Nikortsminda, Georgia
– Vin er viktigere enn noe annet, til og med viktigere enn kirken!
Fader Tornike, en prest i 30-årsalderen, ler. Han står ikledd en fotsid, brun kappe på gresset utenfor den gamle steinkirken i byen Nikortsminda oppe i fjellene nord i Georgia. Han er én av rundt 300 innbyggere i landsbyen, et antall som synker ytterligere i det kalde vinterhalvåret. En liten vei går ned en bakke til huset hans, med utsikt over de grønne fjellene. Det er der han lager det viktigste både for hans tro og hverdag: vin.
| Fakta |
Georgia/ Georgia er et lite land i Kaukasus med 4,5 millioner innbyggere. / 80 prosent identifiserer seg som ortodoks kristne. Kirken har hatt en sentral rolle i landet siden selvstendigheten fra Sovjetunionen i 1990. / Kaukasus er vinens fødested. Den første fermenterte drikken ble laget her for rundt 8000 år siden. / Georgia har 500–600 lokale druesorter, hvorav et 30-tall brukes til vin i dag. / Det solfylte klimaet gir en søt vin. Fjellene i Kaukasus beskytter mot kulde nordfra. / Tradisjonen med å lage vin i kvevri, leirvaser som graves ned i bakken, er 5000–6000 år gammel. Det lages fortsatt vin på denne måten. / Det største vindistriktet er Kakheti, men det lages vin i hele landet. |
– Vinen er veldig viktig i livet. Det er et bindeledd til Gud. Alt begynner med vin, sier han.
Gjennom historien har vin spilt en viktig rolle for kristne verden over. Men få kirker er så sterkt knyttet til vin som den georgiske. Landet kalles ofte vinens vugge, fordi det ligger midt i Kaukasus der verdens aller første vin ble laget. Her er det funnet spor av fermentert fruktjuice fra 8000 år tilbake i tid. Georgia er også et av de eldste kristne landene i verden, sammen med nabolandet Armenia.
Fader Tornike gjør som så mange andre i landet, han lager sin egen vin i huset hvor han bor. I et rom som vender ut mot hagen, står tomme glassflasker på rad og venter på årets avling. På bordet på kjøkkenet, ved siden av fat med brød og salt ost, står en karaffel med oransje vin. Vinen er søt, slik tradisjonen er i fjellregionen Racha. Men den vinen han serverer i kirken, er hakket søtere. All vinen som brukes ved nattverden, lages av Fader Tornike selv eller av andre innbyggere i Nikortsminda.
– Vinen vi serverer, er vår egen. Å drikke sammen er et uttrykk for kjærlighet og fellesskap, sier han.
Tatt tilbake tradisjonen
Om søndagene starter gudstjenestene tidlig. Kirkens porter åpner om morgenen, og kirkegjengerne kommer gående fra sine hus i landsbyen. Steinveggene inne i kirken er dekorert med ikoner og malerier, alle over tusen år gamle. Helt foran står det lille kirkekoret med fire kvinner i ulik alder. Fader Tornike bærer, i likhet med de andre av kirkens menn, en tung drakt dekorert med gullbroderier.
Til nattverden tas brødbiter frem på tunge metallfat, og Fader Tornikes vin serveres fra karafler av keramikk.
Kirken den er et gammelt hus Nikortsmindas steinkirke er en av Georgias eldste kirker og er bygget i år 1010–1014. Den omtales i et dikt av nasjonaldikteren Galakti som beskriver hvordan den «skinner over regionen Racha».
Jesu blod og legeme Nattverden serveres til kirkegjengerne på søndagene og består av hjemmelaget vin og brød.
En av kvinnene i koret er Soliko Gegeshidze som bor et steinkast fra kirken. Hun lager også vin, og det er hun som baker nattverdsbrødet. Etter at gudstjenesten er slutt, går hun hjem sammen med de tre andre i koret. Hver søndag spiser de lunsj og drikker vin sammen.
Vin er et minst like viktig innslag i det georgiske måltidet som maten. Det tradisjonelle viset å innta et festmåltid på, kalles supra, og har siden 2017 vært oppført på FNs kulturarvliste. Hver supra har en tamada, en slags toastmaster, som utbringer skåler og holder konversasjonen levende rundt bordet.
– Det er utenkelig å spise supra eller noe annet måltid uten vin, sier Soliko Gegeshidze.
Vanlig med vinkjeller Soliko Gegeshidze henter vin fra jordkjelleren under huset sitt. Mange georgiske familier lager hver høst sin egen vin. Alle foto: JENNY GUSTAFSSON
Fra 1922 til 1990 var Georgia en del av Sovjetunionen. Stalin var født i Georgia, og det finnes flere myter om hva som var hans favorittvin. Men det er spesielt etter selvstendigheten at vinen har fått en sentral rolle i den georgiske identiteten, samtidig som landets mat og drikke har fått oppmerksomhet ute i verden.
– Vi mistet en del av vår identitet under sovjettiden. Nå gjenskaper vi den gjennom å produsere vin, mener vindyrker Ilo Menabde i Racha. Han produserer en del av vinen sin i fat og tønner, og en del i kvevri, de tradisjonelle amforaene eller keramikkvasene som er blitt brukt til georgisk vin gjennom historien. Å bruke kvevri, som graves ned i bakken, er nå blitt populært blant landets nye vindyrkere.
Druer, vin og sang Hver uke etter søndagsgudstjenesten samles vennene i Nikortsmindas lille kirkekor for å spise og drikke vin sammen.
Skål for søndagslunsj
Hjemme hos Soliko Gegeshidze har vennene fra koret dekket opp et bord med kjøtt, ost, kylling med valnøtter og brød fylt med bønner.
En av kvinnene tar rollen som tamada og utbringer skål etter skål. Den første går alltid til Gud, den neste til verten. Siden følger skåler til slekt og venner som ikke er til stede. Flere ganger under lunsjen går Soliko Gegeshidze ned i jordkjelleren og fyller på vinkaraffelen. Til slutt er maten tom, og vennene lener seg tilbake.
– Dette gjør vi hver søndag etter kirken. Vi går hjem og drikker sammen til vi helt enkelt sovner på sofaen!