Til Østerrike for verdig behandling

Togreisen fra den ungarske provinsbyen Debrecen til Wien i nabolandet Østerrike tok ikke mer enn seks timer, men det føltes som en evighet. På toget satt 28 år gamle Julia og stirret ut av vinduet. Tankene fløy gjennom hodet til den unge kvinnen.

«Jeg var ikke i tvil om at jeg ville ta abort. Men jeg var sint fordi det måtte skje på denne måten», forteller Julia som vil være anonym og derfor omtales uten etternavn.

Noen uker tidligere hadde hun funnet ut at hun var blitt gravid. Hun hadde gått til sengs med en fyr hun hadde møtt noen ganger i det ungarske utelivet. De var ikke kjærester og hadde ikke brukt prevensjon under samleiet, og nå sto Julia med en vanskelig beslutning. Hun ønsket ikke å bli mor nå. Hun holdt på å studere medisin ved universitetet i Debrecen og var slett ikke klar for det.

Da toget krysset grensen mellom Ungarn og Østerrike – der det gamle jernteppet en gang delte Europa mellom kommunisme i øst og demokrati i vest – tenkte Julia at det på en måte fremdeles var en usynlig linje mellom de to landene.

«Hvis jeg hadde bodd i Østerrike eller i et annet vesteuropeisk land, så hadde alt vært mye enklere. Fordi jeg bor i Ungarn, var jeg nødt til å forlate landet for å få tatt abort på en verdig måte», forteller Julia.

Med den siste utviklingen i USA, hvor den grunnlovfestede retten til abort nå blir avskaffet, er abortspørsmålet igjen på dagsordenen. Når vi i Europa hører om abortmotstand, er det ofte Polen vi hører om. Men foruten Polen er det et annet EU-land, Ungarn, som også har undertegnet den såkalte Geneva Consensus Declaration. Det skjedde høsten 2020, da 32 land, med Donald Trumps USA i spissen, skrev under på en felles erklæring om at kvinner ikke har rett til fri abort.

Ungarns politiske abortmotstand er gått litt under radaren i Europa. Men siden statsminister Viktor Orbán kom til makten for 12 år siden, har hans regjering lagt en rekke hindringer i veien mot å ta abort i Ungarn.

Moraliserende taler, filmer og forsinkelser

I dag kreves det for eksempel en resept fra legen hvis man vil ha en angrepille i Ungarn. Men en angrepille skal tas senest tre døgn etter et ubeskyttet samleie, og det kan være vanskelig å få ens lege til å ville hjelpe med dette i tide, forklarer kvinneorganisasjonen Patent.

«Det skaper enorme problemer for de kvinner og jenter som har behov for å få tilgang til en angrepille», sier organisasjonens talskvinne Eszter Debreczy.

«Det er dessverre fremdeles tabu å snakke åpent om angrepiller og abort i Ungarn, selv med ens egen lege», forklarer hun.

Er det gått mer enn tre dager, blir prosessen enda vanskeligere. I Ungarn er medisinsk abort, som består av to sett piller, ingen mulighet. Det eneste alternativet er dermed en kirurgisk abort, som må gjøres mellom syvende og 12. graviditetsuke.

Men et slikt inngrep krever at man først får graviditeten bekreftet hos en gynekolog, og deretter bestiller to samtaler med en familierådgiver og en sykepleier. Samtalene må bestilles med minst tre dagers mellomrom, og det kan ofte være lang ventetid.

«Problemet er at de samme rådgiverne også pleier å ha med nybakte foreldre og nyfødte babyer å gjøre. Men når det handler om abort, nøler de ikke med å holde moraliserende taler overfor den gravide kvinnen, eller presser henne til og med følelsesmessig til fordel for det ufødte barnet», sier Eszter Debreczy.

Hun forteller at gravide kvinner som kommer for abortsamtaler, til og med er blitt tvunget til å se filmen «The Silent Scream» – en anti-abortfilm som er sterkt kritisert av det vitenskapelige miljøet.

