Vintersøvn og -dvale. Hos pattedyr skiller man mellom vintersøvn og ekte vinterdvale. Brunbjørn (Ursus arctos) og grevling (Meles meles) tilbringer vinteren i en dyp vintersøvn med noe redusert kroppstemperatur, men dette defineres ikke som dvale. Flaggermus, piggsvin og bjørkemus derimot, har ekte vinterdvale der kroppstemperaturen senkes til noen få varmegrader og kroppsprosessene går på et absolutt sparebluss.

Mot frysepunktet. Flaggermus (Chiroptera) lever av insekter, som de fanger under flukten. Når insektene forsvinner om høsten, blir flaggermusene uten mat og løser problemet med å gå i dvale. Etter hvert som temperaturen faller, synker kroppstemperaturen langt ned mot frysepunktet, til bare noen få varmegrader.

Pulsen og åndedrettet reduseres til et absolutt minimum, og i denne tilstanden kan flaggermusene overleve vinteren uten å ta til seg føde. Innimellom våkner de opp og kan slikke i seg noen vanndråper fra den ofte duggvåte pelsen.

Flaggermus er avhengig av å finne et overvintringssted med høy luftfuktighet, slik at de ikke mister for mye væske ved fordampning fra de store, nakne hudflatene på vingene. Typiske overvintrings-steder er gamle gruveganger og grotter.

Lunt vinterbol. Piggsvinet (Erinaceus europaeus) tilhører insekt-eterne, men er ganske altetende. I naturen forsyner det seg av mange forskjellige småkryp, og det tar gjerne imot mattilbud fra mennesker som synes det er interessant å studere det originale dyret nærmere. Om høsten lager piggsvinet et bol av blader og strå. Det plasseres gjerne i en løvhaug, under et uthus eller andre passende steder hvor det ligger beskyttet. Når den naturlige mattilgangen forsvinner, er alt klart for den lange vinterdvalen.

I likhet med flaggermus tilbringer også piggsvinet vinteren i ekte dvale, med kroppstemperatur på noen få varmegrader og stoffskiftet kraftig redusert. Slik kan det overleve vinteren uten å ta til seg føde. Et tredje pattedyr i vår natur som går i ekte vinterdvale er bjørkemus (Sicista betulina), en gnager som lever et ganske bortgjemt liv og som det ikke er så vanlig å støte på.

Verdens nordligste øgle. Vekselvarme hvirveldyr på land – am-fibier og krypdyr – har ikke noe valg. De har en kroppstemperatur som uvilkårlig faller med temperaturen i omgivelsene. De må komme seg gjennom vinteren i en dvaletilstand på et frostfritt sted.

Ofte kan mange individer overvintre sammen for å redusere varmetapet. Hos huggormen (Vipera berus) er slike ormebol velkjent.

Det minste av krypdyrene i norsk natur, nordfirfisle (Zootoca vivipara) har en spesiell verdensrekord. Den er utbredt lengst mot nord av alle øgler. Den finnes i mesteparten av landet, også i høyfjellet og de nordligste landsdeler.