Vannet i det oppblåsbare bassenget er nesten blitt kaldt en juninatt i Holbæk nordvest på Sjælland. Sarah Stage Bjerre (36) har likevel svetteperler i pannen. Pressfasen har tatt lang tid.
– Bare fortsett, du er inne i den verste smerten nå. Jeg kan se øret hennes, oppmuntrer jordmor Anne Mette Tonning.
I løpet av kvelden har Tonning vugget Bjerres bekken i et sjal for å fremskynde fødselen, kluter er kokt og dynket i ingefær for smertelindring, og Tonning har massert den fødende mellom øyenbrynene for avslapning.
Vuggende over Kattegat I motsetning til fødsler på sykehus har den fødende hjemme ikke tilgang til smertestillende drypp. Å vugge bekkenet med et sjal er en vanlig metode ved hjemmefødsler for å fremskynde riene. «Jeg opplever at jeg kan gi kvinnene mer når de føder hjemme», sier jordmor Anne Mette Tonning.
Nært og støttende Anne Mette Tonning støtter Sarah under en rie. Tonning assisterer omtrent én hjemmefødsel i uken. Det er vanlig når noen skal få sitt andre barn, at de kommer tilbake til henne. «Man utvikler ofte en spesiell relasjon etter en hjemmefødsel», sier Tonning, som jobbet ti år som jordmor på sykehus før hun begynte å jobbe bare med hjemmefødsler. Alle foto: Malin Palm
Dette er metoder som ofte brukes ved hjemmefødsel, siden mange av legemidlene som brukes ved en sykehusfødsel, som epidural eller lystgass, ikke er tilgjengelige hjemme.
Så tar Bjerre i. Og med et skrik – «Kom så ut!» – er plutselig lille Solvej her. I noen sekunder stopper tiden opp. Så begynner pappa Simon å gråte.
Opp av vannet, inn i verden Sarah Stage Bjerres drøm var å få løfte datteren sin opp av vannet. Etter seks timers fødsel blir drømmen til virkelighet, da lille Solvej blir født. Det varme vannet har fungert som smertelindring, og mange hjemme-fødende velger å føde i vann.
Mormor og farmor som den siste timen har søkt tilflukt på kjøkkenet, kommer inn.
Og i løpet av et kvarter er bestefar på plass med familiens to eldste barn, som nettopp har fått en lillesøster.
– Kan vi klippe navlestrengen? spør Vera (7). Sammen med faren sin løsner hun og lillebror Thorkild den nyfødte jenta fra moren.
Spente søsken Minutter etter at Solvej er født, løper søsknene Thorkild og Vera inn. Jordmor Anne Mette Tonning (i midten) har vært på plass hele kvelden. Sarah Stage Bjerre var selv med da lillesøsteren hennes ble født hjemme – for over 30 år siden. Den opplevelsen ville hun gi sine egne barn.
To uker senere skal Sarah Stage Bjerre utbryte at fødselen var en drøm som gikk i oppfyllelse: – Å få føde hjemme, med familien, barna ... Altså, alt ble akkurat som jeg hadde drømt om.
Økt interesse
Hun er langt fra alene om å ønske seg en fødsel utenfor sykehusets hvite vegger. De siste årene har interessen for å føde hjemme økt i hele Norden, rapporterer Svenska barnmorskeförbundet – det svenske jordmorforbundet.
Noen av grunnene til den økte interessen skal være influensere som velger bort en tradisjonell fødsel, erfaringer fra pandemien da far ikke fikk være med inn på sykehuset, og en presset fødselsomsorg på sykehus som gir mer stressende fødselsopplevelser.
Men muligheten til å føde hjemme er forskjellig i de nordiske landene. I Danmark og på Island kan kvinner velge om de vil føde hjemme eller på sykehus – staten finansierer begge alternativene.
I Sverige, Norge og Finland må imidlertid den som vil føde hjemme, leie inn en jordmor privat, og selv betale for kostnadene. Ofte kommer prisen på opp mot 30 000 norske kroner.
Dette påvirker statistikken. Mens det i 2023 bare var 139 planlagte hjemmefødsler i Norge, var antallet 1438 i Danmark – to land med tilnærmet likt innbyggertall.
Og det er spesielt ett sted som skiller seg ut i Danmark: Holbæk, litt over en time utenfor København, der Sarah Stage Bjerre bor. Her og i nabokommunen Odsherred er nesten hver femte fødsel en hjemmefødsel – det høyeste tallet i Norden.
Involverer hele familien
For å få svar på hvorfor hjemmefødsler er så populært her, spoler vi tilbake til før Sarah Stage Bjerre ble mor til tre i sin egen stue – til en formiddag hjemme hos jordmor Tonning.
– Det er tydelig at noe har skjedd de siste årene. Flere og flere har fått øynene opp for å føde hjemme, sier hun.
