Det er både normalt og selvfølgelig at regjeringsdannelser må forene intern uenighet, men interessene kan heller ikke sprike for mye. Hvis kjernesakene til ulike fløyer begynner å komme i direkte konflikt med hverandre, er gjerne administrasjonenes dager talte.
I Donald Trumps første presidentperiode besto kretsen hans av konservative republikanere – som ønsket seg skattekutt og avreguleringer – samt en klikk med økonomi-nasjonalister – som ønsket å redusere handelsunderskuddet og revitalisere amerikansk industriproduksjon.
I Trumps andre periode har en ny gruppe kommet til: «teknologi-høyre», som Harvard-økonom Dani Rodrik kaller dem.
Uforenlige visjoner
Det som inntil videre forener disse gruppene, er at alle tror presidenten vil tjene akkurat deres agenda. Rodrik påpeker imidlertid at fløyenes favorittprosjekter nødvendigvis må komme i konflikt med hverandre, siden de er grunnleggende uforenlige. Den skarpeste fronten går mellom økonominasjonalistene og teknologi-høyre:
«Økonomi-nasjonalistene ønsker å vende tilbake til en mytisk fortid preget av amerikansk industriell prakt, mens teknologileiren ser for seg en KI-administrert utopisk fremtid. Den ene leiren er populistisk, den andre elitær. Den ene har tro på vanlige menneskers visdom og sunn fornuft, den andre bare på teknologi. Den ene ønsker å stoppe innvandringen over hele linjen, den andre ønsker dyktige nykommere velkommen. Den ene er lokalorientert, den andre i hovedsak globalistisk. Den ene leiren ønsker å bryte opp Silicon Valley, den andre jobber for å styrke teknologimiljøet», skriver han i Project Syndicate.
Populistene i koalisjonen har for lengst tatt i bruk uttrykk som «teknologi-føydalisme» om motpartens målsettinger, og Steve Bannon har omtalt Elon Musk som «parasitt». Selv om Bannon ikke lenger har noen offisiell stilling i Trumps administrasjon, er han fortsatt en sentral figur innen MAGA-bevegelsen.
Rodrik viser til at Trumps ledelsesstil lar ulike «hoffmenn» rivalisere mot hverandre, slik at ingen av dem samler for mye egen makt. Taktikken kan fungere så lenge rivaliseringen handler om tilgangen på offentlige midler. Hvis maktkampen i stedet reflekterer ulike ideologier, vil den bli langt vanskeligere å håndtere.
Harvard-økonomen tror derfor at et oppgjør mellom fløyene i Trump-administrasjon er uunngåelig, selv om det er mer usikkert akkurat hvor skadelidende regjeringens handlingsevne vil bli.
Uansett, de virkelige taperne vil bli arbeiderklassevelgerne som håpet på det urealistiske budskapet om mange nye industrijobber, mener Rodrik, og legger til at:
«Den politiske agendaen som trengs for å skape en middelklasseøkonomi i et postindustrielt samfunn, vil forbli like fjern som alltid».