Debrecen, Ungarn. Summende støy fyller luften i utkanten av provinsbyen Debrecen, mens bulldosere og gravemaskiner jevner enda et stort stykke land med jorden. Hektar for hektar – tilsvarende mer enn 250 fotballbaner – blir østungarsk landbruksjord klargjort for en toppmoderne batterifabrikk.

Den er iverksatt av fremsynte investorer fra Kina og er støttet av skattefordeler fra Viktor Orbáns nasjonalkonservative regjering. Prisen på anlegget er 7,3 milliarder euro, noe som gjør det til den største investeringen i Ungarn noensinne.

Men inne i byen overdøver folkeprotester støyen fra maskinene. Hundrevis av lokale inn-byggere har møtt opp til en offentlig høring for å stanse batterifabrikken. De frykter at byggingen vil få katastrofale konsekvenser for miljøet – og for Ungarns avhengighet av kinesiske penger.

«Forrædere!» roper en middelaldrende bonde mot scenen i byens konferansesenter, ifølge lokalavisen Debreciner. I panelet oppe på scenen sitter både Debrecens mangeårige ordfører, László Papp, og en håndfull kinesiske representanter fra batteriprodusenten CATL. De er tydelig sjokkert over det høyrøstede opprøret.

«Hvis batterifabrikken er så trygg, flytt den til Felcsút», roper en annen sint mann i folkemengden, med henvisning til navnet på landsbyen hvor Viktor Orbán kommer fra og hvor statsministeren har fått bygget en mastodont av et fotballstadion like ved siden av huset sitt.

Mellom stolradene bryter det nå ut slåsskamp mellom tilhengere og motstandere av batterifabrikken. Andre tar frem smarttelefonen og filmer tumultene.

«Jeg har aldri sett noe lignende. Hundrevis av mennesker som slåss og roper til hverandre», forteller journalist i Debreciner, Tamás Polgár Tóth, til The New York Times.

En meningsmåling som er gjort for avisen, viser at mellom 60 og 80 prosent av innbyggerne i Debrecen er imot byggingen av batterifabrikken.

Skal sikre Ungarns økonomi for fremtiden

Fra regjeringskontorene blir avtalen om batterifabrikken ellers omtalt som en åpenbar triumf for Ungarn.

«En økonomisk livsforsikring for landet vårt», som utenriksminister Péter Szijjártó beskrev avtalen på et pressemøte i fjor.

«Fremtidens sterkeste land er de som kan opprettholde en økonomisk vekstbane, og her gjelder det å tiltrekke seg investeringer fra den nye elbilindustrien», utdypet han.

Ved slutten av dette tiåret vil CATL-fabrikken i Debrecen produsere ikke mindre enn 100 gigawatt-timer batterikapasitet hvert år. Det er nok til å utstyre minst én million elbiler med batterier og gjøre Ungarn til en av de største batteriprodusentene i verden.

Planene er dermed i tråd med regjeringens eksisterende ambisjoner om å bli «en stormakt» innen batteriproduksjon. Allerede i dag er det 17 store og små batterifabrikker i Ungarn, og med den nye kinesiske fabrikken vil deres totale produksjon i år 2031 være 207 gigawattimer.

Det viser en beregning fra Financial Times. I Europa er det bare Tyskland som vil kunne matche det tallet, med totalt 369 gigawatt-timer i 2031, hvorav størstedelen vil komme fra en mellomstor kinesisk CATL-fabrikk i Erfurt og fra Teslas gigafabrikk ved Berlin.

Ungarn er altså på vei til å bli det landet i Europa som produserer flest batterier pr. innbygger.

«Det er en åpenbar strategisk omstilling», mener Gábor Várkonyi, en ungarsk bilekspert fra selskapet Automobile Online, ifølge Euronews. Bilsektoren er allerede Ungarns absolutte nøkkelindustri. Den står for 8 prosent av landets BNP og 20 prosent av eksporten.