Hjemme ved sitt eget spisebord samler hun et par ganger i måneden grupper med par som snart skal bli foreldre ved hjemmefødsel, eller som nylig er blitt det. Å inkludere hele familien – både partner og eventuelle barn – i fødselsprosessen er viktig.
– På sykehuset blir partneren mest sittende på en stol, uten å vite helt hva hen skal bidra med under fødselen. Sånn jobber ikke vi. Her får gjerne hele familien være med, sier hun.
Ingefærlindring Simon Stage koker kluter i ingefærlake som han skal legge på Sarahs mage og korsrygg. «Det hjalp helt utrolig mye», sier Sarah etter fødselen.
Tonning jobber i Hjemmefødselsordning Sjælland, som har gjort Holbæk til et unikt sted i Norden. Med 13 ansatte er det en relativt liten organisasjon, men med et stort ansvar: Hvert år forløser jordmødrene rundt 600 kvinner i deres hjem. En del av de fødende flyttes til sykehus under eller etter fødselen.
– Vi tar ingen sjanser. Hvis jordmoren føler at det er behov for assistanse, flyttes kvinnen til sykehuset umiddelbart, sier Tonning.
Hun er overbevist om at Hjemmefødselsordning er en viktig grunn til at antallet kvinner som velger hjemmefødsel, er så høyt i Holbæk og Odsherred – 14 til 18 prosent – sammenlignet med Danmark som helhet der det bare er 3 prosent.
I landet for øvrig er det en jordmor fra det nærmeste sykehuset som kommer hjem til den fødende, mens region Sjælland er et unntak – takket være Hjemmefødselsordning.
– Her får den blivende moren kontakt med oss direkte når hun er blitt gravid. Så møter en av oss henne regelmessig under graviditeten og er der når hun føder, sier Tonning, som tidligere jobbet flere år som jordmor ved et sykehus, før hun gikk over til kun å assistere ved hjemmefødsler.
– Det unike i vår arbeidsmåte er den personlige relasjonen man skaper med den fødende over lang tid.
Sammen med to kolleger hjelper Tonning hvert år rundt hundre kvinner i Holbæk med å føde hjemme.
Kontroversielt i Sverige
Dagen da vi møter jordmoren, venter besøk hos tre kvinner. En har nettopp født, en skal snart føde, og Sarah Stage Bjerre har ennå ikke født da vi møtes.
Tonning setter seg i bilen, som er pakket med en jordmorveske med en rekke måleinstrumenter, et oppblåsbart basseng, to heklede bryster og en dukke for å kunne snakke om amming.
Med utstyret på plass Jordmor Tonnings bil er lastet med ting for alle stadier av en fødsel. Et oppblåsbart basseng til å føde i og en dukke og to heklede bryster, for å kunne instruere amming, får plass i baksetet.
Svenske Elin Larsson skal føde sitt tredje barn i en hytte i en kolonihage om få uker. I gangen står en presenning fra Bauhaus klar til å rulles ut på gulvet når vannet går, for det er blodig og grisete å føde.
– Jeg tror jeg vil få en helt annen relasjon til hjemmet mitt etterpå, sier Larsson og legger seg ned på sengen slik at Tonning kan komme til og lytte til barnets hjertelyd.
Nysgjerrig ser Larssons to døtre på. Det er et stort barn, fastslår jordmoren, men alt høres bra ut.
Sølete affære For å beskytte gulv og møbler hjemme instruerer jordmor Anne Mette Tonning alle hjemmefødende til å kjøpe en tykk presenning som vanligvis brukes ved maling. Her er Tonning på hjemmebesøk hos svenske Elin Larsson, som skal føde sitt tredje barn en måned senere, og som ønsker å føde hjemme. Det er blodig og grisete å føde barn.
Larsson fødte sine to første barn på sykehus. Det gikk bra – helt til det ikke gjorde det.
– Med min yngste datter gikk det altfor fort, vi rakk knapt frem til sykehuset. Kroppen min rakk ikke å reagere eller henge med. Det var smertefullt.
– Da kjente jeg at hvis jeg skal ha flere barn, vil jeg føde hjemme, sier hun.
I Sverige er hjemmefødsel et omdiskutert og ganske kontroversielt valg.
Hvordan har din svenske familie og venner reagert på valget om å føde hjemme?
– ‘Hvordan tør du?’ Det sier nesten alle jeg snakker med hjemme i Sverige. Men helt ærlig føler jeg meg mer ivaretatt og trygg på denne måten. Så jeg vil heller snu på spørsmålet: Hvordan tør man å la være?
– Tryggere på sykehus
Men ikke alle er enige. Sophia Brismar Wendel er førsteamanuensis i gynekologi og obstetrikk og overlege ved Danderyds sykehus og Karolinska Institutet i Sverige.
