Lang liste. De slåss på T-banen, heller gift i maten ved offentlige tilstelninger og setter fyr på historiske minnesmerker. De stjeler over en lav sko. De dreper, voldtar og raner: Listen er lang når The Korea Herald beskriver lovbruddene som den eldste delen av befolkningen i Sør-Korea står for.

Samtidig som de eldre er blitt mer og mer kriminelle, har kriminaliteten i resten av befolkningen sunket. Sør-Korea lå side om side med Luxembourg på FNs levekårsindeks i 2017, og blir ofte trukket frem som et kroneksempel på en stat som har klart å legge til rette for modernisering og økonomisk vekst. Hvordan henger dette sammen med en eksplosiv økning i kriminalitet blant eldre? Går ikke høyere levestandard hånd i hånd med lavere kriminalitet, og er det ikke de unge og spreke som vanligvis tyr til ulovlige snarveier eller voldsomme utbrudd? 

Eldrebølge og fattigdom. Vladimir Tikhonov er professor i Koreastudier ved Universitetet i Oslo, og ser ingenting paradoksalt ved kriminalitetsutviklingen i Sør-Korea:

– Tvert imot vil jeg si at den utviklingen vi er vitne til, er akkurat hva man skulle forvente, sier han, og utdyper:

– Selv om Sør-Korea har opplevd en modernisering, er det et land som sliter med mange sosiale problemer. Ett av de største er utbredt fattigdom blant eldre. Ifølge statistikken er hele 49 prosent av de eldre fattige nå. I det de går ut av arbeidslivet, faller inntektene veldig kjapt, i tillegg til at de mister den sosiale tilknytningen som et arbeid representerer. Mange eldre sørkoreanere opplever at de er unyttige og veldig ensomme. Vi har altså å gjøre med mange desperate mennesker som rett og slett ikke føler de har noe å leve for.

Ifølge World Economic Forum er Sør-Korea det industrilandet i verden som eldes raskest: I dag utgjør eldre en større andel av befolkningen enn noen gang tidligere, og 14 prosent av sørkoreanerne er over 65 år. Bare 40 prosent av disse har rett til statlig pensjon, noe som betyr at de resterende 60 prosentene opplever betydelig dårligere livsgrunnlag enn de er vant til.

Midt oppe i det hele er levealderen skyhøy, og kvinnelige sørkoreanere er forventet å være de første som når en snittalder på 90 år. Det betyr at det er mange timer, dager og år som skal leves etter at arbeidslivet er avsluttet. For mange sørkoreanere er dette år som skal tilbringes på et eksistensmimum.

– Man må nesten se forholdene for å forstå hvor ille det er, forteller Tikhonov.  – Mange eldre lever under absolutt uverdige forhold, ofte i bitte små rom uten oppvarmingsmuligheter, og uten annen mat enn den de eventuelt klarer å skaffe gjennom veldedighet fra kirker eller buddhistiske templer. I beste fall går de rundt og er konstant underernærte og sultne, i verste fall sulter de rett og slett i hjel.

Samfunn som skaper isolasjon. Eldrebølgen og den relative fattigdommen som de gamle opplever, er likevel bare en del av forklaringen på den økte kriminaliteten blant sørkoreanske eldre. Situasjonen deres spiller seg ut mot et bakteppe av dyptgripende samfunnsendringer, som har påvirket viktige strukturer i det sørkoreanske samfunnet, slik som familiemønsteret.

– I Sør-Korea veide plikten overfor familien tradisjonelt sett tyngre enn alt annet, forteller Tikhonov.  – De som er gamle i dag, brukte masse tid og penger på å oppdra barna sine. Men de som er unge nå, tenker ikke sånn. De har ikke tid til å tenke sånn, heller, mener Tikhonov.

Han beskriver det moderne Sør-Korea som et samfunn hvor befolkningen føler på et konstant press for å få en fot innenfor den respekterte delen av etablissementet: Både utdanningssystemet og arbeidslivet er voldsomt prestasjonsfokusert, og rettighetene til dem som er i arbeid, er svake.

