Nettbruk. Undersøkelser EU har gjort, avslører store forskjeller mellom landene når det gjelder tilgang til og bruk av moderne digitale verktøy. Et 60-talls ulike indikatorer er målt innen bredbånd, bruk av internett, ulike offentlige og private nettjenester, samt netthandel.

Østeuropeiske land kommer dårlig ut på flere indikatorer. Det samme gjør land som er i eller kan havne i økonomisk krise som Hellas, Italia, Spania og Portugal. EU-statistikken, som også har tatt med EFTA-land, viser for eksempel at 52,5 prosent av grekerne aldri har prøvd internett. I den andre enden av skalaen er Norge og Island, hvor bare rundt 5 prosent er uten netterfaring.

«Viktig for vekst». «Når rundt 150 millioner av de ca. 700 millioner innbyggerne i EU-land aldri har vært på internett, sier det seg selv at vi henger etter. Samtidig må vi satse på IT-forskning, som kan skape nye næringer og arbeidsplasser. Dette er svært viktig for å få tilbake veksten i europeisk økonomi», sier Robert Madelin, som er sjef for Information Society and Media i EU-kommisjonen.

Tallet på 150 millioner omtales i det gigantiske EU-programmet Digital Agenda som kom i fjor, men Madelin tror ikke antallet har endret seg vesentlig. De fleste av dem som aldri har prøvd internett, er eldre over 65 år, folk med lav utdanning eller inntekt eller er arbeidsledige. EU-toppen tror ikke mangel på bredbånd er eneste årsak.

«Ofte handler det om for dårlig digital kompetanse. Men nå som alt fra helsetjenester, innkjøp, utdanning, banktjenester, offentlige tjenester og mye annet beveger seg ut i den digitale verdenen, er det tvingende nødvendig at alle får de kunnskapene de trenger for å bli en del av det digitale samfunnet», sier Madelin.

«For sakte». Madelin har vært på rundtur i Europa for å lære av de gode eksemplene i ulike land. Nylig var han i Norge, hvor han sammen med fornyingsminister Rigmor Aasrud blant annet besøkte Seniornett, St. Olavs Hospital og IT-forskningsinstitusjonen Simula.

«Nordmenn er raske med å ta i bruk ny teknologi og har forskningsprosjekter av høy klasse. Men også Norge sliter med det samme problemet som de fleste andre land i Europa. Det går for sakte.»

Han legger ikke skjul på at det å digitalisere hele Europa, er en svært krevende oppgave. Det er mange sperrer mellom landene som det må jobbes med – som ulike lovverk, tollbarrièrer og teknologiske standarder.

«Det er for eksempel et paradoks at mange foretrekker å bestille varer på nett fra USA i stedet for fra et annet EU-land fordi det blir for komplisert», sier Madelin.

I forordet til handlingsplanen Digital Agenda heter det at krisen har visket ut år med økonomisk og sosial vekst og fått eksponert den strukturelle svakheten i Europas økonomi.

«Med utsikter som en stadig eldre befolkning og sterkere internasjonal konkurranse, må Europa svare med å jobbe hardere, jobbe lengre og jobbe smartere», heter det. For å oppnå det siste, er IT svært sentralt.

Madelin påpeker at bruk av IT kan gi til effektiviseringsgevinster på opptil 30–40 prosent.

«Hva skal vi leve av?» «Vi må også tenke langsiktig – på hva vi skal leve av i fremtiden. Og det er da IT blir uhyre viktig», sier Madelin som samtidig mener utbygging av infrastruktur som bredbånd, kan løse noen av dagens problemer med arbeidsløshet.

«Til å rulle ut bredbånd trengs alt fra høyt utdannede IT-eksperter til grøftegravere», sier han.

Noen vil hevde at IT-effektivisering har skapt arbeidsløshet?

«IT skaper også nye arbeidsplasser. Det er der vi må være innovative.» Han er ikke enig i at Europa ligger bak USAs Silicon Valley og Asia innen teknologiutvikling.

«Nei, men vi har lavere tilgang til venturekapital. Derfor må vi bli flinkere til å etablere egne fond, reguleringer og skatteordninger som bedrer finansieringen av forskning og utvikling.»

Publisert første gang i Aftenposten 3. oktober 2011.

«Grekerne vil ikke».

Bredbåndsnettet i Hellas er kraftig bygd ut de siste årene, som følge av EU-programmer.

Transparent. Men foreløpig har det hjulpet lite. Blant annet er gjeldskriselandet dårligst av alle til å utvikle offentlige tjenester på nett og blant de dårligste på å bruke nettbaserte banktjenester.

Generalsekretær Per Morten Hoff i bransjeorganisasjonen IKT-Norge tror ikke manglende bredbånd og kompetanse og dårlig råd er hele årsaken til at Hellas også er en sinke i det digitale samfunnet.

«Det vår søsterorganisasjon i Hellas sier, er at veldig mange grekere ikke vil bruke internett. Svart økonomi og statlig korrupsjon er et stort problem i landet. På nettet blir det meste transparent, også pengeoverføringer. Mange foretrekker å gjøre opp seg imellom med seddelbunker på innerlommen. Det er synd hvis dette ødelegger de gevinstene digitale verktøy ville gitt for gresk økonomi», sier Hoff.

Selv om Norge gjør det bra på de fleste av indikatorene, synes han likevel det ikke er noen grunn til å hvile på laurbærene. Ikke minst mener han det er mye å hente på å effektivisere offentlig sektor.

På dette feltet er heller ikke Norge blant de aller beste.

«Skatteetaten, Lånekassen og noen andre har vært veldig dyktige til å utvikle effektive nettløsninger. Men veldig mange andre etater og kommuner har en lang vei å gå.»

«Offentlig sektor eser ut fordi vi ikke klarer å effektivisere med IT godt nok. Det blir kjempedyrt, det vil gjøre oss mindre konkurransedyktig og utarme velferdsstaten på lengre sikt.»

«Vi må jobbe smartere», sier Hoff.