Nikkedukker og «forbrytelser mot geografien».
6. januar utspiller det seg igjen, ritualet der USAs 538 utpekte valgmenn skal avlevere sin stemme «på vegne av folket» i de ulike delstatene – til landets riksarkivar. Dette er dermed dagen da det egentlige valget av USAs nye president realiseres, om enn kun seremonielt.
I bakkant av amerikanernes indirekte valg i november, haglet det med skepsis mot resultatet og krav om ny opptelling i enkelte delstater. I slutten av desember viste imidlertid en bred gjennomgang at valgfusk var nærmest ikke-eksisterende ved det amerikanske presidentvalget.
Men lite eller ingenting er i orden i «Guds eget land», av den grunn. USAs valgsystem er rett og slett pill råttent, og det maler seg stadig lenger opp i et hjørne. I dette hjørnet er det lite som minner om det demokratiske forbildet som vi er blitt opplært til å anse landet som. Valgvirkeligheten på bakken er rystende, og de udemokratiske slagsidene ved landets valgsystem og -praksis, er mange og vonde.
Utviklingen av valgmannsordningen, er én slik slagside. Da The Founding Fathers, USAs «grunnlovsfedre», på slutten av 1700-tallet innførte ordningen med den såkalte valgmannsforsamlingen, The Electoral College, var det dels i et forsøk på å skape et sikkerhetsnett av veloverveide, informerte representanter som skulle forhindre inntog av pøbelvelde. De 538 valgmennene var ment å besitte den forstand og dømmekraft som gjorde dem i stand til å velge den best egnede presidenten for USA, uten forpliktelser overfor én spesiell kandidat.
I dag er disse valgmennene så og si uten unntak bundet opp av et parti og del av dette partiets politiske spill. Personlig skjønn er uønsket, selv om den amerikanske grunnloven tillater det. (Seks valgmenn brøt riktignok partilenkene og stemte på en annen enn Trump da de møttes for offisiell avsigelse 19. desember). Valgmannsforsamlingen er redusert til det som av kritiske røster omtales som en gjeng med nikkedukker, rubber stamps, og uavhengigheten som skulle sikre USA fra det nevnte pøbelveldet, har dårlige kår – noe som er blitt ekstra tydelig for mange ved dette siste valget.
Såkalt Gerrymandering er en annen, svært problematisk slagside. «Crime against geography» – dét var tittelen under et utvalg av kart i The Washington Post som viste den «really, really funky-looking» opptegningen av valgdistrikt uten hensyn til naturlig demografi. Kartene illustrerte en artikkel om gerrymandering – manipulering av valgkretsinndeling til egen fordel – der hensikten er å gi valgdistriktene en geografisk innretning ut fra partipreferanser som gir best sannsynlighet for seier til et bestemt parti. Resultatet kan nærmest få kartopptegnelser som den i Midtøsten etter første verdenskrig, til å ligne en demokratisk øvelse. Mange vil ha det til at gerrymandering ligger bak en tiltagende skjev republikansk representasjon i Representantenes hus og en tilsvarende underrepresentasjon av demokrater – og som dermed skaper store svakheter i det amerikanske demokratiet.
USA liker fortsatt å smykke seg som demokratiets og frihetens høyborg, men muligheten til påvirkning ved valg i verdens mektigste land er brolagt med grove skjevheter, noe som ble ekstra synlig ved det siste valget der motsetningene var så ekstreme. I månedens coversak omtales dette valgsystemet som «hjelpeløs galskap» som med overlegg går mot viljen til flertallet av folket. Kontroversens kjerne er at vinneren, Trump, ikke vant the popular vote, flertallet av enkeltstemmer, en situasjon som har oppstått bare en håndfull ganger tidligere i USAs historie. Clinton fikk over 2,8 millioner flere enkeltstemmer enn Trump. Det store spørsmålet som melder seg, spesielt ved et slikt resultat, er hvorfor landet holder seg med et system der et mindretall av velgere kan avgjøre valget, og som favoriserer mindre, «hvite» stater. Det må for eksempel tre ganger flere stemmer til i mangfoldige California for å skaffe til veie én valgmann, enn i en liten, hvit stat som Wyoming.
Og den vonde listen fortsetter. Ingen straffedømte får stemme, stemmelokaler i minoritetsnabolag kan stenges med loven i hånd, det presser på for å innføre Voter ID med bilde (f.eks. førerkort eller pass), noe som vil ramme minoriteter og fattige ytterligere. Trumps rådgiver Kris Kobach, en aggressiv pådriver for å begrense velgerrettigheter, skal være en ivrig tilhenger av dette.
Om man som amerikaner ikke liker USAs valgsystem i dag, bør man antagelig ruste seg for å like det enda mindre i kommende valg. Et økende antall og et stort flertall av amerikanere sier nå at de foretrekker direkte valg av president. Konsekvensen kan dermed på sikt utvikle seg til en alvorlig legitimitetskrise for USA.
Et flertall vil neppe akseptere å være underlagt et mindretallsstyre til evig tid.
Tine Skarland, redaktør
