Maskin og menneske Produksjonsrobot utviklet ved Advanced Manufacturing and Research Center i Sheffield. Stadig mer omstillingsdyktige og «lærenemme» roboter er en forutsetning for å opprettholde konkurransedyktighet i europeisk industri i fremti...
Sheffield. «Her gikk det hardt for seg», sier Adrian Allen og peker ut gjennom panoramavinduet til Advanced Manufacturing and Research Centre (AMRC) i utkanten av Sheffield. På denne tomten, som nå huser et av Storbritannias fremste forskningssentre for material- og produksjonsteknologi, sto i 1984 et regelrett slag. Arbeiderne ved kullforedlingsanlegget som lå her, tørnet sammen med politiet i et av Storbritannias mest legendariske oppgjør mellom fagforeninger og styresmakter. «Folk var jo i en desperat situasjon», sier forretningsmannen og initiativtageren bak forskningsparken som nå brer seg over den rehabiliterte grunnen hvor alle spor av fortidens koksproduksjon er slettet. Industri-døden som hjemsøkte Storbritannia den gang, førte til at landet ble den mest avindustrialiserte økonomien i den utviklede delen av verden, og kostet Sheffield alene 90 000 arbeidsplasser. Fra starten av Thatcher-æraen frem til i dag falt industriens andel av britisk BNP fra 30 prosent til 11 prosent, og fem millioner arbeidsplasser forsvant.
Konkurransedyktighet. Men i den historiske industribastionen Sheffield – som i 1850 produserte over halvparten av verdens stål og i år feirer 100-årsjubileet for en av den moderne industriens viktigste oppfinnelser: rustfritt stål – forsvant aldri troen på det tradisjonelle næringsgrunnlaget. Sammen med tunge internasjonale aktører som Boeing og Rolls-Royce, byens to universiteter, regionale myndigheter, og flere lokale gründerbedrifter var Adrian Allen, selv med bakgrunn fra Sheffields klassiske knivindustri, med på å forvandle British Steels kontaminerte anlegg til et ledende innovasjonssenter for teknologi rettet mot blant annet luftfarts- og energisektoren.
Industri-døden som hjemsøkte Storbritannia på 1980-tallet, førte til at landet ble den mest av-industrialiserte økonomien i den utviklede delen av verden.
En banebrytende teknologi for bearbeiding av det utfordrende metallet titan, utviklet av en lokal bedrift i samarbeid med University of Sheffield og det svenske verkstedindustrikonsernet Sandvik, åpnet døren for store investeringer fra Boeing, verdens største titanforbruker. Tilskjæring av en viftebrønn til Rolls-Royce jetturbiner, som tidligere tok nesten en time, tar nå bare 90 sekunder. «Når partnerne våre kan gjøre store innsparinger takket være teknologier vi utvikler her, styrker de konkurransedyktigheten og kan lettere beholde industriarbeidsplassene i Storbritannia og Europa», sier Allen om det EU-finansierte senteret som også leder flere av unionens bransjespesifikke innovasjonsprogrammer, og som gjennom kunnskapsoverføring dessuten har hjulpet en rekke regionale bedrifter til å bli underleverandører for store internasjonale merkenavn. I tillegg til Rolls-Royce har blant andre den britiske forsvarsgiganten BAE Systems etablert seg i forskningsparken.
Felles løft. Rett i utkanten av sentrum, et par steinkast fra det legendariske stålverket Sheffield Forge-masters ligger byens industri- og handelskammer. Administrerende direktør Richard Wright er ikke sen med å identifisere grunnene til Sheffields nye industrisuksess.
«Nøkkelen er samspillet mellom institusjonene», sier han om det nære samarbeidet mellom forskningsmiljøer, næringsliv og regionale myndigheter med EU i ryggen. «Regionen vår har alltid scoret høyt på forskning og utvikling av patenter, men over en tid vært dårlig på å skape verdier, på å kommersialisere resultatene og selge dem med gevinst», sier Wright og fremhever at særlig AMRC de siste årene har bygget bro over kløften mellom innovasjon og produksjon. «Felles for næringslivet i byen er at vi nå har gått fra masseproduksjon til en tenkende industri, vi vet hva vi kan og ikke kan», sier Wright om den globale konkurransesituasjonen og fremhever den økte etterspørselen etter nisjeprodukter fra Sheffield: Komposittdeler til bilindustrien, kunstige ledd og proteser til omsorgssektoren, høyteknologiske borekroner til gruve- og olje- og gassnæringen, og høystyrkelegeringer til atomkraftsektoren.
Wright deler på vegne av Storbritannia og regionen EUs ambisjon om at industrien bør stå for 20 prosent av BNP innen 2020. «Det er der verdiskapingspotensialet ligger», sier han om en industri som representerer 65 prosent av britisk eksport og som med en større BNP-andel ville ha bidratt til å redusere underskuddet på handelsbalansen.
