Nederst i steinura smyger en liten skapning seg fremover. Er det en mus som har våget seg i åpent lende i fullt dagslys? Så ser du det: «Musa» flyr! Lavt over terrenget karrer vesenet seg til neste gjemmested, lander og setter den lille stjerten rett opp. Et tynt nebb pirker i snøen. Gjerdesmetten er på jakt etter noe å fylle magen med. Som mange andre småfugler frister den skjebnen i et vinterkaldt Norge.

Selv om den brune fjærdotten beveger seg mot de mildeste kyststrøkene sent på høsten, handler et opphold i vinterlandet Norge om kalkulert risiko: Overlever den, har den spart en farefull reise ut av landet og over havet, og den blir gjerne førstemann til de beste hekkeplassene på våren. Da kan den velge den beste tomten i li, skog og ur med tett og variert vegetasjon.

Stort frafall

Men blir det en vinter med langvarig frost, is og snø, er død det sannsynlige utfallet. Bestanden reduseres med opptil 90 prosent etter kalde vintre i Europa. Da er det godt gjerdesmetten får store ungekull og kan oppfostre flere kull i løpet av den påfølgende sommeren. Dermed kan bestanden bygge seg opp igjen.

At gjerdesmetten er så sårbar, beror på menyvalget. Den spiser nemlig hovedsakelig insekter, noe du kan se på det tynne nebbet. Også vår minste fugl, fuglekongen, er insektspiser. Mellom gran- og furunåler leter den bitte lille fuglen rastløst etter mat. Daglig setter den den til livs edderkopper og granfrø tilsvarende egen kroppsvekt. Den vesle fuglen mister raskt varmen i kulden. En fuglekonge veier 5–6 gram, og må spise nesten hele tiden for å holde oppe stoffskiftet og kroppstemperaturen.

Overnatting i fuglekasse

Finner fuglene nok mat, er sjansene for overlevelse til stede. Akilleshælen for småfuglene er vinternatten, da utallige fugler rett og slett fryser i hjel. Er fuglene svekket og sultne, er de ille ute. Men fuglene har sine mottiltak. Fuglekongen kan senke kroppstemperaturen fra 41,4 grader ned til cirka 32 grader.

Også andre småfugler har lignende strategier, blant annet granmeis, som er utrolig godt tilpasset et liv i de nordiske skogene. Synker granmeisens temperatur ned mot 32 grader, starter kroppen å skjelve. Muskelbevegelsene produserer varme, og kroppstemperaturen stiger igjen.

Om natten er det en stor fordel å være flere. Selv gjerdesmetten, som på dagtid slettes ikke er sosialt anlagt, må klemme nebbet sammen og omstille seg mentalt på det som tidvis ligner en fysisk orgie. I små hulrom kan gjerdesmettene ligge tett i tett, av og til lag på lag!

I slutten av november 2023 oppdaget Arne Flor og zoolog Roar Solheim en gruppe på hele 21 gjerdesmetter som overnattet i en fuglekasse i Arendal på Sørlandet. Lignende ansamlinger er rapportert flere steder.

Fuglene overvintrer helst der varmeutstrålingen ikke er så stor, som i nettopp hulrom, eller i og under tette busker. Noen ganger er det også godt å være mellom barken og veden, og den underfundige trekryperen overvintrer til og med under løs bark.

Den kalde snøen varmer

At snø isolerer, vet de som har måttet søke ly for vindkast og snøfokk. Da er det én ting som gjelder, nemlig å grave seg ned i tide. Også fugler søker dekning i snø. Mest kjent er adferden hos rype, storfugl og andre skogshøns, men også andre barske fugler tilpasset det tidvis ugjestmilde livet i nord, bruker samme strategi. Dompap og gråsisik dukker ned i snøen når mørket kommer, og må grave seg opp igjen om morgenen. Snøens isolerende effekt har berget mang en fuglekropp.

Fugler som overvintrer i Norge, lever på naturens nåde. Blant kjente og kjære småfugler som grønnfink og kjøttmeis er det stort frafall det første leveåret. At tre av fire fugler mister livet i denne perioden, er ikke uvanlig. Likevel klarer de å opprettholde bestandene dersom leveområdene tas vare på, og de er av god kvalitet med nok insekter, frø, bløtdyr og hekkesteder.

Overlever en småfugl det første året, kan alderen nå både fire og fem år. På den tiden rekker den å sette flere titalls etterkommere til verden.

Vinnere og tapere

At ulike individer av samme art har ulike overlevelsesstrategier når vinterkulden setter inn, er velkjent. Noen trekker ut av landet, andre blir. I et stadig mildere klima øker også andelen svarttrost og rødstrupe som overvintrer på Østlandet og nordover i landet, noe vi kan finne igjen i dataene samlet inn i regi av BirdLife Norges årlige hagefugltelling. Slik bidrar tusenvis av frivillige tellere til oppdatert kunnskap om vinterfuglene våre.

Fuglenes strategi er smart, sett i et bestandsperspektiv. At ikke alle fugler i en bestand gjør det samme, øker sjansene for at de samlet sett mestrer endringer i miljøet.

I fremtidens klima kan det være de som overvintrer, som trekker det lengste strået, og ikke de som trekker lengst. Variasjon øker sjansene for tilpasning.

Om artikkelforfatteren: Martin Eggen er forfatter av boken «Uten fugler blir ikke livet det samme» (Kagge forlag, 2023). Han bor i Lofoten og jobber som naturvernrådgiver i BirdLife Norge.