Abbe-sjøen, Djibouti. Ørkenlandskapet strekker seg i alle retninger rundt bilen. Det går sakte fremover, og mange steder er den smale grusveien som sjåføren har fulgt på vår vei mot Abbe-sjøen, helt borte. Djibouti undersøker muligheten for å produsere elektrisitet fra geotermisk aktivitet ved åtte ulike steder. Abbe-sjøen er undersøkelsenes mest avsidesliggende sted.

Vi passerer to kvinner som sitter i skyggen av et tre og selger honning, og små byer der innbyggerne mangler både strøm og biler.

For noen tusen år siden strakte Rødehavet seg helt hit og dekket dette området. I takt med at landskapet forandres av tektoniske bevegelser, vulkanutbrudd og jordskjelv, så steg landmassen, og havet ble tvunget bort. Igjen var saltvannet som i dag fyller den stadig minkende innsjøen Abbe. Med lite regn i området og ingen naturlig påfylling av vann, kommer sjøen en dag til å forsvinne. Men under jorden koker vannet.

Her finnes det hundrevis av varme kilder. Bøndene i området bruker dem til å vanne åkrene sine med. Ibada Aden kommer gående mot oss. Hans familie har bodd her i mange generasjoner. Han har gravd en kanal ut fra en av kildene og ført vannet til sin hage. Den er en grønn oase midt i det ellers brune landskapet. Her beiter geiter og kameler. Og kvinnene i området bruker vannet i de varme kildene til å lage mat.

– Menneskene som bor her, kommer til å få tilgang til strøm så fort vi begynner å produsere. Det som skjer, er at så fort folk får høre at noe er på gang et sted, så flytter enda flere dit, så vi kommer til å se hvordan byene her vokser de kommende årene, sier Farah Omar, ingeniør ved ODEGG, institusjonen som ble opprettet av presidenten for å utvikle det geotermiske prosjektet i Djibouti.

Små tårn av leire. Jordoverflaten her er så myk at de varme gassene fra Jordens indre presser jorden opp og skaper enorme travertiner, formasjoner som ligner på rauker (søylelignende steinformasjoner dannet ved bølgeerosjon), men dannet av leire. Landskapet her er helt unikt, og det finnes ikke noe annet sted på Jorden som Abbe-sjøen. Boreplattformene vil bli plassert lenger bort fra sjøen, der grunnen er fastere og klarer å bære riggene. Hullene vil bli boret nedover og siden horisontalt for å nå reservoarene med det varme vannet.

– Det handler til dels om at bakken må kunne bære riggene, men vi har også et stort ansvar for ikke å ødelegge naturen og livet for menneskene i området.

– Det handler til dels om at bakken må kunne bære riggene, men vi har også et stort ansvar for ikke å ødelegge naturen og livet for menneskene i området. Vi må begynne med å bygge en ordentlig vei hit, for i det hele tatt å få fraktet boreriggene hit. Med infrastrukturen øker mulighetene for å utvikle turismen i området, og samfunnsøkonomisk er det store muligheter her fremover, sier Farah Omar.

Fare for forurensing. Prosjektet er imidlertid forbundet med en viss risiko. Blandingen av damp og vann, 200–250 grader varmt, er i stand til å løse opp stein. Det finnes mange ulike metaller og mineraler oppløst i vannet som kan forårsake stor skade om det slippes ut i miljøet eller i grunnvannet.

– Det kan ødelegge grunnvannsreservoaret. Dampen slipper også ut gasser, som svovelgasser og klimagasser, forteller Olafúr Gudmundsson, professor ved Institutt for geovitenskap ved Uppsala universitet.

På Island har kraftverk i dag et pålegg om å fange opp dampen og rense den, og avfallsvannet må pumpes ned i bakken igjen, tilstrekkelig dypt for at det ikke skal utgjøre en risiko for grunnvannsreservoarene.

På Island har kraftverk i dag et pålegg om å fange opp dampen og rense den, og avfallsvannet må pumpes ned i bakken igjen, tilstrekkelig dypt for at det ikke skal utgjøre en risiko for grunnvannsreservoarene.

– Kjenner du til Den blå lagune? spør Olafúr Gudmundsson.

– Den ligger inntil et kraftverk som ble bygget på 1980-tallet, hvor man pumpet avfallsvannet ut i lavaen like ved kraftverket. I vanndampen er det mye silisium som er oppløst, og det er derfra de hvite sedimentene i vannet kommer fra, som gjør det så blått. Det får man ikke lov til i dag. Det ble en turistsuksess, og det er faktisk bra for helsen å bade der, men egentlig er det forurenset grunnvann, sier Gudmundsson.

