Å kunne beherske seg, eller kontrollere sin egen spontane følelsesreaksjon, har noen åpenbare fordeler. Det er noe alle voksne mennesker vet – eller bør vite.

Fordelene blir særlig åpenbare i konfliktforebygging og krisehåndtering. Uten evnen til selvbeherskelse vil selv små uenigheter raskt kunne eskalere til opphetede konfrontasjoner.

Like sikkert som at uenigheter er noe man støter på her i livet, er det umulig å unngå kriser. Når de skal håndteres, blir emosjonell selvkontroll igjen en helt avgjørende egenskap, særlig dersom situasjonen er knyttet til våre nære og kjære – der de følelsesmessige båndene gjerne er ekstra sterke og komplekse.

Pokerfjeset er altså nyttig også utenfor kortspillets sirkler.

Fysiske effekter

Etter hvert finnes det imidlertid en del forskningsresultater som peker mot at overdreven og/eller konstant maskering av egne emosjoner kan få alvorlige helsemessige kostnader, skriver det amerikanske populærvitenskapelige magasinet Discover.

Enkeltstudier har blant annet knyttet dette til økt risiko for å utvikle kreft, fordi mangel på regulering i det endokrine systemet (som styrer kroppens hormonproduksjon) sannsynligvis forårsaker en kontinuerlig stressrespons. Høye stressnivåer er heller ikke sunt for hjertehelsen, noe som fremheves i andre studier.

Professor Robert W. Levenson har spesialisert seg på dette forskningsfeltet. Han er tilknyttet University of California i Berkeley, hvor han leder Institute of Personality and Social Research.

«Hvis den biologiske responsen på å vise følelser er X, så er den biologiske kostnaden av å kontrollere den følelsen 2X», sier Levenson til Discover.

Minnesvinn og demens?

Dette er jo ille nok, men de siste åtte årene er det i tillegg presentert studier som knytter overdreven undertrykkelse av følelseslivet til ulike former for hukommelsessvekkelse og demenssykdom.

I 2016 ble en teori lagt frem i Nature Communications som beskrev hvordan aktiv nedtoning av emosjonelle responser etter-later seg en slags følgeskade i hukommelsessystemet vårt, noe som går ut over den generelle evnen til å holde på minner. Fire år senere ble undertrykkelse av følelser utpekt som risikofaktor for utvikling av demens og Alzheimers sykdom i en artikkel publisert i Journal of the Alzheimers Association.

Akkurat disse påstandene er imidlertid professor Levenson mer skeptisk til.

«Vi vet ennå ikke hva som forårsaker demens, så å skylde på følelsesmessig undertrykkelse er å tøye det hele litt langt», sier han til Discover.