Hun har et klart svar på Elin Larssons spørsmål:
| Fakta |
Hjemmefødsel> «Birthplace»-studien (2011) fra Storbritannia er en prospektiv britisk kohortstudie som evaluerte risikoene og fordelene ved hjemmefødsler og fødsler på jordmorledede klinikker. > Kun friske kvinner med ukomplisert graviditet og forventet ukomplisert fødsel ble inkludert. > Totalt ble 64 000 fødsler inkludert, hvorav 20 000 var fødsler på fødeavdelinger som ble brukt som sammenligningsgruppe. > 17 000 hjemmefødsler ble inkludert i studien. > For førstegangsfødende var det en økt risiko for komplikasjoner hos barnet. For kvinner som hadde født tidligere, ble det ikke observert noen økt risiko for komplikasjoner hos barnet. > Blant fødslene som hadde startet hjemme for så å bli avbrutt og forløst på sykehus, ble det rapportert om færre keisersnitt og epiduralbedøvelser. Det var ingen økt risiko for blodoverføring eller alvorlig rift. > 28 000 fødsler fant sted på 96 jordmorledede enheter. Her ble det ikke observert noen økt risiko for komplikasjoner hos barnet. For kvinner som fødte på jordmorledede klinikker, ble det rapportert færre keisersnitt og epiduralbedøvelser. Det var ingen økt risiko for blodoverføring eller alvorlig rift.
|
– Det er alltid tryggere å føde på sykehus enn hjemme. For selv om alt har sett normalt ut hos både mor og barn før fødselen, kan barn bli født såkalt ‘uventet dårlige’, med uforutsette problemer.
– Sannsynligheten for at en mor eller et barn skal dø eller bli skadet i den moderne fødselsomsorgen på sykehus er ekstremt lav. Vi snakker om mellom fem og syv tilfeller der mor dør pr. hundre tusen fødsler, og mellom fem og syv dødfødte barn pr. ti tusen fødsler. Det er takket være den moderne teknologien og akuttmedisinen vi har i dag, sier Wendel.
Hva er de største risikoene ved å føde hjemme?
– Det handler først og fremst om at morkaken ikke klarer å forsyne barnet under fødselen. Det kan også være at navlestrengen kommer i klem, at barnet er veldig stort og trenger mer oksygen og næring fra morkaken, at morkaken løsner slik at moren begynner å blø eller at blodårer fra navlestrengen brister. Da kan barnet forblø, og moren miste mye blod, sier gynekolog og overlege Wendel.
For at en kvinne skal kunne føde hjemme, må hun oppfylle en rekke helsekriterier. De eksakte kriteriene varierer mellom de nordiske landene, men handler grunnleggende sett om at moren er i god helse uten tydelige risikofaktorer som høyt blodtrykk, høy alder eller tvillingfødsel.
Men Wendel påpeker at en fødsel aldri er helt risikofri.
– Det er aldri mulig å forutsi nøyaktig hvordan en fødsel skal forløpe. Det kan oppstå uventede, akutte livstruende situasjoner som krever flere legemidler og flere hender enn hva man har tilgjengelig ved en hjemmefødsel.
– Da handler det om minutter for å redde barnets liv, minutter man ikke har hvis man er hjemme, sier hun.
Roligere hjemme
Tonning har jobbet som jordmor ved hjemmefødsler i åtte år og er enig i at fødsler kan være uforutsigbare. Men, sier hun, i Hjemmefødselsordning er sikkerheten høy, og en erfaren jordmor sitter ved kvinnens side under hele fødselen.
Hun fremhever også fordelene med å føde hjemme: færre komplikasjoner, mer stabile oksytocin-nivåer i et trygt miljø, kvinner som blør mindre og færre rifter.
– Det er ikke problemfritt at så mange fødsler blir igangsatt eller fremskyndet på sykehus, for å skje raskere enn kvinnens kropp eller barnet er klar for.
Og Tonning får støtte fra en stor britisk studie, «Birthplace» fra 2011. Studien viste at det var mindre risiko for alvorlige fødselsrifter når friske mødre som hadde født tidligere, fødte hjemme i stedet for på sykehus. Men studien viste også at risikoen ved å føde hjemme som førstegangsfødende var noe høyere, og at de i større grad ble flyttet til sykehus under hjemmefødselen.
Måtte fullføre fødselen på sykehuset Olivia Phyllis Bjerre Sjögren (27) og Asbjön Lowies Molgaard har vært foreldre til lille Alva en uke. Jordmor Anne Mette Tonning måtte avbryte den planlagte hjemmefødselen etter 15 timer og kjøre dem til sykehuset, fordi fødselen stanset opp. Men den nybakte mammaen er likevel glad for at hun startet fødselen hjemme. Alle foto: Malin Palm
Og slik gikk det for Olivia Phyllis Bjerre Sjögren (27) da hennes datter Alva ble født. Etter 15 timers fødselsarbeid hjemme kjørte Tonning henne til sykehuset.
– Men jeg angrer ikke på at jeg valgte å føde hjemme. De første timene hjemme med Mette ga meg stor trygghet. Hvis jeg får et barn til, vil jeg føde hjemme, sier Sjögren.