I tillegg er tidspress en faktor i den byråkratiske prosessen.

«Mange ungarske kvinner opplever ganske enkelt at det går for lang tid, og da er det for sent. Noen kvinner ender opp med å føde barnet mot sin egen vilje», sier Debreczy.

Når andre mennesker bestemmer for deg

Det var av alle disse grunnene at Julia satte seg på toget til Wien. I Østerrike er det, som i Norge, mulig å ta medisinsk abort.

Da hun kom inn på klinikken GynMed i den østerrikske hovedstaden, kjente Julia straks en ro i kroppen. Hun følte at hun ble tatt imot med respekt.

«Som en som skal ta abort, ønsker man å føle seg beskyttet og trygg. Det gjør man ikke hvis man må gjennom byråkrati og konsultasjoner hvor andre må ta stilling for deg», sier hun og viser til prosedyren i hjemlandet Ungarn. 

På klinikken i Wien møter gynekolog Christian Fiala 10–15 ungarske kvinner hver uke. Dette tilsvarer cirka 500–700 i året. Han forteller at tallet har økt jevnt i nesten ti år, samtidig som antallet aborter utført i Ungarn er mer enn halvert siden 1990-tallet.

«De opplevelsene som ungarske kvinner rapporterer om til oss fra hjemlandet, vekker bekymring», sier Fiala.

Ifølge Eszter Debreczy fra kvinneorganisasjonen Patent er det spesielt den såkalte refleksjonsperioden mellom de to samtalene som er ydmykende for kvinnene i Ungarn.

«Det betyr at kvinnene nå må tenke seg godt om, som om de ikke hadde gjort det på forhånd. Meldingen fra staten er at hvis du velger abort i Ungarn, må du virkelig lide for det. Det er grunnen til at kvinner reiser til Østerrike for å ta abort», sier Debreczy.

Vil bremse fallende befolkningstall

I Ungarn har folketallet vært fallende i flere tiår, og hvis trenden fortsetter, vil det være én million færre ungarere i 2050 – fra 9,5 i dag til 8,5 millioner. Ifølge FN er Ungarn nummer ti på listen over land med raskest synkende folketall, og store problemer kan være i vente.

For å motvirke denne utviklingen har den ungarske regjeringen under slagordet «Familien først» satt i gang flere tiltak som skal få ungarere til å føde flere barn. Blant annet slipper kvinner med flere enn tre barn å betale skatt, og familier kan få attraktive boliglån fra staten dersom de har mer enn to barn.

«Familiens rolle er å videreføre livet, og familien er dermed grunnlaget for nasjonens overlevelse», slik Ungarns president Katalin Novák har formulert det. Eller som regjeringens medisinsk utdannede helseminister Miklós Kásler har sagt: «Hvis vi ikke hadde noen abortlov, ville vi vært 20 millioner ungarere». 

Da USAs tidligere visepresident Mike Pence besøkte Ungarn i fjor, berømmet han landets regjering for det synkende antallet aborter. Det Pence og den ungarske regjeringen har til felles, er deres sterke bånd til kristendommen.

I den ungarske grunnloven fra 2011 står det: «Ethvert menneske skal ha rett til liv og menneskeverd; fosterets liv må beskyttes fra unnfangelsesøyeblikket».

Ifølge Debreczy fra Patent er det flere ting som bør endres dersom ungarske kvinner skal føle seg tryggere om de overveier abort i fremtiden.

«Først og fremst må regjeringen garantere at de vil sikre fortsatt adgang til abort og ikke tvinge kvinner til å gjennomføre uønskede graviditeter ved å gjøre abort mindre tilgjengelig», sier hun.

I tillegg bør medisinsk abort bli tilgjengelig som et alternativ til kirurgisk abort, mener Debreczy, på samme måte som de obligatoriske høringene bør avskaffes:

«Kvinner er i stand til å ta sine egne beslutninger. De skal ikke tvinges til å snakke om denne avgjørelsen med andre enn dem de stoler på og ønsker å involvere.»