Tyske bilmerker som Audi, Opel og Mercedes-Benz har lenge hatt fabrikker på ungarsk jord, og snart åpner en splitter ny BMW-elbilfabrikk til 2 milliarder euro, også den i utkanten av Debrecen. Fra byens lille flyplass går det daglige Lufthansa-flyvninger til og fra BMWs hovedkvarter i München.

«I takt med at forbrenningsmotorer fases ut, ønsker ikke Ungarn å bli etterlatt i støvet. Så det er virkelig i Ungarns interesse at disse investeringene dukker opp her», forklarer Várkonyi.

Om bare 12 år – i 2035 – vil det ikke selges nye bensin- og dieselbiler i EU, og innen da vil Ungarns bilindustri for lengst vært elektrifisert hvis alt går etter planen.

I spissen for landets nyopprettede «batteriråd» står Péter Kaderják, en tidligere byråkrat i Orbáns regjering. Han ser ingen annen utvei. «Europa har sakket akterut. Vi kan bidra til å gjenskape verdikjeden i europeisk bilindustri. Det er en eksistensiell utfordring for både den ungarske og den europeiske økonomien», argumenterer Kaderják overfor Financial Times.

«En helvetes masse vann»

Protester er ikke uvanlig i det politisk splittede Ungarn. Men det pleier hovedsakelig å være unge studenter og velutdannede akademikere som står på barrikadene i hovedstaden Budapest.

Denne gangen er det annerledes. Nå er det lokale bønder og mødregrupper i provinsen som demonstrerer mot regjeringens planlagte batterifabrikker i nærområdet.

«Ingen har spurt oss om vi har lyst til å bo ved siden av en industripark med støy og trafikk og ødelagt jordbruksland», sier Eva Kozma, en 47 år gammel tobarnsmor, på et borgermøte i Debrecen.

Hun er initiativtaker til protestgruppen Mødrene fra Mikepércs – landsbyen utenfor Debrecen, hvor batterifabrikken bygges.

– Noe er viktigere enn penger, legger hun til: – Jord, luft, vann og helse.

Mange av motstanderne påpeker at Debrecen er et helt ulogisk valg for en industri som batteriproduksjon, fordi den krever så mye vann. Herfra er det en hel times kjøretur til den nærmeste større elven, Tisza.

Og fabrikktomten i Mikepércs ligger midt på den pannekakeflate ungarske puszta-sletten, som allerede lider av tørke som følge av klimaendringer. Fjorårets hetebølge ga den varmeste sommeren i Ungarn noensinne. Og nesten 20 prosent av landets dyrkede arealer tørket ut.

Før tumultene under høringen i Debrecen hadde det kommet frem at den kinesiske batterifabrikken må bruke omtrent like mye vann hver time døgnet rundt, som hele byens befolkning.

«Det er en helvetes masse vann de vil trenge», sier István Fábián, kjemiingeniør og tidligere rektor ved University of Debrecen, til Financial Times. Han har studert byens vannsystemer i årevis og måtte gni seg i øynene da han leste om CATLs planer.

Viktor Orbáns tidligere utdanningsminister, den 70 år gamle fysikkprofessoren József Pálinkás fra Debrecen, innrømmer at batterifabrikken vil sette hans høyt elskede hjemby på det europeiske industrikartet.

«Men hva med drikkevannet, kloakken, energibehovet og arbeidskraften», spør han.

Pálinkás utdyper at han ser prosjektet som et symbol på regjeringens «stormannsgalskap».

«Orbán liker virkelig store investeringer. Han vil ha de største tingene», sier eksministeren.

En felle, sier nasjonalbankdirektøren

Selv den nåværende direktøren for Ungarns nasjonalbank, György Matolcsy, kritiserer regjeringens gigantiske byggeplaner.

Ifølge det ungarske finansmediet Portfolio har Matolcsy anklaget Orbáns regjering for å «stimulere inflasjonen» ved å strebe etter «økonomisk vekst gjennom store utenlandske investeringer i produksjon, som batterifabrikker». Han kaller denne strategien «en felle».

Ungarn har for tiden Europas høyeste inflasjon på rundt 25 prosent. Samtidig kan landet vente seg færre EU-midler i fremtiden på grunn av en langvarig rettsstatskonflikt med Brussel.

