre. Går man tur på skogsstiene i det nordlige Transilvania, ved grensen til Ukraina, hersker det tilsynelatende ro og fred. Det er faktisk vanskelig å se hvor mye skog som egentlig er forsvunnet i dette området. Inne mellom de høye bøketrærne kan man se små trestubber her og der. Men et ordentlig overblikk over omfanget av skoghugsten får man ikke fra bakken.

Det er årsaken til at Gabriel Paun har tatt droneførersertifikat. Han trekker hetten over hodet og fører en DJI-drone opp i luften. Oppe fra 50 meters høyde avslører fugleperspektivet straks de mange bare flekkene i skogen.

«Med dronen kan jeg holde meg på sikker avstand fra skurkene og likevel bringe ulovlighetene deres frem i lyset», sier Paun.

Hvert år gir de rumenske myndighetene tillatelse til å felle mellom 18 og 19 millioner kubikkmeter med trær. I virkeligheten blir det felt mer enn dobbelt så mye: 38,6 millioner kubikkmeter i året. Med andre ord er den ulovlige skogdriften i dag større enn den lovlige. Og selv om den ulovlige delen eksporteres for en brøkdel av den offisielle markedsprisen, går «tømmermafiaen» formodentlig ikke sultne til sengs. Ifølge en rapport fra det undersøkende mediet Romanian Insider har den ulovlige skogryddingen nemlig en omsetning på en milliard euro på det svarte markedet, eller ca. én femtedel av den samlede omsetningen i landets treindustri.

På telefonen sin viser Gabriel Paun en video som han og en kollega fra Agent Green filmet med skjult kamera da de oppsøkte noen av de kriminelle tømmerhuggerne i nasjonalparken Cerna.

På videoen spør Paun den ene av mennene om de er klar over at det er ulovlig å felle trærne her i en fredet nasjonalpark. Hvorpå mannen svarer kjekt: «Er det ikke en skam å la trærne stå, om man kan tjene penger på dem?». Samtidig høres lyden av en motorsag som raser i bakgrunnen.

Ikea på skogtur. Som følge av kommunismens fall ble store landområder gitt tilbake til deres rettmessige eiere. Etter mange års fattigdom begynte folk å felle trær for å tjene penger igjen. Og når det kom kritikk fra Vesten, ropte de rumenske landeierne om «dobbeltmoral» og argumenterte med at nå måtte det være på tide at landene i øst også fikk sin del av naturressursene, underforstått at Vesten tidligere selv hadde bygget sine formuer på blant annet skogrydding.

I løpet av de siste 15 årene er Romania blitt en av Europas største treeksportører, særlig etter at Romanias EU-medlemskap i 2007 åpnet markedet for utenlandske aktører. Og trehandelen er blitt en voksende milliardindustri, også i den lovlige delen av markedet. EU-medlemskapet gjorde at etterspørselen etter tømmer fra de rumenske skoger steg voldsomt. Det har skapt et konkurransepreget, kommersielt marked hvor rumensk tømmer brukes til å fremstille papir, byggematerialer og møbler til virksomheter fra land som Østerrike, Frankrike og Sverige.

I fjor skilte den hittil største utenlandske aktøren, østerrikske Holzindustrie Schweighofer, seg imidlertid av med sine skogarealer etter avsløringer om ulovlig skogrydding. Selskapets eier, Gerald Schweighofer, var blitt kjent som «tømmerbaronen» i rumenske medier, og for å slippe unna denne oppfatningen solgte han sine skogarealer til svenske GreenGold Group.

Også svenske Ikea er til stede i Romania. Ikea er avhengig av billig tømmer og står for cirka 1 prosent av hele den globale trehandelen. Møbelgiganten produserer hvert år omtrent 100 millioner rimelige møbler som selges over hele verden. I 2015 inngikk Ikea en iøynefallende handel, hvor virksomhetens selskap Ingka Investments kjøpte 33 000 hektar skogareal i Romania tidligere eid av det amerikanske prestisjeuniversitetet Harvard University.

Handelen foregikk via et fond i Luxembourg med forbindelser til universitetet. Ifølge nettavisen Huffington Post betalte Ikea mer enn 400 millioner kroner for 98 prosent av det skogarealet som Harvard hadde eid, og det var Ikeas til da største investering i urørt skog.

Til sammen har Ikea kjøpt mer enn 50 000 hektar skogareal i landet, noe som gjør den svenske møbelkjeden til den største private landeier i Romania. Som det fremgår av rapporter fra det europeiske gravenettverket OCCRP, har Ikea dessuten ved to anledninger havnet i retten for sine oppkjøp, etter at det kom frem at deler av skogarealene faktisk tilhørte noen andre.

Elin Götmark er talskvinne for Protect the Forest, en svensk miljøorganisasjon, og hun undrer seg over Ikeas tilstedeværelse i Romania.

«Vi spør oss selv om en global aktør som Ikea tenker at det er ansvarlig å gjøre forretninger i land hvor skogvoktere myrdes og hvor det foregår ulovlig skoghugst i uvurderlige, eldgamle skoger og nasjonalparker», skriver organisasjonen i en pressemelding.

