Tett mellom bokhandlene. Norge har flere bokhandler pr. innbygger enn andre land i Europa. Det blir det trolig slutt på allerede i 2013. En av Norges største bokhandelkjeder, Notabene, med sine rundt 140 utsalg, gikk konkurs i januar etter å ha slitt med dårlig lønnsomhet de siste årene, og med et underskudd på 104 millioner kroner i 2011.

Konkursen har påført flere forlag store tap, etter mange store leveranser til Notabene før det gikk over styr.

Bransjeaktører forklarer konkursen med at selskapet har hatt en ekstrem etableringsstrategi. Men Notabene var ikke alene om å gå med underskudd i 2011. Bokhandelkjedene restrukturerer, og flere utsalg kommer til å forsvinne i 2013. Særlig har det vært en overetablering av bokhandler i de store byene.

Men antall fysiske bokhandler i Norge falt i 2012 for fjerde år på rad, og er nå tilbake på samme nivå som 2004, ifølge tall fra Bokhandlerforeningen. Bare siden 2008 er 31 utsalg blitt borte. Notabene-kjedens konkurs kan øke dette tallet.

Styrket etter fusjon. Norges største bokhandelkjede, Norli Libris, som ble fusjonert i 2011, arbeider med å redusere kostnader. Norli holdt på å gå konkurs i 2009, men har trolig styrket seg ved fusjonen med Libris.

«Vi ser en liten nedgang i bokomsetningen i 2012, og det er den store usikkerhetsfaktoren», sier administrerende direktør John Thomasgaard i Norli.

«Men jeg tror ikke det blir unormalt store endringer i 2013. Norli Libris har ingen planer om å legge ned mange butikker. Vi har mange utsalg som fungerer godt. Men generelt er det naturlig å se for seg en reduksjon i antall bokhandler i årene som kommer.»

Også studentbokhandelen Akademika har hatt svake resultater.

Gyldendal-eide Ark er trolig den kjeden som går best. Ifølge informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal ligger resultatene for både forlagshuset og bokhandelkjeden i 2012 «godt foran 2011».

Overetablering. Når det gjelder forlag, har det trolig vært en overetablering. Forleggerforeningen har pr. i dag noe over 90 medlemsforlag. I tillegg kommer de forlagene som er frittstående.

Gyldendal, Cappelen Damm og det Bergen-baserte Vigmostad & Bjørke er noen av forlagene som er solide og gjør det bra i år. Konsernet Aschehoug gikk med 21,7 millioner i underskudd i 2011. Konsernet eier blant annet 51 prosent av Norli Libris. 

Vil ikke kjøpe mer. Mange mindre forlag har det vanskelig. Både Piratforlaget, Tun og Samlagets skolebokseksjon reddet seg ved å bli kjøpt opp av Vigmostad & Bjørke i 2012.

«Vi har ikke behov for å kjøpe mer nå. Vi merker tydelig at det er tøffe tider for mange», sier forlegger Arnstein Bjørke i Fagbokforlaget/Vigmostad & Bjørke.

Venter lavere vekst. Arve Juritzen driver Juritzen Forlag, bransjens mest lønnsomme forlag.

«At det blir forandringer i 2013, er det ikke tvil om. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få bøker ut til leserne», sier Juritzen.

«Vi er blitt et breddeforlag med langt flere titler, og da synker resultatgraden kraftig», sier Arve Juritzen.

En lengre utgave av denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 14. desember 2012.

Sterke nerver.

Forlagene jubler over sin egen e-bokinnsats, men har fortsatt ikke levert det de har lovet. Hvem er det som kan elske en kakebit på 0,6 prosent?

KOMMENTAR / VIDAR KVALSHAUG, Kommentator i Aftenposten og forfatter

Voksende likgyldighet. Våren 2012 lovte Den norske Forleggerforenings leder Kristenn Einarsson 6000 tilgjengelige e-bøker før jul. I en ny rapport ser vi at tallet ble knapt 4000. Når 2013 er over, blir det 10 000 e-boktitler, sa Einarsson i fjor vår. Nå er tallet nedjustert til 7000.

Nå begynner folk rett og slett å gi litt blaffen. Årsakene er mange. Mangel på e-bøker er bare en flik av det, men den signaliserer hvor lite e-bøker betyr for norske forlag. E-bøker utgjør bare 0,6 prosent av omsetningen. Hvem er det som kan elske en kakebit på 0,6 prosent?

Så hvor ligger motivasjonen for norske forlag til å satse enda mer på e-bøker? Ingen steder? Kristenn Einarsson har smilt mot oss fra kronikkene og sier at nå er alt i den skjønneste orden, at alt ligger til rette for e-boksalg.

Det er selvsagt ikke riktig. De tekniske løsningene er blitt bedre, men fortsatt har vi ikke én utsalgsside som for eksempel Amazon. Lesebrettene finnes i markedet, men folk er i tvil etter alt plunderet hittil. Brett-boomen uteblir.

Prisen må ned. Vi er trolig nødt til å snakke om prisen nå. Selv om norske e-bøker kan være 25–50 prosent billigere enn papirbøker, er de fortsatt kostbare sammenlignet med det mange av oss lærte mens forlagsbransjen snublet i hverandres ben. Vi gikk til iBooks og Amazon, 

og fikk nye bøker for under en hundrings.

