Georgia befinner seg i en ustabil politisk situasjon når landet i Sør-Kaukasus nå forbereder seg til det kommende parlamentsvalget. Tbilisi er Georgias bankende hjerte, og byens unge har et sterkt håp om endring. Men samtidig frykter de en krise som kan forverre den dype splittelsen i landet.

I den tidligere sovjetrepublikken med rundt 4 millioner innbyggere føler mange unge et dypt ønske om selvbestemmelse og frihet, og de ser med håp mot EU. 

Dette gjelder spesielt generasjon Z, de unge som er født på slutten av 1990-tallet og frem til begynnelsen av 2010-tallet, som utgjør anslagsvis 700 000 mennesker i Georgia, eller omtrent 20–25 prosent av befolkningen.

For mange er Europa et forbilde når det gjelder stabilitet og sikkerhet i en stadig mer geopolitisk turbulent verden, hvor Russlands innflytelse fortsatt er sterk.

I Georgia har de unge vokst opp med historier om krigene i 1992 og 2008 – konflikter som resulterte i tapet av Abkhasia og Sør-Ossetia og destabiliserte nasjonen.

Disse fortellingene handler ofte om mennesker som ble fordrevet fra sine hjem. Det gir næring til en ny frykt for at Georgia kan møte en tilsvarende skjebne som Ukraina, som ble invadert av Russland i 2022.

Det regjerende partiet Georgisk drøm vedtok i april den omstridte «agentloven» som pålegger medier og organisasjoner som får mer enn 20 prosent av sin finansiering fra utlandet, å registrere seg som «agent for utenlandsk innflytelse». Loven utløste stor bekymring blant provestlige georgiere om at regjeringen er på vei bort fra sine tidligere europeiske ambisjoner.

Loven ble møtt av en stor bølge av protester i gatene. De fleste demonstrantene var unge. Som Tamuna, som aldri gikk glipp av en demonstrasjon. Som Zhorzhi, som organiserte en bevegelse for bevisstgjøring blant universitetsstudenter. Eller Lela, en journalist og vinmaker som mener høstens valg vil være avgjørende for hennes fremtid og vil avgjøre om hun skal bli værende eller forlate landet.

Samtidig er de unge i konflikt med de mer konservative segmentene av det georgiske samfunnet. Mens ungdom drømmer om et mer åpent og moderne Georgia, kolliderer de med tradisjonalistiske krefter, inkludert den ortodokse kirken eller konservative nasjonalistgrupper. Det skaper interne spenninger, der ønsket om tettere bånd til Vesten står i konflikt med tradisjonene opprettholdt av tidligere generasjoner.

Unge i Tbilisi fremstår med en ekstraordinær besluttsomhet til tross for disse utfordringene, og de ser frem til valget i oktober med en blanding av frykt og håp. Noen er mer optimistiske og proaktive og er klare til å engasjere seg dypere i politisk aktivisme hvis resultatene ikke svarer til deres forventninger.

Andre er dypt bekymret og tror at «uansett resultat, vil det bli en stor krise».

Åpent landskap Utsikt over Tbilisi fra fjellet Mtatsminda. Tbilisi er hovedstaden og den største byen i Georgia med rundt 1,5 millioner innbyggere, noe som er omtrent en tredjedel av landets befolkning. Foto: Sara Nicomedi og Valerio Muscella

Byttet ut Lenin Frihetsmonumentet, vanligvis kjent som St. Georg-statuen, er et minnesmerke dedikert til friheten og uavhengigheten til den georgiske nasjonen, avduket i 2006 på Tbilisis sentrale torg. Under sovjettiden sto det en stor statue av Vladimir Lenin på torget, som ble reist i 1956 og fjernet i august 1991.

Tydelig støtte Georgiere ser med stor bekymring på Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Mange av dem støtter åpent Ukraina, og langs gatene er det lett å finne antirussisk tagging og bannere.

Lela (25), journalist og vinmaker «Jeg er håpefull og engstelig også. Jeg tror utfallet av valget er veldig uklart. Kanskje 50/50. Men en ting vet jeg sikkert: Hvis den nåværende fienden av landet – regjeringspartiet – vinner, vil det igjen forårsake bølger av protester, inntil [partiet] Georgisk drøm forlater sin posisjon. Dette valget vil definere min vei videre: karriere, studier og livet generelt. Resultatet av valget vil avgjøre om jeg blir eller drar.» 

Utsikt over Vera-distriktet. Foto: Sara Nicomedi og Valerio Muscella

Zhorzhi (22), journalistikkstudent og leder av Bevegelsen for en europeisk fremtid «Det er lenge siden vi har sett så mange mennesker ta til gatene som våren 2024. I de dagene bestemte vi oss, fem andre universitets-studenter og jeg, for å opprette en proeuropeisk bevegelse for fred. Vi frykter at denne regjeringen ønsker å styrke Russlands innflytelse i vårt land, og det kan vi ikke tillate. Det store flertallet av de unge i Tbilisi ønsker en fremtid i Europa.»

Jordbrukstradisjoner En ung georgier smaker på granateplejuicen hun har kjøpt av en gatehandler i Tbilisi. Én av syv georgiere jobber i landets landbruk eller relatert industri. men landet importerer nærmere 70 prosent av alle matvarer.

