Teknologi ved årets slutt
Mens en ung mann lufter den lille hunden sin i Paris, blir han brått vitne til en stor, svart Mercedes som kjører i all hast inn i Pont de l'Alma-tunnelen, med et kobbel av motorsykler etter seg. Like etter høres et voldsomt krasj inne i tunnelen.
Scenen åpner første episode i siste runde av Netflix-serien «The Crown». Man forstår raskt at det er prinsesse Dianas dramatiske død som skildres, og at året derfor må være 1997. Da mannen griper etter mobilen i jakkelommen sin, er min første tanke at det er for å ta bilde av dramatikken.
Men mobiltelefoner var ikke utstyrt med kamera helt ennå, og da jeg innser at han faktisk skal bruke mobilen til det eneste riktige – å ringe etter ambulanse – blir jeg rett og slett barnslig rørt og glad. Den lille kortslutningen føyer seg inn i en endeløs rekke av små og store påminnelser om hvordan det sto til før teknologien endret oss og det meste vi er i berøring med.
Endringene melder seg daglig, og ingen går fri. I skolen har kunstig intelligens lagt til rette for at elevene kan jukse. Lærere må la tvil komme «tiltalte» til gode og gi konstruktiv tilbakemelding uansett, også på tekster med falske sitater eller høyttravende fagkunnskap. Alternativet er ubehagelige konfrontasjoner med elevene. I valget mellom pest og kolera bruker lærere dyrebar tid på vurderinger uten verdi for elevene som lar seg friste av språkmodeller. Disse er på sin side blitt så sofistikerte at techselskapene bak ikke lenger klarer å oppdatere verktøyene som var ment å detektere tekstene deres.
På mer jordnære arenaer som et skistadion, utgjør teknologi en litt annen, mer indirekte trussel. Norske sportsjournalister kom nylig på banen med sin dype bekymring for fremtiden til TV-sendte langrennskonkurranser. Den oppvoksende generasjon er lite interessert i å bruke frihelgene sine til å følge Norges paradegren i timesvis foran lineær-TV-en. Seige stavtak og klæboklyv på kunstsnø fenger kanskje fortsatt far, men stiller svakt hos junior i konkurranse med sosial digitalbonanza på Tiktok.
Den kinesiske superappens skreddersydde innhold baserer seg på maskinlærende algoritmer på speed i kombinasjon med brukerdata. Akkurat det ser ikke ut til å skremme vekk brukerne. Likevel sier fire av ti unge i Norge at de er redde for hvordan kunstig intelligens vil påvirke verden i fremtiden.
Mens de venter på den, er såkalte reaksjonsvideoer av egen eller andres intense reaksjon på internettinnhold av ymse slag, noe av det mest popuære tidsfordrivet på blant annet Tiktok. Der opplever man ifølge ekspertene et fellesskap, kanskje det som måtte vike da vi et sted på veien havnet i én til én-forhold med hver vår datamaskin.
Der inne blir vi som bambier på isen i forsøket på å forstå en mer fragmentert og manipulert verden. Teknologien gir oss samtidig et overflødighetshorn av andres tanker og ideer. Det har mye for seg, og i beste fall blir vi inspirert til å fordype oss på egen hånd. Men vi risikerer også å bli tilskuere og overlate til andre å reagere og handle.
Om den unge mannen i Paris hadde blitt vitne til en lignende ulykke i dag, hva ville han brukt mobilen til? Hadde han vendt kameraet mot bilvraket, mot seg selv og sin egen reaksjon – eller ville han fortsatt ha ringt etter ambulanse? Årets julenøtt er servert.
Tine Skarland, redaktør.
Kilder: Netflix, Aftenposten, NRK Nyhetsmorgen, NRK Helgemorgen
