«Tut-tut, sier onkels bil, den kan kjøre mange mil.»
En slik overbevisning som i den gamle barnesangen trengs kanskje også for en nybakt elbil-eier. For til en nyinnkjøpt bil i garasjen, har man én forventning fremfor noen:
At den nye, blanke doningen frakter deg fra A til B – eller X om så trengs – når du selv finner det for godt. Først og fremst er det jo et fremkomstmiddel man har svidd av et sekssifret beløp på.
Men når den nye bilen er utstyrt med en stikkontakt i siden, er du disponert for den beryktede rekkeviddeangsten, nyordet fra 2013 som innebærer at man er redd for at elbilen skal gå tom for strøm før du rekker frem.
Og et av elbilens fremste salgsargumenter dreier seg fortsatt om bilens rekkevidde, og avisartikler forklarer stadig hvordan man skal innrette seg for å unngå denne berømmelige frykten.
Blant andre bekymringer som melder seg, er dårligere batteri-ytelse i kaldt vær, ladestasjoner ute av drift, treg lading, mangel på ladeplasser der du til enhver tid har behov for å parkere.
Siden det nå ruller 100 000 elektriske personbiler rundt på norske veier, er alt dette muligens uvettig krisemaksimering. For de fleste av disse bileierne ser ut til å være særdeles avslappet og pragmatisk innstilt til sine mulige trafikale utfordringer, noe som selvsagt er en lettere tilgjengelig tilstand om man bor i enebolig med kontroll over parkeringsforhold og strømtilgang.
I indre Oslo sirkler ennå elbil-entusiastene som mus rundt grøten i form av de relativt få tilgjengelige elbil-p-plassene. Disse blir riktignok stadig flere, på bekostning av fossil-plasser, takket være hovedstadsbyrådets mantra om at «bilkjøring skal bli som å røyke».
På bare tre år har den norske elbil-parken vokst seg til å bli verdens største i forhold til befolkningstall, og i 2017 lanseres nye, langtrekkende og langt rimeligere modeller med rekkevidde helt opp mot 500 kilometer, noe som vil kunne parkere rekkeviddeangst for godt.
Utbygging av stadig flere ladestasjoner vil også være av betydning for mange. Kanskje opprettholdes tilstrekkelig mange økonomiske fordeler, slik at man rekker å omvende en helt ny «generasjon» bilister, som ikke lenger bare består av venstreorienterte miljøforkjempere, men like gjerne av pengesterke økonomer som også synes fordeler som kollektivfelt, gratisparkering og avgiftsfritak klinger bra.
40 000 nye elbiler skal angivelig finne norske eiere i år, men salget av elbiler øker nå også kraftig i andre land. På den viktige bilmessen i Paris i fjor høst, var det elbiler og andre ladbare modeller som dominerte blant utstillerne.
Salget av elbiler og hybridbiler utgjorde i 2016 hele 40 prosent av nybilsalget i Norge. Oversikten over de ti mest solgte modellene, viser også at de åtte første på listen var el- eller hybridbiler. Første fossilbil havnet på 9. plass.
Mens salget av elbil falt noe fra 2015–2016, økte samtidig andelen hybrider og ladbare hybrider, og Norges mest populære bilmodell av nybilsalget i 2016, var nettopp en ladbar hybrid fra Mitsubishi (Outlander PHEV). Ekspertene tror også hybridene vil fortsette å selge godt. De gir – enn så lenge – avgiftsfritak, og mange vil foretrekke å ha litt bensin i bakhånd, som ved smart bruk fortsatt kan gi lave utslipp.
Som bensin på 'elbil-bålet', slik bidrar tiltak som datokjøring i Bergen og dieselforbud i Oslo. Dermed får elbilentusiastene følge av stadig flere som blir nysgjerrige på mer miljøvennlige alternativer. Etter 2025 selges det etter planen uansett ikke noe annet enn nullutslippsbiler.
I en slik nær fremtid, når fossilbilene kommer i mindretall, blir det kanskje disse som må friste kollektivfeltet for å unngå utslippsoverskridelser i rushtiden.
Men lett å parkere blir det ikke.
Tine Skarland, redaktør
