Sommerlekenes to maskoter har røde kropper formet som den tradisjonelle frygiske luen. Den olympiske med to bein og den paralympiske med løpeprotese har begge fått fargene sine fra det franske flagget og bruker trikolordetaljer på joggesko og sløyfer.
Myndighetene valgte, i motsetning til en del andre arrangører, et ideal fremfor et dyr. I Frankrike er den frygiske luen, også kalt jakobinerlue eller «rød lue» (bonnet rouge), en vanlig referanse. På hodet til kvinneskikkelsen som er symbolet på den franske republikken, Marianne, er den brukt i alt fra malerier og rådhusdekorasjoner til frimerke- og myntdesign.
Frihetssymbol Marianne i maleriet «Friheten på barrikadene» av Eugène Delacroix er iført en frygisk lue. Foto: Wikicommons
Visjonen til Paris 2024 er å demonstrere at man kan ha en revolusjon gjennom sport, og at sport kan endre liv. Den representerer frihet og inkludering og er ment å sende et budskap om disse verdiene til tilskuere rundt om i verden.
Den kjegleformede toppluen har imidlertid en lengre historie enn som så. Den er oppkalt etter beboerne i Frygia, som i antikken var en region i Anatolia (halvøya også kjent som Lilleasia), og i dag er en del av Tyrkia. Gamle marmorbyster viser at den ble båret av barbarer (i betydningen ikke-grekere), som den romerske frelserguden Mithras og den anatolianske vegetasjonsguden Attis. I gammel gresk kunst kan vi se at den trojanske helten Paris blir identifisert som ikke-greker med en frygisk lue på. Når romerske poeter referer til «frygisk», så er det i betydningen «trojansk».
Urban Marianne
Valget av lekenes logo, som maskotene bærer på brystet, har ikke gått ubemerket hen. Den viser en gullmedalje med stilisert olympisk ild, som Mariannes ansikt skjuler seg i. Logoen er blitt hånet for alt fra bobfrisyre til likhet med dating-appen Tinder.
«Hun har en espresso og en sigarett til lunsj. Hun hopper på en vintage-sykkel og tråkker forbi Eiffeltårnet på vei til en kafé hvor hun sitter og leser Baudelaire med en dunbløt hvit hund ved føttene», skrev en av de mange X-brukerne som ikke så noen Marianne i flammen, men snarere en stereotyp parisisk kvinne.
| Fakta |
Frygisk lue> Et symbol på den franske revolusjonen og opposisjonen mot hoffet. Den er dokumentert første gang i 1790 på den romerske frihetsgudinnen Libertas. De tradisjonelle franske luene er i rød ull, ofte pyntet med kokarde i rødt, hvitt og blått. > Ludvig XVI, Frankrikes siste eneveldige konge, ble tvunget til å ha på seg en frygisk lue i 1792. Et par år senere gikk den ut av bruk. > Frygisk lue er også å finne i riksvåpenet til Argentina, Bolivia, Colombia, El Salvador, Cuba og Nicaragua.
OL-maskoter> Første OL-maskot var den tegneserieaktige skiløperen Schuss, laget til vinterlekene i Grenoble i 1968. > Under Paralympics på Lillehammer i 1994 ble det også valgt en maskot med synlig funksjonsnedsettelse: trollet Sondre med amputert bein.
|
At en av maskotene viser en synlig funksjonsnedsettelse, hylles av både parautøvere og andre.
Farvel, fallos
Samtidig har luefigurene fått det franske kommentariatet til å fyre av betegnelser som «klitoris i joggesko». Det bunner i visuell likhet med en 5 meter høy oppblåsbar kroppsdel som var å se foran Eiffeltårnet på kvinnedagen i 2021, da aksjonsgruppen Gang du Clito ville rette oppmerksomhet mot klitorisforskning.
Spaltist i den franske avisen Libération, Quentin Girard, skrev etter maskotpresentasjonen i november 2022 at «klitorisluer» i så fall er gode nyheter, fordi de er revolusjonære og feministiske.
«Fra et politisk ståsted er det ikke dumt at Paris kvitter seg med det evig falliske Eiffeltårnet», mener han, med referanse til at den populære turistattraksjonen ville vært et enkelt valg av OL-symbol.
Hvordan salget av maskoteffekter går når mer enn 15 millioner tilskuere myldrer rundt i Paris, gjenstår å se. De store øynene og smilene på våre røde luevenner vil uansett sette sitt preg på bybildet.
I juli ønsker de velkommen med mottoet sitt, bygget på et gammelt afrikansk ordtak:
«Alene går vi fort, men sammen går vi langt».