• Foto: Martin Eggen

Å leve blant ørner

Å leve blant ørner

Etter å ha vært utsatt for giftåte, reirplyndring og dreping i mer enn 100 år, var havørnbestanden i Norge på under 1000 par i fredningsåret 1968. Mer enn 50 år senere er bestanden firedoblet, og ørnene er tilbake der de har levd i uminnelige tider før mennesket la dem for hat. Det gir mange stor glede.

Fra utgave:

Ørnen er sannelig himmelens hersker, der den svever med ro og styrke under skyene. Størst av ørnene i Norge er havørnen, som med et vingespenn på over to og en halv meter ruver godt når den passerer over hodet på oss.

Kråke, ravn og måker blir alle småfugler sett sammen med havørnen. Med sine brede vinger er det som en hel ytterdør beveger seg over himmelen. Så er den da også Nord-Europas største rovfugl, og den fuglen i Norge med størst vingespenn.

Fredningen av kongeørn og havørn i 1968 var ikke uten betenkeligheter fra enkelte miljøer. Tankene om at naturen besto av nyttige og unyttige arter, hadde befestet seg over mange år.

Og da som nå, var det nok helst tanken om hva som gagnet mennesker på kort sikt, som ulmet under argumentasjonen. Beitenæringen fryktet «ukontrollert» vekst i ørnebestandene og høye tap av beitedyr knyttet til hekketetthet av ørner.

Slik er det definitivt ikke blitt, og det faktum at havørn ikke tar sau og rein, gjør at havørnens tilbakekomst stort sett foregår uten konflikt i våre dager.

 

Mektig Havørnens vingespenn kan bli over 2,5 meter. Foto: Martin Eggen

 

Ørnenes retur

Fra å være utryddet over store deler av sitt naturlige utbredelsesområde, hekker det nå havørn langs hele norskekysten. Bestanden er også i vekst i flere europeiske land. I Skottland og Irland er havørnen reintrodusert ved hjelp av ørneunger fra Norge, og prosjektene pågår fortsatt.

I 2021 startet også eksporten av havørn til Spania. Der ble de siste havørnene tatt av dage på slutten av 1800-tallet. I andre land etablerer havørnene seg uten aktiv hjelp. Danmark regner med at bestanden – som trolig består av fugler innvandret fra Baltikum, Tyskland, Polen og Sverige – innen få år teller 200 par.

Havørnene er tilbake langs hele kyststripen, inkludert Oslofjorden, samt fjorder og større innsjøer. Slik blir de naturlige prosessene i økosystemene styrket, og havørn gjør atter en gang det havørn skal gjøre.

De sitter ved utsiktspunkt og speider etter åtsler og rester etter oterens fiskemåltider, og de svever langs dalsider på jakt etter enkle bytter. Ved reir som har eksistert lenge før noen fant på at rovfugler skulle være noe negativt, pynter havørnene med friske grener sen høst og tidlig vår. Mange havørner vedlikeholder og bygger på reir forfedre har benyttet i generasjon etter generasjon, og slike reir kan med tiden veie over et halvt tonn.

 

Foto: Martin Eggen

 

Naturvernsuksess

Det hele er en gedigen suksesshistorie for naturvernet og for ørnene selv. Men kanskje viktigst er skiftet i mentaliteten hos folk, noe som også er en seier for naturforståelse, rasjonalitet og empati.

Bevisstheten om at rovfuglene utfører essensielle oppgaver, er heldigvis godt befestet hos de fleste. Ved å livnære seg av åtsler eller fiskeslo er havørnen en del av naturens renovasjonsvesen, og slik begrenser de også sykdommer og smitte. Siden de er sensitive for ulike miljøforandringer, kan de fortelle oss mennesker om økosystemene de lever i.

Et flertall av Norges befolkning er også positive til rovvilt generelt, inkludert arter som ulv og bjørn, viser en undersøkelse fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) publisert i februar 2024.

Å få tilbake de store fuglene, var ikke spesielt vanskelig. Ved å slutte drepingen, økte havørnbestanden av seg selv. Så enkelt er det ikke for mange andre fuglearter, som trues av nedbygging, ensretting av jord- og skogbruk, menneskeskapte klimaendringer, forstyrrelser og miljøgifter. På 25 år er nesten halvparten av fuglene i jordbrukets kulturlandskap en saga blott i Norge. I fuglefjellene er det bare 20 prosent igjen av fuglene vi hadde for 50 år siden. Men for å få tilbake disse tapte bestandene, må vi gjøre mer enn å legge vekk geværet.

 

På lag med naturen

Havørnen er én av over 10 000 fuglearter i verden, og rundt 50 prosent av dem er i tilbakegang. Skal flere fuglearter reddes fra utryddelse, må vi få til et paradigmeskifte med stans i arealsløsingen, og vi må redusere det katastrofale overforbruket av ressurser og fossil energi.

Mer og bedre natur vil gi oss en tryggere verdensøkonomi, bedre tjenester fra naturen og fremtidshåp. Det var slettes ikke bærekraftig eller lurt å ødelegge naturen, og derfor diskuteres naturvern i maktens korridorer og internasjonale fora som aldri før. 

*

Neste gang du ser en havørn i ditt nærmiljø, og det er det stor sjanse for at du nå kan gjøre, kan du tenke på den som et symbol. Ikke bare et symbol på kraft, forsvar og lederskap, som den ofte blir forbundet med, men også på naturvern. Naturen kan komme tilbake om vi vil.

Selv føler jeg på en stor takknemlighet over å leve med ørner, og jeg kan se «mitt» havørnpar sitte på sine faste steder utenfor huset i Lofoten. Stans i forfølgelsen har gjort havørnene mindre sky, og vi kan nyte dem i fulle drag.

Når havørnparet går ut av tiden, vil nye ørner etablere territorium dersom bestander av fisk og sjøfugl tillater det.

  

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er forfatter av boken «Uten fugler blir ikke livet det samme» (Kagge forlag, 2023). Han bor i Lofoten og jobber som naturvernrådgiver i BirdLife Norge.