Biologistudent Tamuna (20) Hun poserer foran det georgiske parlamentet med ansiktet tildekket av skjerfet slik hun hadde det under protestene mot regjeringen. «Dette valget er viktig fordi vi må velge hva slags fremtid vi vil ha, russisk eller vestlig, hva som er viktigst, russisk diktatur eller vestlig demokrati. Dette er et avgjørende valg mellom diktatur og frihet. Hvis det nåværende regjeringspartiet vinner, vil vi vende tilbake til Russland og miste vår uavhengighet.»

Venn eller fiende? Statuen Kartlis Deda (georgiernes mor), ble reist av sovjeterne på toppen av Sololaki-høyden i 1958, året Tbilisi feiret sitt 1500-årsjubileum. I hennes venstre hånd holder hun en skål med vin for å hilse dem som kommer som venner, og i statuens høyre hånd er et sverd for dem som kommer som fiender. Foto: Sara Nicomedi og Valerio Muscella

Mathe (28), skuespiller «De fleste unge velgere er proeuropeiske og vil sannsynligvis støtte en vestlig utviklingsvei, i motsetning til den eldre generasjonen med sovjetiske røtter. Det er avgjørende for den yngre generasjonen å delta i valgene og avgi sine stemmer. Vi har ingen tilknytning til den sovjetiske fortiden, snakker ikke språket til de tidligere okkupantene og er født og oppvokst i et uavhengig land.»

Manana (30), restaurantsjef og vinmaker «Landet puster fortsatt sin postsovjtiske arv, som drar folk og landets utvikling bakover. Jeg er bekymret for at de som tror og er overbevist om at Europa og Vesten vil ta våre 'verdier' fra oss, vil bli mobilisert av regjeringen til å stemme på dem, og motta 15 euro eller et kilo poteter. Jeg er redd for at de vil kjøpe seg stemmer.»

Kulturhub Fabrika er en gammel sovjetisk syfabrikk som ligger i sentrum av Tbilisi. Den er omgjort til et kultursenter som huser kafeer, kunstner-studioer, et hostell, butikker og områder med kontorfellesskap. Stedet er blitt veldig populært blant unge mennesker. Foto: Sara Nicomedi og Valerio Muscella

Kunststudent og modell Maria (19) Hun har ekstrajobb i en keramikkbutikk og vurderer å forlate landet hvis situasjonen blir ustabil. «Jeg er bekymret for at uroen i landet kan påvirke turismen og byens kunstneriske arv negativt, og sette vår kultur og kunstens fremtid i fare.»

Ung flukt To venner har tatt turen til Tbilisi-reservoaret, også kjent som Tbilisi-sjøen. Det er en kunstig innsjø som ligger cirka 12 km nordøst for Tbilisi sentrum, som fungerer som drikkevannskilde. Den ble åpnet i 1953 og er blitt et av de mest populære utfluktsstedene for hovedstadens innbyggere.

Fra luksushotell til flyktningmottak I 1967 ble Hotel Iveria bygget av den sovjetiske sentralmakten som det fremste luksushotellet i den georgiske sosialistrepublikken. Det var da den høyeste bygningen i Tbilisi. I kjølvannet av krigen i Abkhasia i 1992 ble hotellet brukt til å huse flere hundre flyktninger. I 2004 ble bygningen strippet ned, gjenoppbygd og tilbakeført til hotelldrift. Da det gjenåpnet i 2009, var det som Radisson Blu Iveria Hotel. At man beholdt 'Iveria' som del av navnet, anses for å være en honnør til bygningens historie og dens betydning som et landemerke i hovedstaden, der den ligger på Roserevolusjonsplassen, som fikk sitt navn etter roserevolusjonen, en serie massive antiregjeringsdemonstrasjoner i november 2003.

Bebe (18), servitør og teaterstudent

Salome (24), psykologistudent «Georgiere søker etter rettferdighet. Vi leter etter lyset i enden av tunnelen. Og i søken etter dette er vi ikke redde for noen eller noe. Skjebnen til mitt land avgjøres i dette valget. Det betyr at min fremtid avhenger av det.»

Ricky (26), regnskapsfører for en LHBTIQ-organisasjon «Jeg ønsker å se et land som beskytter minoriteter og menneskerettigheter i samsvar med internasjonale konvensjoner. Men jeg er veldig redd for at det etter valget vil bli en dyp krise som kan utvikle seg til en borgerkrig, som fører til mye blod.» 

Frihetens fyrtårn Tbilisis TV- og kommunikasjonstårn Andza ble tegnet av ukrainske ingeniører og oppført i 1972, da det erstattet et tårn fra 1950-tallet. Tårnet er listet som en av Europas mest unike tårnkonstruksjoner. Det er 277,5 meter høyt, er designet til å stå imot jordskjelv opp mot 9 i styrke og bøyer seg hele ni meter ved sterk vind. Tårnet, som står på en høyde 719 moh og er synlig fra nesten alle steder i Tbilisi, lyssettes ofte i ulike farger på høytidsdager og ved spesielle markeringer.

Prorussisk En mann ber i Den hellige treenighet-katedralen i Tbilisi. Siden 1990-tallet har den georgiske ortodokse kirken vokst til å bli en mektig sosialpolitisk institusjon. Den har fått betydelig innflytelse blant den georgiske befolkningen, men blir ofte kritisert for å være under russisk religiøs og politisk innflytelse. Kirken skal ha en dominerende fraksjon av innflytelsesrike geistlige med pro-russiske synspunkter, og denne konservative gruppen er blitt en sentral kraft som motsetter seg vestliggjøringen av Georgia. Foto: Sara Nicomedi og Valerio Muscella