Paris. Det gjelder milliarder. Sædceller.  Menns reproduksjonssystem. I dag produserer det bare halvparten så mange (50 millioner per milliliter) som for 50 år siden. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo begynner man å nærme seg WHOs nedre grense for full befruktningsdyktighet (20 M/ml). Og det er ikke alt.

Det er blitt dobbelt så mange tilfeller av testikkelkreft i løpet av de siste 30 årene. Misdannelser av mannlige kjønnsorganer øker også faretruende. Eksperter snakker ikke lenger om teoretiske, men påviste eksempler på mennesker.

Men denne gangen skyldes det ingen vrede fra oven. Floden som nå holder på å oversvømme mennesker og dyr består av miljøgifter vi produserer selv. De omgir oss over alt, hele døgnet.

Traff under beltestedet.  Det er for lengst påvist at slike stoffer har en negativ reproduktiv effekt. Etter hvert er det påvist også andre skader, av immunforsvaret, nervesystemet og det endokrine systemet. Men det har tatt tid før flere enn isolerte forskere innså trusselens omfang.

Nylig var verdens fremste forskere samlet i Paris for å diskutere «Kjemisk miljø, reproduksjon og barnets utvikling». Dagen før sendte TV-stasjonen Arte den prisvinnende sjokkdokumentaren «Menn i fare». Det gikk rett hjem i Frankrike. Franske menn følte seg truffet, under beltestedet – selv om forskere, ikke minst danske, anført av professor Niels Erik Skakkebæk, ved avdelingen for vekst og reproduksjon på Rigshospitalet i København, har ropt varsku i flere år.

Problemet var kanskje at Danmark er et dejligt, men lite land? I hvert fall måtte franskmennene selv sjekke påstandene. Det ble først fart i sakene da også franske forskere konstaterte en tilsvarende fallende spermiekonsentrasjon (om lag to prosent i året) blant sædgivere i Paris eller Marseille.

Nå samarbeides det intenst over grensene. Sammenhengen mellom befruktningsdyktighet og miljøgifter er konstatert et globalt problem.

«Endelig har også politikerne grepet fatt i det. Det ble et sosialt krav. Bevisene har jo hopet seg opp i 15 år», sier den franske biologiprofessoren Pierre Jouannet, ved universitetet René Descartes i Paris.

Og det gjelder ikke bare menns sæd, men også det gravide liv. Et guttefoster påvirkes av morens livsstil, enten via hennes levemåte eller via påvirkninger fra kjemikaler hun utsettes for. Dette kan føre til misdannelser allerede i mors mage.

En fersk dansk-finsk undersøkelse (Rigshospitalet og Turku universitet) av guttebabyer i første 18 levemånedene, viste for eksempel at gutter i Danmark fødes med mindre testikler enn gutter i Finland. Forskerne forklarer dette først og fremst med forskjeller i mødrenes livsstil.

I naturen ellers observerer man nedsatt forplantningsevne, sterilitet og/eller økte misdannelser hos fisk, amfibier, sel, fugler, krokodiller og frosker. Hva skjer?

Forskerne har arbeidet med forskjellige hypoteser. Noen miljøgifter virker som kvinnelige kjønnshormoner, og forstyrrer dermed reproduksjonen og fosterets utvikling. Andre kjemikalier kan påvirke kroppens signalmolekyler, og dermed endre den naturlige balansen av kjønnshormoner. Men det er mer komplisert.

Varierende sædkvalitet. «Spermienes kvalitet måles etter tre kriterier: Antall, mobilitet og form. Én enkelt sædcelle er nok for å befrukte egget. I hvert fall teoretisk. Men i virkeligheten må det være mange sædceller der for at det skal lykkes», forteller Rémy Slama, forsker ved det franske instituttet Inserm.

Å telle sædceller er ikke alltid like lett. Ved en sæduttømming vil det normalt være 2-6 milliliter væske med 60-200 millioner sædceller. Av disse er opptil 80 prosent normale celler, og rundt halvparten har fortsatt bevegelighet etter en time ved 37 grader Celsius.

