Hybelhus i rosebusken. Det er den lille rosegallvepsen (Diplolepis rosae) som legger eggene sine i knopper på ville rosebusker. Styrt av kjemisk påvirkning fra insektet utvikler knoppen seg til en rund ball. Slike «misdannelser» frembrakt av insekter og andre små organismer kalles galler.

Larvene til rosegallvepsen utvikler seg i hvert sitt rom, som er kledd på innsiden av et lag med næringsrikt plantevev. Dette er mat for larvene, som i løpet av sommeren blir 3–4 mm lange. Nå er de klare for overvintring. Gallen er ofte stor som en tomat om høsten. Den minner litt om en frynsete mosedott, men skjærer man gjennom en slik galle, er den forbausende hard og treaktig på innsiden. Plassert i tornekrattet er det også liten risiko for at større dyr vil beite av kvistene. De små insektlarvene ligger godt beskyttet i en eventyrlig Tornerosesøvn.

På vårparten forpupper larvene seg, og noen uker senere kryper de voksne rosegallvepsene ut. De fleste er hunner, som formerer seg ved jomfrufødsel. De trenger ikke å møte en hann før de setter i gang med eggleggingen. Hanner opptrer imidlertid i et lite antall og sikrer kjønnet formering.

Brakt med vinden. De store, iøynefallende ballene i rosebuskene har vakt oppmerksomhet fra gammelt av. I England kalles de Bedeguar Galls. Folk har nok lurt på hvor de har kommet fra. Navnet kommer opprinnelig fra et persisk ord, som betyr «brakt med vinden». I nordisk folketro har man lagt slike galler under hodeputen for å sikre god nattesøvn, noe som også avspeiles i den svenske betegnelsen «søvntorn» for en kvist med denne gallen.

Det er ganske utrolig at små dyr kan overleve den lange vinteren i norsk natur. Selv om larvene til rosegallvepsen har et trygt vinterhus, må de ofte tåle svært lave temperaturer – langt under frysepunktet. Mange forskjellige insekter i vår natur har tatt i bruk avansert kjemi for å kunne tåle ekstrem kulde.

Egenprodusert frostvæske. På furukvister kan man av og til finne en 2–3 cm lang, avlang klump av kvae. Også dette er et vinterhus for et lite insekt. Åpner man kvaeklumpen, vil man finne en larve på innsiden. Det er larven til en liten sommerfugl, som heter kvaevikler (Retinia resinella). Også den er godt beskyttet mot fiender i det solide huset, men eksponert for ekstrem kulde. For å møte vinterkulden bygger den opp et arsenal av kjemikalier i kroppen. Det dreier seg om en svært effektiv, egenprodusert frostvæske som hindrer at kroppsvæsken fryser. Målinger har vist at larvene tåler temperaturer langt ned mot 50 kuldegrader før kroppsvæsken fryser til is!

Larven til den lille sommerfuglen overvintrer to ganger før den er utvokst. Når vårsolen begynner å varme det andre året, forpupper den seg inne i kvaehuset. Noen uker senere kommer endelig den voksne sommerfuglen frem. Den er en vakker, sølvskimrende liten sommerfugl. Hunnen legger eggene sine enkeltvis på nye årsskudd av unge furutrær. Den nyklekte larven gnager seg inn i skuddet slik at kvae pipler frem. Dermed er en ny livssyklus i gang.

Levende døde. Skildringen av den sovende Tornerose i Charles Perraults eventyr viser at hun sov tungt, men det var tydelig at hun ikke var død:

«Kinnene var rosenrøde, leppene skinte som korall. Øynene var lukket, men man kunne høre henne puste ganske svakt, og det viste at hun var i live».

Hos insekter og andre småkryp som overvintrer i kaldt klima, har kroppsfunksjonene tilsynelatende stoppet helt opp i de kalde periodene. Likevel våkner de til live igjen om våren som om ingenting hadde skjedd.

Det finnes små organismer som kan overleve mye lengre perio-der i en tilsynelatende livløs tilstand kjent som cryptobiose. Denne tilstanden kan skyldes innfrysing, uttørking og andre ekstreme miljøpåvirkninger. Da en tørr mosedott fra en museumssamling ble lagt i vann, kravlet det frem mikroskopiske organismer kjent som bjørnedyr (tardigrader). De hadde ligget i en tilsynelatende livløs tilstand i over 100 år!

Slike små dyr reiser interessante spørsmål om liv og død. Hvor går grensen? Mennesker blir erklært døde når det ikke finnes målbare livsfunksjoner. Hva med gjennomfrosne insekter eller uttørkede bjørnedyr?

Har de vært døde for så å våkne til live igjen?