Attraktivt. I dagens globaliserte verden, som fra før består av en lang liste av flerspråklige land, har økt arbeidsmigrasjon og stadig flere internasjonale ekteskap ført til at anslagsvis to tredjedeler av barna på kloden vokser opp i to- eller flerspråklige familier. Å vokse opp med såkalt simultan tospråklighet gir mange muligheter, men byr også på utfordringer.

Foreldre gjør hva de kan for å legge til rette for barnas fremtidige muligheter i et stadig tøffere arbeidsmarked. Som en konsekvens ønsker stadig flere – også enspråklige – at barna deres skal vokse opp som tospråklige. I en rekke land, spesielt i USA, er det blitt populært å hyre barnepiker med en annen språklig bakgrunn. Med Kinas økonomiske ekspansjon og voksende maktposisjon i verden, står særlig kinesiske barnepiker høyt i kurs. På denne måten legges de første brikkene på de unge håpefulles CV.

Med Kinas økonomiske ekspansjon og voksende maktposisjon i verden, står særlig kinesiske barnepiker høyt i kurs. På denne måten legges de første brikkene på de unge håpefulles CV.

Store gevinster. I dagens vitenskapelige samfunn har man gått endelig bort fra tidligere tiders syn på at det menneskelige sinn som et «fartøy med begrenset kapasitet». Metaforen ledet forskerne til en konklusjon om at tospråklighet kunne være skadelig for små barns generelle kognitive utvikling, fordi et andre språk ville «stjele» verdifull hjernekapasitet.

I dag har man et helt motsatt syn. Allerede på 1960- og 70-tallet indikerte de første grundige studier på kognitive effekter av tospråklighet, at tospråklige barn som behersket to språk like godt, ikke bare var like flinke som deres enspråklige jevnaldrende, men til og med overgikk dem i en rekke mentale aktiviteter. At tospråklighet i hovedsak ikke fører med seg noen negative konsekvenser for barnet, er nå et vel etablert vitenskapelig syn, støttet av et bredt spekter av forskning innen utviklingspsykologi og språkutvikling.

Barnets sinn blir i denne sammenheng ansett som en datamaskin som står klar til å bli stimulert av innspill fra omgivelsene.

Barnets sinn blir i denne sammenheng ansett som en datamaskin som står klar til å bli stimulert av innspill fra omgivelsene. 

Og forskningsdata viser at når det gjelder språktilegnelse, vil gevinsten være større jo tidligere slik stimulering finner sted.

Babyen – et språkgeni. «Babyer og barn er genier frem til de er syv år, deretter skjer det en systematisk nedgang. Etter puberteten ’faller vi ut av kartet’», sier Patricia K. Kuhl, en internasjonalt anerkjent forsker og direktør ved Institute for Brain & Learning Sciences ved University of Washington.

I en fersk studie undersøkte Kuhl og hennes team den første kritiske perioden i språkutviklingen det første året av livet, perioden når babyer prøver å spore mønstrene i språket de hører i form av statistikkføring. Det første leveåret er spesielt egnet for utvikling av lyder, og om babyen på dette tidspunktet blir utsatt for et ekstra, nytt språk, vil hun være i stand til å føre statistikk for begge. Dette har å gjøre med at spedbarns evne til å skjelne mellom lyder, i utgangspunktet er språknøytral; babyer kan med andre ord registrere forskjellen mellom alle eksisterende språk.

Kuhl hevder at denne enestående evnen visner mot slutten av barnets første leveår, da det etablerer en forståelse av språkmønstre, hvorpå språknøytraliteten erstattes av en ’nevral lojalitet’ som betyr at barnet mister evnen til å skjelne mellom andre språk, med unntak av sine egne morsmål.

«Babyer absorberer med andre ord de statistiske forekomster i språket, noe som i neste omgang endrer hjernen deres. Det forandrer dem fra ’verdensborgere’ til de kulturbundne lytterne som voksne er», sier Kuhl.

Påvirkning i magen. En annen fascinerende studie, utført i 2010 ved University of British Columbia, gransket språktilegnelse hos nyfødte, og var den første til å undersøke i hvilken grad prenatal erfaring (i mors mage) påvirker språkpreferanser etter at man er født.

To grupper av totalt 30 nyfødte barn ble testet ved en fødsels-klinikk i Vancouver, en utpreget flerspråklig by. 15 nyfødte fra enspråklig engelsk bakgrunn og 15 nyfødte fra tospråklig tagalog-engelsk bakgrunn (tagalog er et filippinsk språk), lyttet til en serie med setninger fra hvert av de to språkene, samtidig som de sugde på en smokk. Intensiteten i barnets suging (om den ble mer intens eller avtok) ved lytting til språket som ble avspilt, indikerte barnas språklige preferanser.