Han mener geotermisk energi er blitt solgt inn som en ren energikilde til tross for at økosystemet forstyrres av utbyggingen. Forstyrrelsene er imidlertid så små at det går an å snakke om geotermisk energi som miljøvennlig.

– Sammenlignet med andre energikilder er det ikke så stor risiko forbundet med geotermisk energi. Ser man på klimaproblemene, så er det langt fra så ille som kull for eksempel, sier han og påpeker at Djibouti dessuten har gode muligheter til å bruke restvannet fra produksjonen.

– Det er fortsatt mye energi igjen, restvannet er ca. 100 grader varmt. Det kan brukes av små industrier, først og fremst til matproduksjon. Man kan tørke kjøtt, fisk ... Det burde medføre en del muligheter for regionen, sier Gudmundsson.

Djibouti ligger på den kontinentalplaten som er en del av Afrikas kontinent, mens Island ligger på to plater langt ute i havet. Det som nå skjer i Djibouti, er det samme som skjedde i Nord-Atlanteren for 50 millioner år siden. Likevel er det mange geologiske likheter. Begge områdene er i ferd med å slites fra hverandre. Det gjør at forkastninger skapes på overflaten og strekker seg ned til et par kilometers dyp. Det er disse forkastningene ingeniørene leter etter og forsøker å følge ned til kilden.

– I andre områder, som Japan eller Italia, er geologien en helt annen. Der finnes det vulkanisme, men ingen spenning i den øverste skorpen, sier Gudmundsson.

De første forsøkene på å finne energi under Djiboutis overflate, ble gjort av franskmennene under okkupasjonen i 1970. De fant varmt vann og olje. Prosjektet fortsatte etter Djiboutis selvstendighet, men ble tvunget til å bli avbrutt i 1989 på grunn av forurensning av flere elver. Nå er arbeidet tatt opp igjen, og de første prøveboringene er avsluttet. 

Mangler strøm. Djiboutis økonomi har vokst raskt de siste årene. Blant andre har USA, Japan og Frankrike store militærbaser på plass i landet, og ytterligere en flyplass, samt to nye havner er i ferd med å bli bygget.

– Investorer kommer hit for å investere, og så har vi ikke nok strøm. Det er vår største bekymring. Nå importerer vi strøm fra Etiopia, og militærbasene har egne dieselaggregater. Strømprisene her er blant de høyeste i verden, sier dr. Kayad Moussa Ahmed, generaldirektør for ODEGG.

Å utvikle et land uten elektrisitet, har vist seg å være nesten umulig.

Å utvikle et land uten elektrisitet, har vist seg å være nesten umulig. Djibouti undersøker nå mulighetene for både vind- og solkraft, og geotermisk energi kommer til å bli brukt til å få en stabil bunn i strømforsyningen. Det er boret seks brønner ved Assalsjøen og funnet reservoarer på 400 og 2000 meters dyp.

– Vi fikk store problemer med korrosjon i den dype brønnen, så derfor begynner vi med å utvikle den grunne. Det viktigste nå er at vi begynner å produsere den første megawatten, for å vise investorene og folket at vi kan, at vi har det som skal til, sier dr. Kayad Moussa Ahmed.

For å forsyne landet med strøm i dag trengs det rundt 500 megawatt, ifølge Moussa, og de første undersøkelsene har vist at den geotermiske energien har et potensial til å produsere 5000 megawatt. Boringen av de første produserende brønnene ved Assalsjøen vil begynne i januar 2018. Verdensbanken har gått inn med 25 millioner dollar for å støtte prosjektet, og flere land langs African rift valley utvikler energi fra underjordisk varme.

Store krefter under trykk. Tilbake ved Abbe-sjøen står vi ved en varm kilde. Vannet er neste hundre grader og bobler kraftfullt opp av jorden. Like ved siden av kilden peker Farah Omar på en liten forhøyning på bakken.

– Denne er ny. Den er nok bare to–tre år gammel. Den varme gassen har trykket bakken opp. Problemet er av og til at det blir en lekkasje, og da siver gassen ut. Her ser du en lekkasje, sier han og peker på et hull i formasjonen.

– Hadde den ikke begynt å lekke, så hadde den kunnet bli like stor som travertinene der borte. For å beskytte borehullene så de ikke kollapser eller tettes igjen av leire som løsner fra veggene, kommer borehullene til å bli fôret. Hvert felt har sin egen kjemiske sammensetning, og derfor må hver brønn undersøkes hver for seg.

Om ti år regner man med at området rundt Abbe-sjøen er i full drift.