Nairobi, Kenya: Det er tidlig morgen i Mathare. Solstrålene skjærer gjennom den grå disen som henger tungt over elvebredden, der plastflasker, papir og annet søppel har samlet seg i hauger. Elsepa Montgomere lener seg over en haug med søppelsekker, som er resultatet av morgentimenes arbeid. Siden solen sto opp, har hun gått fra hjem til hjem for å samle søppel.
– Søppelet som havner i elven, skaper enorme problemer. Vannet blokkeres av at mange kaster plast og avfall direkte i elven. Det fører til oversvømmelser og gjør at elven blir en kilde til sykdom i stedet for liv, sier Montgomere.
Våkner til liv Allerede klokken syv om morgenen går Elsepa Montgomere og kollegene ut for å samle inn og rydde søppel i Mathare. Da er noen gutter allerede i gang med å spille fotball i en annen, litt bedre stilt del av storbyslummen. Mathare er hjem til rundt en halv million mennesker og huser både fattige familier og den lavere middelklassen. Til tross for utfordringer er Mathare også et levende samfunn fylt med håp, initiativ og en sterk vilje til endring.
I fjor oversvømte vannmassene fra elven Mathare dette området og slukte både mennesker og hjem i tidenes største flom her. Mellom 1. mars og 16. mai døde minst 291 mennesker, og nesten 280 000 mistet hjemmet sitt over hele landet, ifølge tall fra FN.
Eksperter spekulerer over årsakene til flommen, som rammet store deler av Kenya: El Niño, klimaendringer og forsøpling i elveløpene er noen av årsakene.
Ildsjel Med et sterkt engasjement for miljø og samfunn er Elsepa Montgomere blitt en sentral skikkelse i Mathare. Etter at flommen rev med seg hjem og liv, har hun viet seg til å rydde gatene, lære opp unge og skape verdifulle produkter av det andre ser på som søppel.
Miljøambassadør
Montgomere kjenner mange som mistet hjemmet sitt i flommen i et av Nairobis største slumområder. Siden tragedien i fjor sommer har hun engasjert seg i miljøarbeid, og hun er blitt en stor inspirasjon for mange.
Alenemoren har gjort det til sin oppgave å rydde opp i områdets gater, samtidig som hun gir håp til arbeidsledige ungdommer. Gjennom en lokal organisasjon, som hun har vært med på å starte, engasjerer hun dem i miljøarbeid som handler om mer enn bare å plukke søppel. Det handler om å skape verdi og bygge fremtidstro.
– Se her, sier hun og løfter opp en gammel brusflaske. Dette er ikke bare søppel. Dette kan bli penger, eller til og med noe nyttig for miljøet.
Montgomere og ungdommene har ryddet store deler av området, plantet trær og lært andre i lokalsamfunnet om viktigheten av å ta vare på miljøet.
– Jeg vil at de skal se at de kan gjøre en forskjell, sier Montgomere, mens hun tar en pause og ser utover ungdommene som jobber.
– Dette er deres nærmiljø, og de har kraften til å forvandle det.
Arbeidsoppgaver i kø En av mange unge gutter som jobber med å sortere avfall ved søppelfyllingen. Det er en jobb for tusenvis av arbeidsledige ungdommer.
Urban hage for unge
Vi følger elvebredden gjennom området der jord, stein og rester fra hjemmene som ble ødelagt i flommen, går helt ned til vannet. Like ved en skole er et stort område blitt til frodige, grønne plantasjer.
Clinton (22) står med støvlene dypt nede i jorden. Han lener seg forover for å plukke noen modne tomater. I kjølvannet av katastrofen, som tok livet av mange av hans nære venner, startet han og andre unge menn initiativet Bird lands.
– Vi hørte skrik da flommen skyllet over husene. Min nære venn druknet den natten, og jeg vet at jeg var utrolig heldig som overlevde, sier Clinton.
Han går over plantasjen som i dag gir mat til familiene til guttene som jobber her.
– Etter flommen så dette området forferdelig ut. Vi bestemte oss for å gjøre det vakkert igjen. Dette var hjemmet vårt, og vi ville forvandle det til noe godt, sier Clinton.