Resultatene viser tydelig at de enspråklige favoriserte engelsk alene, mens de tospråklige gledet seg over både engelsk og tagalog. Dette forklares med babyers evne til å lære seg rytmen av språket/språkene som mødrene deres snakker under svangerskapet. Forskerne hevder at slike prenatale erfaringer hjelper tospråklige nyfødte til å registrere rytmiske mønstre av to ulike språk, og til å bruke denne ’kunnskapen’ etter fødselen til å fortsette læringen.

Prenatale erfaringer hjelper tospråklige nyfødte til å registrere rytmiske mønstre av to ulike språk, og til å bruke denne ’kunnskapen’ etter fødselen til å fortsette læringen.

Fordelene ved å bygge to hus. Ved 18 måneders alder kjennetegnes barnet ved et plutselig sprang i sitt ordforråd, og er den tiden da babyer skifter fra babling til å snakke og lære seg nye ord i raskt tempo. Men, ifølge talepedagogen Robert Kurtz, er det ikke uvanlig at barn som vokser opp i et flerspråklig miljø, begynner å snakke senere enn sine enspråklige jevnaldrende.

Kurtz illustrerer forskjellen slik: «Om du bygger to hus, vil det antageligvis ta deg lengre tid enn om du bare bygger ett. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting – du vil ikke være hjemløs for alltid, og når du er ferdig, vil du ha to hus i stedet for bare ett. Poenget med å bygge et hus er ikke å flytte inn så raskt som mulig, men å skape et trygt og komfortabelt hjem som skal vare i mange år (kanskje til og med i generasjoner) frem i tid.»

Det er tross alt viktig å huske at alle barn er forskjellige, og at tiden det tar å tilegne seg et språk vil variere fra barn til barn, uavhengig av om barnet har en- eller tospråklig bakgrunn.

Det er tross alt viktig å huske at alle barn er forskjellige, og at tiden det tar å tilegne seg et språk vil variere fra barn til barn, uavhengig av om barnet har en- eller tospråklig bakgrunn.

Kodeveksling. Forskningsfunn indikerer også at tospråkliges evne til å veksle mellom språkene, såkalt kodeveksling, er et tegn på høy beherskelse av to språklige systemer og ikke et tegn på språkforvirring – og at barn helt ned til toårsalder er i stand til å kodeveksle i egnede sosiale situasjoner.

I noen tilfeller kan kodeveksling også rett og slett dreie seg om å lete seg frem til egnede ord, dersom ett av språkene mangler en konkret ekvivalent for et uttrykk. For eksempel finnes det ikke ett enkelt ord for «forelsket» på engelsk (in love), et språk som heller ikke skiller mellom fetter og kusine (cousin).

Det er med andre ord ingen grunn til å søke hjelp hos logopeden straks en baby begynner å kodeveksle.

Kodeveksling er et naturlig resultat av tospråklighet, og det er regelstyrt. «Hvis én forelder er tospråklig, vil barnet kodeveksle med dem, og hvis en annen forelder er enspråklig, vil de unngå å kodeveksle med dem. Dette er en type regler de finner naturlig ut av», sier psykolog Janet Werker i et intervju med LiveScience.

I lys av Werkers funn, virker det åpenbart at barn kommer til verden utrustet for å håndtere flerspråklige utfordringer. «Barn er i like stor grad forberedt til å lære to språk fra fødselen av, som de er til å lære ett, og hvis foreldrene snakker to språk i hjemmet, burde de fint kunne fortsette å gjøre det», sier forskeren.

Nyttig. Det er utrolig hvor lett et tospråklig barn er i stand til å lære seg og produsere tale i to ulike språk. Som en person som kommer til å bo og arbeide under økende språklig mangfold i «den globale landsbyen», kan man dra stor nytte av å være tospråklig. Ikke bare i akademisk sammenheng, men også ved at man er i stand til enkelt 

å vinne hjertet til en ny kollega eller en nyinnflyttet nabo ved å snakke deres morsmål.

Dessuten har man kompetansen til å kunne lete opp en alternativ Wikipedia-artikkel på et annet språk hvis første forsøk ikke ga uttelling. Dét kan være en belønning i seg selv.

Kilder: The New York Times, Kenji Hakuta: «Cognitive Development in Bilingual Instruction»/stanford.edu, Patricia Kuhl: «The linguistic genius of babies»/TED.com, Institute for Learning & Brain Science, University of Washington, K. Byers-Heinlein, T.C. Burns, & J.F. Werker: «The roots of bilingualism in newborns»/Infant Studies Centre, Center for applied linguistics, LiveScience.com, speech-language-development.com