Privatlivets ufred.
Det er lenge siden sist jeg satt på trikk, tog eller buss og følte at noen leste over skulderen på meg – eller at jeg selv strakk blikket mot andres lesestoff i et anfall av nysgjerrighet eller i mangel på noe annet å ta meg til.
Ikke at det lenger byr seg mange anledninger til å sniklese noe som helst noen slike steder; de aller fleste av oss har øynene fiksert nedover, mot eget fang der små lysende apparater kjærlig beføles av aktive tommeltotter.
Etter at smarttelefonen ble allemannseie og favorittsyssel ved hver mulige anledning, er det i det hele tatt få som er så opptatt av hva andre bedriver tiden med i slike settinger. Likevel har vi – i hvert fall tilsynelatende – bedre oversikt enn noen gang tidligere over hva folk leser og liker.
I denne jubileumsutgaven av Aftenposten Innsikt (i mai er det fem år siden dette magasinet kom på gaten første gang!) – kan du lese hvorfor reklamemannen Aris Theophilakis tror all vår utstrakte deling av artikler, meninger og kulturelle preferanser i sosiale medier og tjenester som Facebook, Twitter, Instagram, Netflix og Spotify, snart vil komme til et naturlig metningspunkt.
De enorme mengdene av oppdateringer gjør det å navigere seg gjennom dem til en kronglete og utmattende affære. Ifølge Theophilakis kan vi ha alt å tjene på å trappe ned monitoreringen av andres liv – og høyne terskelen for massivt innsyn i vårt eget.
Det skyldes ikke omfanget alene, men også at utvalget er arrangert. Mye av delingen foregår etter nøye vurderinger av hvilke intellektuelle valg vi ønsker å stille ut for andres påsyn, og som viser frem en ideell utgave av oss selv. En slik imagebygging virker kanskje ufarlig og forlokkende, men om det sklir over i en mer eller mindre gjennomført regissert prosess, står vi i fare for – kanskje ubevisst – å kompromittere våre reelle ønsker og behov. For som det blir sitert i artikkelen: «Det å bli betraktet forandrer vårt handlingsmønster».
Og vi har allerede trådt over dørstokken til nye regisserte vaner: Kanskje har du vurdert å skru over på Spotifys private session ved spilling av «What’s love got to do with it» for ikke å gi verden feil inntrykk av din musikksmak og slippe å måtte forsvare dine guilty pleasures. Eller kanskje har du følt deg fristet til å krysse vekk listingen på Facebook som avslører din Netflix-avspilling av «Bridesmaids».
Tjenestene fusjoneres og samles i allmektige Facebook som, i sin streben etter å koble deg opp mot likesinnede og annonsører, sørger for å publisere flest mulig av dine personlige favoritter og digitale gjøremål.
I verste fall blir vi ufrie av å være bevisst andres innsyn i slike massive utstillingsvinduer. Men heller ikke én til én-kommunikasjon i chat og på sms får være i fred. Funksjonen som viser om – og når – en chat- eller tekstmelding er lest, legger helt nye bånd på oss fordi vår responstid blir overvåket og kan påvirke kommunikasjonen.
Dette ga seg et pussig utslag forleden, da jeg i ferd med å lese e-post på mobilen fikk en følelse av at avsenderen kunne registrere min lesing. Jeg minnet meg selv om at dette ikke var mulig – og i et lite sekund fremsto e-post like traust som sin budleverte fetter.
Tilsynelatende blir noen av reaksjonene på gjennomsiktigheten i sosiale medier fanget opp av de ulike tjenestene. I hvert fall tilbys nå måter å verne seg mot innsyn. Der man for eksempel i Spotify tidligere fikk opp alle Facebook-venners avspillinger, vises nå bare musikkvalgene til dem du følger aktivt i tjenesten. For å redusere støy har Facebook gjort det enklere å følge kun et utvalg av venner.
Men i billedtjenesten Instagram gjelder fortsatt alt eller ingenting. Har man da for eksempel valgt å se over digitalskulderen på den kinesiske kunstneren Ai Wei Wei – som med utreiseforbud fra Kina til tider er hyperaktiv i sosiale medier – kan det selv fra en fotograf av hans kaliber bli vel mye «pludder» å skrolle seg gjennom. Hans oppdateringer er likevel interessante fordi de er usminket – og man vet hva han er god for.
Så om noen skulle finne på å kikke over skulderen din mens du leser akkurat dette på bussen, må jubileumsmåneden for Aftenposten Innsikt sies å være fullkommen.
Tine Skarland, redaktør
