«Just do it» ... på en sømmelig måte.

Tradisjonelle klær for muslimske kvinner – ta for eksempel hodetildekning og lange ermer – virker kanskje ikke forenlig med moderne idrett, der minimale og ettersittende plagg er obligatorisk. Den bahrainske sprinteren Ruqaya Al Ghasara, som tidligere vakte oppsikt ved å iføre seg slør dekorert med Nike-logoen, skapte røre under Athen-OL i 2004 da hun ble den første kvinnen til å delta i en løpskonkurranse iført hijab. Den sømmelige badedrakten «burkini» har fått tilhengere fra Dubai til Indonesia siden den ble lansert i 2007, skjønt tradisjonalistene klager over at drakten er ensbetydende med «å tulle med Allah».

Den sømmelige badedrakten «burkini» har fått tilhengere fra Dubai til Indonesia siden den ble lansert i 2007.

Imamer på skjermen.

I likhet med sine kristne evangeliske motstykker i USA, har islamske religiøse autoriteter tidlig og entusiastisk tatt i bruk nye kommunikasjonsteknologier. Den mest kjente av TV-imamene er Yusuf al-Qaradawi, som i de siste 15 årene har vært ukentlig på Al Jazeera med programmet «Sharia og livet». Hver søndag setter over 60 millioner mennesker seg foran skjermen for å høre ham bruke seg om temaer som spenner fra selvmordsbombere til kvinnelig onani. Internettimamer som mufti Ebrahim Desai i Sør-Afrika, som driver nettstedet AskImam.org, og islamsk lærde Dany Doueiri i California, mannen bak IslamiCity.com, svarer på tusenvis av spørsmål fra nysgjerrige muslimer om emner som arbeid, ekteskap og spesielt sex.

Bønn blant stjernene.

NASAs ingeniører har planlagt for mange ulike eventualiteter i løpet av et halvt århundre med reiser i rommet, men når og hvordan man kan be, var ikke én av dem. Da Malaysia sendte sin første astronaut, Sheikh Muszaphar Shukor, til Den internasjonale romstasjonen i 2007 ble et panel på 150 muslimske lærde og vitenskapsmenn samlet av det malaysiske romfartssenteret og utarbeidet «Retningslinjer for utføring av Ibadah [bønn] ved Den internasjonale romstasjonen». En av retningslinjene sier at Shukor bare må be fem ganger i løpet av en 24-timersperiode, i stedet for fem ganger for hver gang romstasjonen kretser rundt Jorden. Å fastsette retningen mot Mecca var litt mer komplisert. De lærde kom imidlertid frem
til at Shukor bare måtte gjøre sitt beste.

Bank uten renter.

Moderne islamsk bankvirksomhet begynte i Egypt tidlig på 1960-tallet, da en landsens bank begynte å tilby rentefrie lån i samsvar med det islamske forbudet mot ågerrenter. I dag finnes det over 400 sharia-kompatible banker som tilbyr lån uten renter. Islamic Financial Services Board i Kuala Lumpur spår at slike institusjoner vil ha en samlet forvaltningskapital på mer enn 8 billioner dollar i 2012. I og med at sektoren vokser 15 til 20 prosent i året, selv midt i finanskrisen, har vestlige banker som Citibank og HSBC etablert sine egne sharia-kompatible avdelinger. Sharia-kompatible banker har også funnet en uventet alliert: Vatikanets offisielle avis skrev nylig at islamsk bankvirksomhet var en modell for «etiske prinsipper ... som burde kjennetegne alle finansielle tjenester».

Mekka blir moderne.

Haddsj – reisen til Mekka som alle muslimer forventes å gjøre minst én gang i sin levetid – er blant de viktigste ritualene i islam. Dette er også god forretning: Hver pilegrim legger i gjennomsnitt igjen over ti tusen kroner i byen, og i 2010 var det et rekordstort antall deltagere på 2 800 000 (opp fra bare 1,8 millioner for et tiår siden), ifølge saudiarabiske myndigheter. Det har ført til at en del avgjort uhellige moderne virksomheter har dukket opp de senere årene, blant annet en fornøyelsespark, hurtigmatleverandører og kjøpesentre fullt utstyrt med undertøysbutikker. Nylige tilvekster til Mekka omfatter en toglinje til over 9 milliarder kroner som kan frakte 3000 passasjerer om gangen – kun pilegrimer fra Den persiske gulf har adgang – og verdens største klokke, avduket i 2010 med det ambisiøse håp om én dag å erstatte Greenwich middeltid med «Mekka-tid». Og for de som ikke har tid eller penger til å foreta pilegrimsreisen til Mekka, finnes det nå en virtuell haddsj på nettstedet Second Life, som for første gang gjør det mulig også for ikke-muslimer å gå rundt Kabaen.

For de som ikke har tid eller penger til å foreta pilegrims-reisen til Mekka, finnes det nå en virtuell haddsj på nettstedet Second Life.

Publisert første gang i Foreign Policy, i utgaven datert Mai / Juni 2011