– Den generasjonen sørkoreanere som er voksen nå, gjør ikke annet enn å jobbe og sove. For å få det til å gå rundt økonomisk, er de nødt til å gi alt for å beholde de beste jobbene. Men denne livsstilen har omkostninger. Folk får ikke barn, for de har ikke tid til å oppdra dem. Voksengenerasjonen er utmattet, og de unge utsetter alt til de kommer inn på universitetet, bare for å finne ut at de må jobbe like hardt der. Til slutt utsetter mange alt permanent – det er bare jobb, jobb, jobb.

Når hver generasjon har nok med seg selv, forsvinner familien som sosialt nettverk. Men for de eldre innebærer det ikke bare isolasjon og ensomhet, det får også konsekvenser økonomisk.

Sviktet av familien. Lovverket i Sør-Korea gjenspeiler nemlig fortsatt at sørkoreanere tradisjonelt sett var forpliktet overfor familien: I utgangspunktet er det etterkommere, det vil si barn eller barnebarn, som har ansvar for å forsørge de eldre. Retten til pensjon er direkte knyttet til fraværet av familie som kan forsørge deg, og hvis du ikke klarer å bevise at du mangler etterkommere, får du heller ingen pensjon.

– De eldre trekker det korteste strået når regningene skal betales, forteller Tikhonov, og poengterer at selv om sørkoreanske lønninger er høye i asiatisk målestokk, er både utdanning og helsetjenester veldig kostbare. Når boligprisene i tillegg er skyhøye, betyr det i praksis at mange familier mangler penger til å forsørge de eldre etter at alle andre utgifter er dekket. Bestemor og bestefar er rett og slett ingen prioritert utgiftspost.

– Mange eldre føler seg brukt og kastet, bekrefter Tikhonov.

– De syns de er blitt sviktet av både familien og staten. Etter å ha ofret alt for barna, og å ha vært med på å bygge opp Sør-Korea gjennom vanskelige faser, opplever de en ekstrem omstilling til fattigdom, ensomhet og desperasjon straks de går ut av arbeidslivet. Når du blander den livssituasjonen med alkoholisme, har du et ganske bra grunnlag for kriminalitet, slår han fast:

– Enkelte gamle får utløp for sinne og frustrasjon ved å slå løs på hvem som helst, rett og slett.

Ikke enestående. World Economic Forum anser det som sannsynlig at kriminalitet utført av eldre kommer til å øke i omfang, ettersom stadig flere land får en høy andel eldre i befolkningen. En studie som ble publisert i International Criminal Justice Review i 2017, nevner både Japan, Kina og Taiwan som eksempler på asiatiske land som ser ut til å oppleve en lignende utvikling som Sør-Korea. Alle har til felles at befolkningen blir eldre, samtidig som tradisjonelle familiemønstre er i endring på ulike vis.

Studien tar primært for seg Japan, som er det landet hvor trenden med økende eldrekriminalitet har pågått lengst, og hvor det finnes best datagrunnlag for å studere fenomenet. For dette er et uvant fenomen, selv for dem som beskjeftiger seg med studier av kriminalitet på daglig basis.

Thomas Ugelvik er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, og forteller at han først ble kjent med problemstillingen da han hadde en japansk kollega på besøk for flere år siden:

– Kollegaen hadde kommet til Europa for å finne ut hvordan vi håndterer alle de gamle i fengslene her. Da jeg fortalte ham at det er veldig, veldig få mennesker over pensjonsalder som sitter i fengsel i Norge, ble han svært overrasket. I Japan var det fullt.

Også i Japan er manglende sosial tilhørighet en viktig del av bakteppet for den økende eldrekriminaliteten, ifølge studien i International Criminal Justice Review: Mens generasjonene før levde sammen og tok vare på hverandre, er de eldre nå overlatt til seg selv, og opplever seg fremmedgjorte og alene i det moderniserte samfunnet.