Nytt liv Der flomvannet en gang skapte kaos og ødeleggelse, spirer det nå liv. Flere urbane hager er plantet langs elvebredden. Clinton (22) sitter stolt blant de frodige tomatplantene i hagen han har vært med på å anlegge etter flommen. Hagen gir ikke bare mat til lokalsamfunnet, men er også et symbol på håp og fornyelse i Mathare. Alle foto: Sofi Lundin
Gruppen begynte å plante gresskar, tomater og spinat. Målet er å gjøre området grønnere, samt å gi ungdom et meningsfylt alternativ til arbeidsledighet og gjengkriminalitet.
– Det handler om å vise folk at vi ikke bare er late eller «dårlige folk». Vi ønsker ikke å være kriminelle, men kan være en del av noe positivt, sier han.
Hundrevis av hjem ble revet
Et stykke fra plantasjen stikker grunnmurene av hus opp som hvite øyer i den brune jorden. Noen barn hopper tau på et steingulv som en gang var en kirke. Etter oversvømmelsen innførte myndighetene en regel som forbyr familier å bo for nær elven. Alle hus som lå mindre enn 30 meter fra elvebredden, måtte rives, og i løpet av noen uker hadde store bulldosere gjort hundrevis av familier hjemløse.
Foreløpig utenfor fare To jenter ser ut gjennom vinduet på området som ble rammet av flom, som nå er i ferd med å bli grøntområder. Husene her ble enten tatt av flommen eller revet av myndighetene. Jentenes hus fikk stå igjen fordi det ligger akkurat utenfor grensen (30 meter fra elven) som myndighetene tillater.
Myndighetene hevder at hensikten var å beskytte innbyggerne fra fremtidige katastrofer, men rivingen skapte stor frustrasjon og sinne blant folk som mistet alt de hadde.
– Gravemaskinene kom uventet og rev huset vårt. Det var en uvirkelig hendelse som skapte utrolig mye fortvilelse. Å bli hjemløs over natten, med fire barn, er ubeskrivelig vondt, sier Margaret Wangoi.
Hun står med neongul vest og rydder jorden, der hjemmet hennes en gang lå, for søppel. Myndighetene har bestemt at områdene langs elvebredden skal omgjøres til grøntområder. De skal plante bambus langs elven for å forebygge flom. Mange av dem som jobber her, er mennesker som mistet hjemmet sitt.
– Det er vondt å jobbe på stedet som en gang var vårt hjem. Det er også vondt at myndighetene bare tar hensyn til miljøet og ikke har gitt oss noen kompensasjon for det vi har tapt, sier hun.
Bygger flomvern Margaret Wangoi står på stedet hvor hjemmet hennes en gang lå. Hun er én av mange som mistet sitt hjem, og som har fått jobb av myndighetene med å rydde søppel og bidra til å gjøre området langs elven grønnere.
Fra sexarbeid til oppsirkulering
Mathare er delt inn i forskjellige områder. Vi krysser hovedveien og går på små grusveier til et lite bolighus. I et lite rom, som er både soverom og stue, sitter noen unge kvinner med plastposer, papir og gamle glassflasker. Det er søppel som får nytt liv og blir til produkter som vaser, pennholdere og veggdekorasjoner.
28-årige Sharon Acholla var med på å starte gruppen for noen måneder siden. Som de fleste av de andre medlemmene er hun tidligere sexarbeider og narkoman.
– Livet har vært tøft, og jeg så ingen annen utvei enn sexarbeid for å forsørge min datter. Nå prøver jeg å endre livet, og alt avfallet i området er blitt en mulighet, sier hun.
Hun snakker med lav stemme og ser konsentrert ned på et hjerte hun lager av kartong og plastskjeer. Gruppen får støtte av en lokal organisasjon som har kjøpt produkter av dem. Ideene skaper de selv, og hver gang de møtes, kommer de på nye ideer til produkter.
– Hele tanken med å ta i bruk søppel er at jeg er med på å løse et problem. Avfall er et stort problem her, og vi kan håndtere problemet ved å omskape det til noe verdifullt, sier hun.