Som forfatter som burde hatt inntekter av eget bok-salg, smerter det meg å si at vi er nødt til å prise e-bøker helt annerledes, men det må vi om det skal bli noe fart på salget. E-bok er en egen utgivelse. Forlaget kan bare tenke på en pris – og sette den.

Sterke nerver. Hvorfor trenger Norge fart i e-boksalget?

Noen få av oss har allerede gått over til engelskspråklig litteratur og blir der, mens det som bør bekymre forlagene, er at deres utsalgssteder går dårlig. 2013 er spådd å bli et dårlig år. Antallet butikker må reduseres en hel del. Det er overetablering i og nær byene, hvor de fleste nordmenn bor.

Forlagene er rett og slett nødt til å få bøkene sine ut til kunden. Å få dem til å kjøpe e-bøker, er langt billigere. Jeg begriper ikke at de har nerver til å vente og se.

Selv om vi har høy betalingsvilje- og evne for kulturprodukter i Norge, har pris vært avgjørende i alle land der e-boken har lykkes å ta en viss plass.

I 2013 må både forfattere og forlag være villig til å diskutere prisingen på e-bøker.

En lengre versjon av denne kommentaren ble publisert i Aftenposten 19. desember 2012.

Tror på USAs siste store kjede – og nisjebokhandelen.

Vil USAs siste store bokhandelkjede, Barnes & Noble, klare seg i e-bokens tid? Til tross for hundrevis av nedleggelser de siste årene, klarer flere nisjebokhandler seg bra.

ALF OLE ASK, Aftenpostens USA-korrepondent

New York. I 2011 gikk den amerikanske bokhandelkjeden Borders konkurs. Skal en tro aktørene i aksjemarkedet, er det fortsatt en fremtid, selv for bokhandelkjeder i USA. Det er nisjebokhandlene som overlever.

«Jeg tror at de nisjebokhandlene som har klart seg frem til nå, vil overleve. Men bank i bordet», sier Chris Lenaman i The Corner Bookstore i 93. gate på Manhattan. I mer enn 30 år har han og de fem andre i bokhandelen guidet lesehungrige newyorkere.

Mange døde. Statistikken for bokhandler er ikke på The Corner Bookstores side. I de siste ti årene er 500 uavhengige bokhandler, hver femte, i USA lagt ned. I tillegg kommer de mer enn 600 som ble lagt ned da kjeden Borders gikk konkurs i 2011.

Barnes & Noble har i dag rundt 70 prosent av boksalget over disk i USA. Et boksalg som krymper, presset av netthandel, e-bok og salg av de store titlene på supermarkeder.

«Vi satser særlig på å betjene vårt lokale marked her på Upper East Side og satser på bøker for voksne og barn», sier Lenaman.

Presset ut. Konkursen til Borders var som tatt ut av læreboken: En stor kjede som ikke fulgte med i tiden, og som satset på å selge CD-er da musikkinteresserte satset på nedlastning. De fulgte ikke med i en ny tid, men det satser Barnes & Noble på å gjøre.

Selskapet har et turbulent år bak seg, og har siden 2004 måttet legge ned 151 utsalg, men akkurat nå ser det litt lysere ut.

Aktørene i aksjemarkedet har pekt ut Barnes & Noble som én av ti favorittaksjer å kjøpe i 2013. Grunnen er denne kjedens kamp mot nettbutikken Amazon. Kjeden har lansert sitt eget lesebrett, Nook, som selger bra. De har også satt prisen på lesebrettet lavt, 79 dollar (ca. 450 kroner), noe som gjør det til en hit i et økonomisk kriserammet USA.

Barnes & Noble omtaler seg selv nå mer som et teknologiselskap enn en bokhandelkjede. Selskapets administrerende direktør, William Lynch, er en salgsmann med bakgrunn fra nettsalg. Nå har Barnes & Noble 27 prosent av markedet med sin egenutviklede Nook, mot Amazons minst 60. Kjeden har vel 700 butikker spredd i alle USAs delstater. Omsetningen er en tiendedel av Amazons.

Redningen? Lynch og Barnes & Noble er i dag av mange sett på som redningen for bokbransjen. Ingen sjef i den bokhandelkjeden har hatt et så godt forhold til forlagshusene som ham.

Forlagene er også presset av Amazon, som utgir egne titler. Amazon-sjef Jeffrey P. Bezos ser på forlagene som et fordyrende mellomledd.

Forlagene trenger bokhandlene for å selge eldre bøker, det som kalles «backlist.» Dette salget utgjør mellom 30 og 50 prosent av boksalget for de store forlagene. I tillegg er det i bokhandlene bøker er utstilt fysisk og hvor folk virkelig impulskjøper bøker.

Undersøkelser i USA tyder på at bare en tredjedel av dem som forlater en bokhandel med en bok i vesken, på forhånd hadde bestemt seg for å kjøpe en.

«Vi får håpe det er sant», smiler bokhandler Lenaman før han pakker inn en bok i gavepapir. Her er det en del av servicen.

Det er det ikke på Barnes & Noble.

En lengre versjon av denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 15. desember 2012.