Den britiske industrikjenneren ser i det nye industrilandskapet i Sheffield de positive ringvirkningene av EUs regionale utviklingsprogram og andre støtteordninger, og ønsker seg tettere europeisk samarbeid.
«Det gir oss en styrke til å hevde oss mot de andre store økonomiene. Det er det Sheffield trenger, og det er det Europa trenger.»
Tilskjæring av en viftebrønn til Rolls-Royce jetturbiner, som tidligere tok nesten en time, tar nå bare 90 sekunder.
Innovasjonsunion. De næringspolitiske gevinstene av innovasjonssentre som AMRC blir stadig viktigere for europeisk næringsliv. Derfor vil EU komme til å investere over 70 milliarder euro i Horizon2020, unionens nye seksårige rammeprogram for forskning og innovasjon. Det er en økning på 40 prosent fra forrige rammeprogram, i et europeisk budsjett som samlet sett går tilbake i forhold til forrige budsjettperiode. Målet for Horizon2020 er et felleseuropeisk forskningsrom, et «genuint indre marked for kunnskap, forskning og innovasjon» som skal muliggjøre smidigere og raskere prosesser fra innovasjon til kommersialisering, særlig innen høyteknologi, motoren i fremtidens europeiske industri. Mens lavteknologisk industriproduksjon og omsetning gikk klart tilbake mellom 2005 og utgangen av 2012, økte omsetningen innenfor EUs høyteknologiske industri med hele 26 prosent i samme periode. Skal Europa forbli konkurransedyktig globalt, må denne industrien spille en helt sentral rolle, lyder kjernebudskapet i strategiplanen.
Mens stimuleringstiltak rettet mot industrien like etter finanskrisen dreide seg om kortsiktige rednings- og rehabiliteringstiltak, vil fremtidens europeiske næringspolitikk, også i lys av behovet for strengere budsjettdisiplin, måtte handle om langsiktige strukturelle effektiviseringsreformer. «Ukoordinerte næringspolitiske tiltak på nasjonalt nivå må vike for koordinerte europeiske fellestiltak», heter det fra EU-kommisjonen, som også vil effektivitetsprøve all eksisterende lovgivning på området.
Heike Belitz ved Tysk næringslivsinstitutt i Berlin mener et smidigere indre marked er nøkkelen til bedre konkurransedyktighet. «De store industribedriftene er i stor grad med på å drive tanken om Europa som én økonomi med et enhetlig reguleringslovverk, på samme måte som de aktivt var med på å drive utviklingen mot et mer enhetlig og oversiktlig europeisk utdanningssystem», sier hun og fremhever det amerikanske hjemmemarkedet som forbildet for de store europeiske industriaktørene. «Det handler om hvor raskt du kan komme inn på et stort marked og dermed om hvor raskt du kan reinvestere investeringskostnadene dine», sier innovasjonsforskeren. «Innovasjon er kostbart. Mye må med nødvendighet gå galt underveis.»
Realøkonomi. Medlem i Det europeiske forskningsrådet, og mangeårig president i Det tyske forskningsfellesskap, Matthias Kleiner, mener Tyskland har bevist hvor viktig industrien er for en bærekraftig økonomi og at landet bekrefter det presserende behovet for EUs innovasjons- og industrisatsing: «Finanskrisen var smertefull for oss alle, men samtidig et ganske helbredende sjokk for alle som mente at man kunne hoppe bukk over å ha en basis i realøkonomien.» Tyskland hadde et bedre utgangspunkt enn mange andre land fordi tyskerne aldri gikk bort fra industriproduksjon i årene før krisen, men tvert imot økte både produksjon og eksport. «I Europa, men også i USA, har denne erkjennelsen modnet de siste årene», sier professoren i konstruksjonsteknikk, med henvisning til president Obamas nylige milliardbevilgning til et utviklingsprogram for avansert produksjonsteknologi.
Skal Europa forbli konkurransedyktig globalt, må den høyteknologiske industrien spille en helt sentral rolle.
I løpet av de siste 30 årene har den tyske eksporten i gjennomsnitt økte med over 6 prosent hvert år, og i 2011 hadde landet et overskudd i handelsbalansen på 158 milliarder euro, mot et britisk underskudd på 125 milliarder euro, og et amerikansk underskudd på 595 milliarder euro. Før finanskrisen, i 2007, var gapet mellom Tyskland på den ene siden og Storbritannia og USA på den andre enda større, med henholdsvis et overskudd på 195 milliarder mot underskudd på 140 og 661 milliarder euro.
Små og mellomstore. Industrien spiller fortsatt en viktig rolle i europeisk arbeidsliv. Én av fire arbeidsplasser i privat sektor er å finne i industriproduksjon, og ytterligere én av fire i sektorer som er direkte avhengig av industrien. To av tre sysselsatte i industrien jobber i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvor også det fremtidige jobbpotensialet er størst. Horizon2020 er derfor særlig rettet inn mot å lette SMB-enes tilgang til innovasjonssamarbeid, støtteordninger og lånefinansiering, slik at de lettere kan ta steget ut i eksport.