«En rekke studier har vist at sædkvaliteten varierer fra land til land, og faktisk fra by til by. Nordmenn og dansker har for eksempel dårligere sædkvalitet enn finner, eller menn fra Baltikum. En av fem nordmenn ligger under WHOs laveste definisjon.»

Dette skyldes mange faktorer, blant annet livsstil, kosthold, alkohol, legemidler, stråling, stress. Men miljøgifter mer enn noe annet, ofte oppsamlet i organismen over tid. Mange har østrogenliknende effekter, og kan forstyrre og/eller ødelegge hormonsystemet hos både dyr og mennesker. Som oftest dreier det seg om det som man kaller en feminisering.

Nylig ble det bevist at inntak av miljøgiften PCB i arktiske strøk har gjort isbjørner tvekjønnede. Isbjørn er på toppen av næringskjeden, og den får i seg mange av verdens miljøgifter som trekker nordover med hav- og luftstrømmene. Også mennesker kan rammes.

«Stadig nye giftstoffer dukker opp, og i dag kjenner vi ikke alt det isbjørnen utsettes for, sier Geir Wing Gabrielsen, fungerende forskningsdirektør ved Norsk Polarinstitutt. En av de nye giftene kommer fra flammehemmende stoffer som brukes i datamaskiner, fjernsyn og i bil-innredninger.»

Forskerne frykter også at de vil føre til at det fødes færre guttebarn i nord, men også øke antall spontanaborter og/eller hemme fostrenes utvikling.

«Det er ikke helt sikkert at vi har avdekket de mest alvorlige effektene av miljøgiftene ennå, sier gynekolog og epidemiolog Jon Øyvind Odland til TV2. Han understreker forskernes plikt til å slå alarm ved mistanke om helseskadelige effekter.»

EU på banen. En viktig endring skjedde for tre år siden. Etter å ha etablert en liste på 320 forskjellige substanser, først og fremst sprøytemidler og industrikjemikalier, vedtok EU-landene direktivet REACH, som krever at produsentene må bevise at substansene ikke er helsefarlige. Men det har ennå ikke trådt ordentlig i kraft. Og USA bremser enda mer. Der blir forskningsrapporter liggende i skuffen, eller i verste fall manipulert.

Problemet er at en rekke av produktene er en så innarbeidet del av vår hverdag, som et utall kosmetikkprodukter tilsatt parabener. Så langt er Danmark det eneste landet som advarer gravide mot sminke, såpe og hårspray som inneholder disse stoffene.

Klær og møbler er tilsatt flammehemmende midler. Plast inneholder ulike ftalater, stoffer som forsterker lukt og gjør plast mykere, men virker som et antitestosteronmiddel, og forstyrrer kjønnsbalansen i kroppen. Noen av dem er klassifisert som direkte reproduksjonsskadelige.

Et dansk laboratorium fant nylig store mengder ftalater og syntetiske muskforbindelser (et billig alternativ til naturlige muskstoffer i parfyme og såpeproduksjon) i nesten alle de 36 kjente parfymene de testet.

Fordi ftalater ikke inngår i den kjemiske forbindelsen i materialet de er tilsatt, kan stoffene frigis ganske lett. På den måten blander det seg lett i drikkevann, mat og luft. De er lett oppløselige i fett, og avsettes lett i kontakt med fettholdig mat – som fra emballasjen på en pizza. Etter langvarig kamp klarte Greenpeace å få EU til å forby ftalater i plastleker, merkelig nok er tåteflasker unntatt.

Menn i fare. Menn blir feminisert av en del av miljøgiftene. Testosteronnivået synker. Og nå ser det altså ut til å bekymre mer.

«Menns, særlig yngre menns organisme blir feminisert, det vil si at de har et lavere nivå av en bestemt type maskuline hormoner», sier den danske professoren Niels Erik Skakkebæk. Dette vil igjen kunne gi lavere sædproduksjon senere i livet.

Muligheten for å rydde opp i «naturens seksuelle rot» som stadig økt bruk av nye stoffer og tilsetninger har medført, ser ikke spesielt lys ut.

Kilder: Arte, Le Monde, Le Figaro, Cite de la Science, Inserm, Greenpeace, Naturvernforbundet. Miljøverndepartementet, Statens Forurensingstilsyn/miljostatus.no

Mer om REACH.