«Basen». Tidlig på høsten 1988 samlet en gruppe arabere seg i byen Peshawar i Pakistan. De vedtok å stifte en organisasjon de ganske enkelt kalte for «basen», på arabisk al-qaida.

Ikke mer enn syv menn var til stede på de første møtene som la grunnlaget for al-Qaidas eksistens.

Møtet i den lille kretsen skjedde på et historisk tidspunkt. Sovjetunionen var i ferd med å gå på sitt historiske nederlag i Afghanistan. En god del arabere hadde i årenes løp strømmet til Peshawar og deretter til Afghanistan for å kjempe i krigen. Nå var det klart at krigen gikk mot slutten. Spørsmålet var om de såkalte afghan-araberne skulle reise hjem.

Kaderparti. Den som høsten 1988 sterkest motsatte seg tanken om at krigen i Afghanistan var forbi, var den da 31 år gamle saudiaraberen Osama bin Laden. Jihad – den hellige krigen – måtte fortsette etter at sovjetarmeen var jaget på flukt, mente han. Kjernen i denne hellige krigen skulle utgjøres av unge, arabiske menn. De skulle være absolutt lydige, oppofrende og ikke minst dyktige, kort sagt de beste av de beste.

Her hadde Osama bin Laden støtte av en annen deltager på møtet: I mange år hadde den da 47 år gamle Abdullah Azzam vært en gudfar for alle arabere som kom for å kjempe i Afghanistan. Systematisk hadde han arbeidet for å skape en kaderorganisasjon etter forbilde av Lenins kommunistparti, men med den viktige forskjell at partiet skulle være religiøst, ikke ateistisk. Inspirasjonen hadde Azzam hentet fra den fanatiske islamisten Sayyid Qutb, som i sine skrifter på 1960-tallet hadde tatt til orde for å danne en organisasjon som kunne gå i spissen for en islamsk maktovertagelse i samfunnet. «Denne fortroppen danner den solide basen (på arabisk: al-qaida) for det samfunnet vi håper på», skrev Azzam allerede våren 1988.

Gjenerobres. Abdullah Azzam var en sterk talsmann for en annen av Qutbs tanker, nemlig at alt land som enten var muslimsk eller en gang hadde vært det, måtte «befris» gjennom en storstilet jihad - hellig krig. Når russerne var drevet tilbake fra Afghanistan, måtte man fortsette krigen i de muslimske sovjetrepublikkene. Spania, som en gang hadde vært muslimsk land, måtte gjenerobres. Men først og fremst måtte Israel knuses og det muslimske herredømmet gjenopprettes i Palestina. I størst mulig grad skulle man unngå å kjempe mot andre muslimer, mente han.

Azzam hadde vært i Peshawar og i Afghanistan nesten fra første øyeblikk etter at den sovjetiske invasjonen startet i 1979–80 og vært en gudfar for alle araberne som kom for å kjempe mot russerne. Da Osama bin Laden dukket opp, tok han inn i Azzams hus og ble ansett for å være en av Azzams menn.

Men idet al-Qaida ble dannet tidlig på høsten 1988, var det likevel ikke palestineren Azzam, men den langt yngre saudieren bin Laden som ble gruppens leder. Azzam ble systematisk skjøvet ut fra alle posisjoner til fordel for Osama bin Laden. Palestinerens endelikt ble voldsomt: I november 1989 ble hans bil pulverisert av en kraftig sprengladning. Det er ikke kjent hvem som plasserte bomben.

Avvist i hjemlandet. Dermed var det Osama bin Laden, og hans nestkommanderende egypteren Ayman al-Zawahiri, som definitivt hadde overtatt ledelsen av de mest innbitte jihadistene. Selv om man hadde som uttalt mål å renske den muslimske verden for vestlig innflytelse og styrte alle såkalt vantro regimer i den muslimske verden, skulle det gå lang tid før organisasjonen ble tatt virkelig på alvor av vestlige etterretningstjenester. Etter den sovjetiske tilbaketrekkingen var Afghanistan i en tilstand av kaos. Bin Laden forsøkte i 1990 å vende tilbake til sitt hjemland Saudi-Arabia for å stille seg i spissen for kampen mot den irakske invasjonen av Kuwait. Svaret fra den saudiske kongefamilien var et kontant nei.

Men i Sudan fant han en ny operasjonsbase. Sammen med sine fire koner og 17 barn slo han seg i 1992 ned i Sudan på invitasjon fra landets islamistiske sjefideolog, Hassan al-Turabi.

Fra Sudan sendte bin Laden ut hatske angrep på den saudiske kongefamilien, og al-Qaidas egyptiske agentur la planer om å drepe Egypts president Hosni Mubarak. Så vel Egypt som Saudi-Arabia og USA presset Sudan for at de skulle utvise bin Laden, men amerikanerne hadde ikke nok beviser mot ham til å kunne stille ham for en amerikansk domstol. Resultatet ble at bin Laden i 1996 reiste til Afghanistan der han slo seg ned med sine koner og mange barn.

Massakre. Det var nå al-Qaida virkelig begynte å ligne den organisasjonen vi kjenner i dag. I november 1997 utførte organisasjonens egyptiske filial en blodig terroraksjon der 58 vestlige turister og fire egyptere ble drept. I tre kvarter gikk terroristene løs på turistene som var kommet for å se på tempelområdet i Luxor. Mange ble skutt i bena, og mens de lå nede, gikk terroristene rolig bort til dem og skjøt dem i hodet før likene ble lemlestet med slaktekniver. Andre så sine slektninger bli halshugget. En eldre japaner ble sprettet opp i buken. Fire par på bryllupsreise ble drept.

Året etter, i 1998, offentliggjorde bin Laden så fatwaen der han kunngjorde en altomfattende krig mot USA og landets allierte, i særdeleshet Israel.

Fatwaen skaffet bin Laden berømmelse i den muslimske verden og rekrutter strømmet til treningsbasen i Afghanistan. Den
7. august 1998 kom hans neste trekk: Med ni minutters mellomrom ble først den amerikanske ambassaden i Nairobi i Kenya og deretter i Dar-es-Salaam i Tanzania ødelagt av to voldsomme eksplosjoner. 224 mennesker, de aller fleste afrikanere, ble drept.

I dagene etterpå ga president Bill Clinton klarsignal til å ødelegge antatte al-Qaida-mål i Sudan og Afghanistan. Ingen i al-Qaidas ledelse ble drept, og på toppen av det hele viste det seg at flere av de amerikanske rakettene ikke detonerte. Skal man tro den amerikanske forfatteren og journalisten Lawrence Wright, solgte bin Laden de udetonerte rakettene til Kina for 10 millioner dollar.

Gjennombruddet. Nå var al-Qaida for alvor kommet på de amerikanske etterretningsorganisasjonenes radarskjerm. Men problemet var at CIA, FBI og det superhemmelige NSA (National Security Agency) aldri klarte å samarbeide.

Dermed kunne bin Laden i ro og mak de neste årene forberede det som skulle bli al-Qaidas definitive gjennombrudd på den storpolitiske scene; nemlig angrepet på USA den 11. september 2001.

Denne artikkelen sto første gang på trykk i Aftenposten 9. november 2008.

Kilder: Lawrence Wright: «Al-Qaida og veien til 11. september», Jason Burke: «Al-Qaeda», Spiegel online