Lovbruddene som begås i Japan, er imidlertid jevnt over mindre alvorlige enn i Sør-Korea. Nasking er særlig utbredt, tilbakefallsprosenten er høy, og innsatte som BBC har snakket med, forteller at de begår stadige lovbrudd fordi de opplever livet innenfor murene som bedre enn livet utenfor. Også studien i International Criminal Justice Review peker på at relativt milde straffer kan bidra til at kriminalitet blir en utvei for flere japanske eldre. 

Ugelvik understreker imidlertid at strengere straffer ikke nødvendigvis ville motvirket trenden:

– Når de tradisjonelle strukturene som gir folk tilhørighet og trygghet, løses opp, uten at det står et velferdsapparat klar til å ta imot, er det ikke sikkert alle har et valg. Hvis du er nødt til å stjele for å overleve, gjør du gjerne det. 

Høy terskel. Sør-Korea har 7 millioner innbyggere over 65 år. Ifølge The Korea Herald begikk 112 360 av disse lovbrudd i 2017. Det er utvilsomt et tall som er høyt nok til at man kan lese reelle tendenser ut av det, men hvor høyt er det, egentlig?

Andelen personer i Norge som ble straffet for lovbrudd, inkludert trafikkovertredelser, i 2016, var ifølge Statistisk sentralbyrå i underkant av 60 pr. 1000. Samme år var det i Norge 32,2 straffede personer over 60 år pr. 1000 innbyggere. For eldre i Sør-Korea er tallet så lavt som 16 pr. 1000. Sammenlignet med norske forhold er eldre sørkoreanere med andre ord svært lovlydige. Men hvis vi legger en slik sammenligning til grunn for hvordan vi leser den sørkoreanske statistikken, risikerer vi å undervurdere betydningen av tallene voldsomt, ifølge Tikhonov. For en sørkoreaner er nemlig terskelen for å begå et lovbrudd ekstremt høy, og et lovbrudd er slett ingen fristende vei til materielle goder. 

– Det sørkoreanske samfunnet styres etter en form for fryktlogikk hvor befolkningen på sett og vis styrer seg selv, forteller han.

– Samfunnet er konkurransebasert, og det er ikke engang nok jobber for dem som har plettfri vandel. Har du ikke rent rulleblad, får du i beste fall manuelt arbeid, men sannsynligvis ikke det en gang. Og i Sør-Korea er arbeidsledighet svært alvorlig. Innbyggerne vet at en domfellelse kan sette en umiddelbar stopper for det livet de kjenner, og derfor tenker de seg om ti ganger før de gjør noe galt. 

Den som intet eier, intet mister. Forenklet sagt vitner de lave kriminalitetstallene i Sør-Korea om at det er langt mer stigmatiserende å bli dømt der enn det er i Norge. Selv en liten forseelse kan gi dramatiske og livsomveltende konsekvenser. I dette scenarioet er den eldre generasjonen i en særstilling. Mange av dem opplever nemlig at de ikke har mer å tape, kanskje tvert imot. CNN-reporteren Yoonjung Seo uttrykker det slik: – For øyeblikket er fengsel et av de tryggeste stedene for mange eldre innsatte.

Tikhonov er enig i den observasjonen: 

– Når du er ung, innebærer det å få en prikk på rullebladet at du samfunnsmessig rykker et hakk lenger ned. Mange gamle har allerede nådd bunnen. For dem kan en prikk på rullebladet i beste fall bety at de får det bedre en periode. I fengselet får de mat, et varmt sted å sove og et minimum av aktivitet og sosialt liv, sier han.

– Når du ikke har en ordentlig velferdsstat, kan fengsel være det eneste velferdstilbudet staten gir.

Kilder: The Korea Herald, World Economic Forum, International Criminal Justice Review: Sugie, Naomi F.: «When The Elderly Turn to Petty Crime: Increasing Elderly Arrest Rates in an Aging Population» , BBC, Statistisk sentralbyrå, CNN.