Khartoum, Sudan

Det kan virke som en dårlig idé å investere i Sudan. Landet har i lang tid vært rammet av borgerkrig og indre konflikter. Det har vært lammet av sanksjoner. Og inntil nylig var landet styrt av en president som hadde en arrestordre fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) hengende over seg.

Franske myndigheter inviterte like fullt Sudans politiske lederskap og andre lands ledere til en investeringskonferanse i Paris i mai. Det er gode grunner til å tro at dette var et riktig trekk.

Mye har endret seg siden folkeopprøret i april 2019 da president Omar al-Bashir ble avsatt. Sudan er blitt fjernet fra det amerikanske utenriksdepartementets liste over stater som støtter terrorisme, og sudanske myndigheter har begynt å samarbeide med ICC. Både Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet bekrefter at Sudan har kommet godt i gang med økonomiske reformer, og landet vil snart kunne kvalifisere seg til gjeldssanering.

Sårt tiltrengt pragmatisme

Sudan er i dag styrt av en overgangsregjering under en maktfordelingsavtale mellom militæret og en bred sivil koalisjon bestående av representanter fra ulike partier og ulike deler av det sudanske sivilsamfunnet. Selv om dette neppe er et kjærlighetsekteskap, er det en modell på pragmatisme, noe som er sårt tiltrengt i denne delen av verden.

Avtalen som deler makten mellom militæret og sivile representanter, er ment å føre landet gjennom en 39 måneders overgangsperiode frem mot slutten av 2022, etter iverksettelse av arbeidet med en ny grunnlov og nasjonale og regionale valg. Mot alle odds har landets militær-sivile eksperiment overlevd i mer enn halvannet år, i stor grad grunnet personlige løfter fra statsminister Abdalla Hamdok og general Abdel Fattah al-Burhan som er leder av suverenitetsrådet.

Viktige skritt

Etter 30 år med diktatur og 65 år med mer eller mindre sammenhengende borgerkrig er det ikke mangel på utfordringer for det nye regimet. Det viktigste steget i retning av fred så langt er fredsavtalen som ble undertegnet i Juba i oktober 2020 mellom regjeringen og en rekke opprørsbevegelser fra Darfur og andre steder i landet.

Disse gruppene er representert både i suverenitetsrådet – som fungerer som et kollektivt statsoverhode – og regjeringen. Og forhandlinger med den viktigste parten som ikke har signert avtalen, Abdel Aziz al-Hilu-fraksjonen til Det sudanske folks frigjøringsbevegelse – nord, startet opp i slutten av mai.

Overgangsregjeringen har tatt viktige skritt i retning av å bli tatt opp i det internasjonale samfunnet gjennom godkjenning av avtaler og traktater, som konvensjonen om tvangsarbeid. Regjeringen arbeider også iherdig med å utforme et føderalt system tilpasset landets særegne politiske behov.

På dagsordenen står også andre viktige saker, blant annet opprettelsen av et lovgivende overgangsråd. Håpet er at også andre viktige saker vil bli tatt opp i tiden fremover.

Anstrengt økonomi

Det er fortsatt mange skjær i sjøen på veien mot varig fred. Den sudanske staten og dens sikkerhetsinstitusjoner er alvorlig underbemannet, dårlig utstyrt og overveldet av oppgaven med å håndtere uløste indre konflikter og kriminelle militser. Og de økonomiske utfordringene er enda mer avskrekkende.

Men dette er som forventet i et land som har gjennomgått en revolusjon fulgt av en pandemi. Blant de økonomiske problemene som har preget landet de to første årene etter revolusjonen, er en årlig inflasjon på mer enn 300 prosent. De økonomiske forholdene har forverret seg betraktelig. Sudanere kan tilbringe mange timer i kø for å få tak i brød og drivstoff.

Private må på banen

Uansett har regjeringen iverksatt viktige økonomiske reformer. Den har blant annet fjernet drivstoffsubsidier og gjort valutaen flytende. Regjeringen arbeider tett sammen med Det internasjonale pengefondet IMF for å oppfylle betingelsene for gjeldssanering.

Med støtte fra Verdensbanken og Verdens matvareprogram, har regjeringen lansert et pengeoverføringsprogram for å skjerme de mest sårbare delene av befolkningen fra virkningene av den økonomiske restruktureringen.

Men det må mer enn bistand og humanitær hjelp til for å få Sudan inn på en bærekraftig kurs. Landet trenger desperat private investeringer. Under konferansen i Paris i mai fikk regjeringen mulighet til å presentere sine prosjekter for private aktører. Nasjonale reformer som vil bedre Sudans investeringsklima, er i gang. Det gir reelle muligheter innen infrastruktur, jordbruk, energi og matvareindustri.

Mango-muligheter

Tenk deg en fremtid der havnen i Port Sudan er knyttet til Darfur med vei og jernbane og derfra til land uten grense mot havet, som Tsjad, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Sudan har en av Afrikas største mangoavlinger. Man kan lage juice av mango, og man kan eksportere mango direkte til Europa.

Langsiktige investeringer i Sudan virker ikke bare stadig mer mulige, men virker også stadig mer lukrative. Et afrikansk land med store muligheter åpner opp økonomien sin og er rede for å gjøre forretninger.

Smarte penger bør finne veien dit nå.

Copyright: Project Syndicate, 2021. Oversatt av Marius Gustavson.

Om artikkelforfatteren: Volker Perthes er en tysk statsviter, som i februar 2021 ble utnevnt til ny spesialrepresentant for FNs generalsekretær med ansvar for Sudan.