Ifølge CATL selv forventes den nye kinesiske batterifabrikken å skape 9000 arbeidsplasser. Men det er allerede stor mangel på arbeidskraft i hele Ungarn.

«Jeg regner med at det vil være et høyt antall utenlandske arbeidere i disse fabrikkene», sier økonom Márton Czirfusz fra tankesmien Periféria Center, til Deutsche Welle.

CATL har selv nevnt i en rapport at det vil være behov for kinesiske arbeidere de første to årene av fabrikkens levetid. Orbáns regjering erkjenner dette behovet, og har løpende lempet på innvandringsreglene for en rekke land utenfor EU, spesielt i Asia.

«Det står i sterk kontrast til budskapet om anti-immigrasjon som regjeringen sender ut. Situasjonen kan slå tilbake fordi mange lokale er misfornøyde med utsiktene til å ha gjestearbeidere i nabolaget», påpeker Czirfusz. 

Fidesz-ordføreren i Debrecen, László Papp, er en sterk tilhenger av den kinesiske fabrikken i byen. Han erkjenner ifølge The New York Times at mange lokale er opprørt, men sier at dette i stor grad skyldes at det spres «mye falsk informasjon» om hvor mye vann anlegget vil bruke, og hvor fabrikkarbeidere vil komme fra.

«Vi må ikke la oss distrahere av plutselige endringer i den offentlige stemningen. Du kan ikke drive en by på grunnlag av humør og følelser», sier ordføreren.

Ifølge László Papp er den kinesiske fabrikken avgjørende for hele landet og til og med store deler av Europa.

«Den grønne omstillingen er uunngåelig, og vi ønsker å være en del av den», sier han.

Ungarn går mot strømmen

Mens andre deler av EU har begrenset kinesiske investeringer og for eksempel forbudt Kinas telekommunikasjonsgigant Huawei å operere i en rekke land, har Ungarn gått motsatt vei.

Like utenfor Budapest har kineserne åpnet verdens største Huawei-fabrikk utenfor Kina, og mer er på vei. Et kinesisk lån på 2 milliarder euro skal finansiere en ny jernbane mellom Budapest og Beograd i det like Kina-vennlige Serbia.

Togforbindelsen blir siste stopp på Kinas silkevei inn i EU. Alt dette skjer som et ledd i Viktor Orbáns «åpning mot øst», som han kaller sin handelspolitikk med Kina og andre asiatiske land.

Ifølge Péter Kaderják fra regjeringens batteriråd bør Ungarn nyte godt av de varme diplomatiske forbindelsene med Kina. Han erkjenner imidlertid at Ungarns tilnærming kan bidra til å gjøre Europa avhengig av asiatiske batterileverandører i fremtiden.

«Med en investering følger det alltid en risiko, men fordelene oppveier ulempene», mener Kaderják ifølge Financial Times.

Edit Zgut-Przybylska, forsker ved det polske vitenskapsakademiet og nestleder i Amnesty International i Ungarn, advarer om at investeringer i Ungarn utvider Kinas strategiske innflytelse på EUs økonomiske infrastruktur. «Viktor Orbán har gått lengst av alle i EU og har gitt Beijing en åpning inn til Europa», sier hun til Financial Times.

I mediet Balkan Insight er Ungarn blitt beskrevet som «en trojansk hest for kinesisk og russisk innflytelse».

«CATLs store investering er bare den siste i rekken, og Ungarn fungerer som en rambukk for Kinas vei inn i Europa», sier Zgut-Przybylska.

Tilbake i Debrecen jobber bulldosere og gravemaskiner igjen for fullt.

Batterifabrikken skal stå klar til produksjon i løpet av 2025, om cirka ett til to år.

Ute på den andre siden av byggegjerdet rister den lokale innbyggeren Eva Kozma på hodet.

«Er dette virkelig fremtiden? Å helle betong over naturen vår samtidig som vi vet hvor forurensende fabrikken vil bli?» spør hun på borgermøtet i Debrecen.

– Jeg får en kvalmende følelse hver gang jeg går forbi byggeplassen.