Vi sender spørsmålet videre til Ikeas danske kommunikasjonssjef, Christian Mouroux Pedersen. Han understreker at Ikea jobber med de høyest mulige standarder når det kommer til ansvarlig og bærekraftig skogbruk.

«Vi synes egentlig ikke at det vil være særlig ansvarlig å trekke alle våre aktiviteter ut av Romania kun fordi landet helt generelt har eksempler på korrupsjon, som for øvrig ikke har noe med Ikea å gjøre», sier han.

«Det er dypt tragisk at liv tilsynelatende er gått tapt i forbindelse med skogdrift, men i all beskjedenhet så tror vi faktisk at vi som en global, ansvarlig virksomhet med vår tilstedeværelse kan være med på å flytte forholdene i en positiv retning, da vi skaper arbeidsplasser som lever opp til sertifiserte standarder», sier Pedersen. Han tilføyer at Ikea samarbeider tett med blant andre Verdens naturfond (WWF) og tredjepartsinstanser for å sikre at standardene utvikles og oppfylles.

«Utover skogdriften vår driver vi også vindmølleparker og to varehus i Romania», sier kommunikasjonssjefen.

EU gjør seg klar til å svinge øksen. Før drapene på de to skogvokterne høsten 2019 hadde myndighetene lenge insistert på at historiene om de lovløse skogene var en myte.

«Vi bryr oss om disse unge trærne som om de var våre egne barn», forsikret Sorin Nicolicoiu, leder for Mehedinti nasjonalpark sørvest i landet, under en pressekonferanse. Han avviste blankt at ulovlig skoghugst fant sted i området, selv om det var akkurat det som var tilfellet.

Drapene på Liviu Pop og Raducu Gorcioia førte imidlertid til folkelige protester i hovedstaden Bucuresti og andre byer hvor tusenvis av mennesker tok til gatene for å få politikerne til å våkne. Og demonstrantene fikk for første gang landets president Klaus Iohannis til å ta affære. På en pressekonferanse i desember 2019 uttalte han: «Jeg vil personlig engasjere meg i denne saken, fordi ulovlig skoghugst skal stoppes. Vi trenger politiske løsninger og handlekraft, så vi kan gjenopprette et vern mot ulovlig trefelling.»

I slutten av desember kom dessuten saken opp på EU-nivå, da Europakommisjonen igangsatte en prosedyre som kan ende med å straffe Romania for å ha solgt ulovlig tømmer på det europeiske markedet. Kommisjonen krever nå at den rumenske regjeringen får ordentlig kontroll på hva som foregår i landets skoger, ellers vanker det økonomiske sanksjoner.

Romanias nylig utpekte miljøminister Costel Alexe benyttet anledningen til å legge skylden på sine forgjengere: «Tidligere regjeringer har igjen og igjen utsatt de løsningene som kunne ha stoppet den ulovlige skoghugsten», lød den noe billige begrunnelsen fra ministeren. Alexe lovet imidlertid å prioritere problemet høyt på sin dagsorden fremover.

Digitale løsninger klare til bruk. Tilbake i Maramures-skogen er Gabriel Paun glad for at EU nå endelig legger press på Romanias regjering. Samtidig er han lei seg for at det måtte lik på bordet før det kom så langt. Han forklarer at mens politikerne har somlet, så har aktivistene og deres medhjelpere utviklet en app som bør tas i bruk. Den heter Forest Inspector og gjør det mulig å overvåke den ulovlige skogryddingen i sanntid. Det skjer ved at folk taster inn nummeret på bilskiltene på lastebiler som de ser kjører rundt i skogene. Hvis bilnummeret ikke er registrert, eller hvis det for eksempel allerede er meldt som ulovlig, settes alarmsystemet i gang, og politiet kan rykke ut.

«Med de siste politiske meldingene må vi stole på at politiet nå begynner å åpne øynene for problemet», sier Paun håpefullt.

I den transilvanske byen Miercurea-Ciuc sitter miljøkonsulent Csibi Magor fra organisasjonen World Vision Romania. Han har en fortid som liberal EU-parlamentariker og landsjef for Verdens Villmarksfond i Romania. Også han sier at alle verktøyene er på plass.

«Vi har satellittsystemer som er klare til å bli tatt i bruk. Vi har systemer for trafikkovervåking. Hvis det ikke snart implementeres total gjennomsiktighet, så er det på grunn av manglende politisk vilje, fordi man ønsker å holde korrupsjonen i live», mener Magor.

Han påpeker at Romania i likhet med mange andre land i Øst-Europa i dag sliter med luftforurensning i byene samt oversvømmelser og jordskred.

«Alt dette kan vi redusere hvis vi bevarer våre levende skoger. Det tar et øyeblikk å ødelegge et urørt økosystem, men tusen år å gjenopprette det.»

Aftenposten Innsikt retter

I en tidligere versjon av denne artikkelen kom det ikke godt nok frem at sitatet fra Elin Götmark, talskvinne for den svenske miljøorganisasjonen Protect the Forest, stammer fra en pressemelding. Det var heller ikke tydelig at Sorin Nicolicoiu, leder for Mehedinti nasjonalpark, uttalte seg under en pressekonferanse og ikke i intervju med journalisten. Det er nå rettet. Artikkelen ble endret 24. april 2024.