Det kan ta litt tid å lære seg tallenes verden. Selv om man forstår mengden av noe, kan man mangle begrepsapparatet.

For eksempel: Du har en kurv med tre epler. Hvis du viser dette til et småbarn og spør hvor mange epler det er, kan barnet svare med å telle opp antallet slik: «En, en, en.»

Barn forstår at det er tre epler, men de har ennå ikke evnen til å uttrykke det tallet i abstrakt form. Slikt kommer etter hvert, med repetisjon, og vanligvis vil det være enklere for dem om de får telle høyt.

Kråkene har det visst på samme måte, ifølge en studie utført ved Eberhard-Karls-Universität i Tübingen.

Fra ett til fire «kra»

Forskerne lærte tre svartkråker å svare riktig tall i et utvalg mellom én og fire: «Én» ble uttrykt med ett «kra», «to» med to og så videre. Oppgavene ble vist på en skjerm, og fuglene trykket på en knapp når de ville «innlevere» svaret. Om de klarte oppgaven, fikk de en liten godbit.

Kråkene funderte på oppgavene. Dette innså forskerne da de oppdaget at fuglene utførte en slags «forsøkstelling» med lukket nebb, noe som ble registrert i et eget dataprogram for akustiske signaler. Fuglene brukte (naturlig nok) mer tid på å gruble over svaret hvis det var «tre» eller «fire».

Studien, som er publisert i tidsskriftet Science, er den første som eksplisitt viser at andre dyrearter enn mennesket kan koble bevisste vokaliseringer med en forståelse av kvantitet.

Tidligere forskning har vist at flere arter – blant annet sjimpanser, papegøyer, rotter, honningbier og kyllinger – kan klare å skille mellom ulike mengder av noe, eller sågar utføre grunnleggende aritmetikk. Noen har til og med en forståelse av konseptet null. Men selv ikke andre primater evner å vokalisere kvantitative resonneringsoppgaver.

Det påpeker Jessica Cantlon, professor i psykologi ved Carnegie Mellon University, overfor magasinet Popular Science. Hun har ikke deltatt i den tyske studien.

Kunne gå lei

Feilfrie var kråkene likevel ikke. Noen ganger kom de ut av det og svarte galt, for eksempel ved å gjenta samme tall i tellingen – eller hoppe over et tall.

«Også dette ga informasjon», skriver Forskning.no.

«Dataprogrammet beregnet hva kråkene egentlig hadde tenkt å si basert på den første lyden. Ofte hadde kråkene tenkt riktig, men så gikk det galt underveis. (…) Tellefeil, som for eksempel en lyd for mye eller en for lite, oppsto ved at fuglen mistet oversikten.»

Akkurat som litt utålmodige unger hendte det også at de gikk lei de vanskeligste oppgavene. Noen ganger unnlot kråkene å svare om firetallet dukket opp. I stedet trykket de bare på knappen for å komme videre.

«De elsket tallet en og mislikte fire», innrømmer hovedforfatter på studien, nevrobiolog Diana Liao, til Science.