Newburgh Engineering i Sheffield er midt i denne målgruppen. Bedriften som opplever jevnt stigende etterspørsel etter sine skreddersydde nisjeprodukter i stål til atomkraft- og olje- og gassindustrien, kunne med EU-finansiering utvide produksjonen og arbeidsstokken. Direktør David Greenan sier at mye av suksessen skyldes innovasjonssenteret AMRC. «Det er ikke bare et sted hvor man lærer seg ny teknologi. De trekker også til seg interessante kunder, noe som er til stor hjelp for vår markedstilgang.»
Én av fire arbeidsplasser i privat sektor er å finne i industri-produksjon, og ytterligere én av fire i sektorer som er direkte avhengig av industrien.
Direktøren mener at Newburgh, som en familieeid bedrift uten børsnotering, kan reagere raskere i tråd med markedsutviklingen, i tillegg til å ha størrelsesbetingede driftsfordeler. «Ved et visst antall ansatte blir du mindre effektiv, og problemer dyttes videre i stedet for å løses. Det var problemet i denne regionen tidligere, med de store arbeidsgiverne», sier David Greenan. I Tyskland utgjør nettopp den såkalte «Mittelstand», de mellomstore industribedriftene, ryggraden i den eksportdrevne økonomien.
Gameboy-generasjonen. Professor og materialforsker Keith Ridgway ved University of Sheffield tok sammen med Adrian Allen initiativet til AMRC. Han mener det lenge annonserte paradigmeskiftet innen industrien snarere vil komme i form av nye materialer, heller enn nye teknologier som for eksempel 3D-printing. «Maskinens grunnleggende anatomi vil forbli den samme», sier han om den moderne industriens utstyrspark. Viktigere er det hvor raskt industrien kan omstille produksjonen: «Det er hvordan vi integrerer og bruker teknologien som er avgjørende», sier han om den økende tendensen til «customization», der kunden på kort varsel bestiller «ukurante» helt spesifikke komponenter i mindre volumer for kortere produksjonsperspektiver. Konkurransedyktige og, i ordets dobbelte forstand, bærekraftige materialer vil her bli avgjørende. Ifølge materialforskeren er nye høystyrke-legeringer i stål og magnesium på trappene, og kompositter, ikke bare de laget fra fossile råstoffer, men i stadig større grad også fra fornybare, vil spille en langt viktigere rolle, særlig når komposittene blir enda mer allsidige og hardføre.
Ridgway konsulterer dessuten den britiske regjeringen om fremtidens industriproduksjon. «I fremtidens fabrikk vil vi komme til å se langt flere høykvalifiserte arbeidsplasser», sier han og advarer samtidig mot at industrien fort kan komme til å oppleve mangel på kvalifisert arbeidskraft når virtual reality-programmering og fleksible automatiseringsprosesser blir en stadig viktigere del av produksjonen. «Ferdigheter er viktig, men det vi snakker mer og mer om nå, er talent. Det blir nok enda mer utslagsgivende i industrien fremover», sier professoren som ser gode forutsetninger hos neste generasjon ingeniører: «Gameboy- og X-box-generasjonen vil ha lett for å tenke i et langt mer virtuelt arbeidsmiljø.»
«Gameboy- og X-box-generasjonen vil ha lett for å tenke i et langt mer virtuelt arbeidsmiljø.»
Professor og materialforsker Keith Ridgeway
Nytt image. Fremtidens europeiske industriarbeider vil neppe gå rundt i blå overall, men vil heller programmere og refigurere høyteknologiske computersystemer. Derfor er det ifølge Ridgway viktig så fort som mulig å pusse støv av den seiglivede forestillingen om fabrikken som en møkkete og lite attraktiv arbeidsplass. AMRC gjør sitt og har spesialinnredet en egen trailer med ungdomsvennlig industriteknologi og virtual reality-løsninger som reiser rundt til britiske skoler for å vinne unge ingeniørhjerter. I tillegg har dronning Elizabeth, Sir Alex Ferguson og andre prominente personer besøkt innovasjonssenteret i Sheffield, byen som i sin tid var fadder for den tungindustrielle revolusjon, for å kaste det de kan av glans over fremtidens europeiske industri.
Ridgway og kollegene i Sheffield har stått for flere viktige nyvinninger som har resultert i merverdi for britisk industri, men er også nært knyttet til universitetsmiljøer i blant annet Sverige, Italia og Tyskland. «Vi konkurrerer ikke, men samarbeider», sier han om forholdet til de andre fagmiljøene som befatter seg med fremtidens materialer og tilpasningsdyktige produksjonslinjer.