Forvandling I et lite rom sitter Sharon Acholla sammen med andre unge kvinner og gjør søppel om til brukbare gjenstander. Gamle plastflasker, papir og glass blir til vaser, veggdekorasjoner og pennholdere. De er stolte av at de bidrar til å rydde opp i nærmiljøet. Alle foto: Sofi Lundin
Jentene bruker også tiden sammen til å snakke om personlige ting og de mange mørke erfaringene de bærer med seg.
– Det er mye en ikke kan snakke med andre om, men som vi alle her har til felles. Tiden sammen er viktig for å lufte tankene og blir på en måte som terapi, sier Acholla.
Så langt har de ikke klart å forsørge seg kun av kreativ skapervirksomhet, men det er målet for fremtiden.
– Den store drømmen er å gjøre dette til noe stort som både gir mening og nok inntekt til å forsørge våre familier. Jeg føler vi er på god vei, men vi trenger hjelp til å markedsføre produktene og få flere kjøpere, sier hun.
Funksjonshemmede miljøarbeidere
Ved en stor søppelfylling i et hjørne av Mathare står kvinner uten hansker og sko og graver etter ting av verdi. Plast, metall, glass og elektroniske deler legges på en vekt, og verdien beregnes. Materialene blir siden solgt til lokale forretningsfolk som resirkulerer dem og selger dem videre til industrien som lager nye produkter.
Fra flom til plasthav Søppelfyllingen i Mathare er et hav av plast, glass, metall og matrester som både representerer en miljøutfordring og en inntektskilde. Her jobber kvinner og menn, ofte uten beskyttelse, med å sortere og selge avfall som kan resirkuleres. For mange i Mathare er dette den eneste måten å skaffe inntekt til å forsørge familiene sine på.
Søppelmengdene i Mathare skaper alvorlige helse- og miljøutfordringer. Samtidig er dette problemet blitt en livline for tusenvis av mennesker som lever i ekstrem fattigdom. Vi møter utallige mennesker som er en del av denne gigantiske næringskjeden. De fleste har få muligheter til annet arbeid.
Det står en gammel, hvit bil parkert utenfor et hus som er både kirke og tilholdssted for funksjonshemmede miljøentreprenører. Samuel Mulavuti (58) fikk benet amputert etter en arbeidsulykke for mange år siden. Han har aldri hatt en jobb etter hendelsen og bestemte seg for å starte et miljøinitiativ for funksjonshemmede. De samler tomme glassflasker fra barer og gater som de forvandler til drikkeglass og selger tilbake til barene.
– Diskriminering og hat mot folk med funksjonshemming er vanlig, og vi får ingen jobber. Vårt fellesskap her gir oss styrke, sier Mulavuti
Han setter en manuell glasskutter på bilens panser og demonstrerer hvordan flaskene blir til drikkeglass.
Glassklart Samuel Mulavuti står bak et initiativ for mennesker med funksjonsnedsettelse som ofte blir ekskludert fra samfunnet. Med enkle metoder viser han hvordan gamle glassflasker blir til drikkeglass, som selges til inntekt for de arbeidsledige i gruppen.
Glassene poleres, og enkelte får nytt design før de selges videre. Gruppen har kapasitet til å lage et par hundre glass hver dag, og de selger hvert glass for 50 shilling (ca. fire kroner) til barene.
For å kunne produsere mer, må de skaffe automatiske maskiner for raskere å kunne kutte glassene.
– Vi håper vi kan lage flere i fremtiden, men det viktigste er fellesskapet og det å kunne gi hverandre styrke til å innse at vi er mennesker som alle andre, sier han.
Vi er tilbake hos Elsepa Montgomere, som laster av dagens avfall hos damene på søppelfyllingen. Arbeidet hennes blir lite verdsatt, men hun ser på det som en mulighet for endring.
Montgomere har gjort det til sin livsoppgave å engasjere unge i lokalsamfunnet, lære dem å se verdien i det andre kaster, og vise hvordan gjenvinning kan forebygge miljøkatastrofer.
– Selv små handlinger, som å samle og gi nytt liv til avfall, kan bidra til en bedre fremtid for både menneskene og planeten.