Tradisjon og fornyelse. Når nye sedler skal produseres, er det viktig å se på hvilke andre verdier som formidles utover de pålydende pengeverdiene. For, som Norges Banks sjef påpeker, er sedler også et visittkort for landet.
Tradisjonelt har det vært portretter av kjente menn og kvinner som har prydet sedler både i Norge og andre land. Det var derfor overraskende da Norges Bank i 2012 bestemte seg for å fokusere på landskapet i stedet. Havet, for å være mer presis.
| Fakta |
Klart for første runde fra ny seddelserie.De første to valørene av den nye norske seddelserien – 100- og 200-kronesedlene – blir etter planen satt i sirkulasjon i mai. Ett år senere, 30. mai 2018, vil de gamle 100- og 200-kronesedlene bli ugyldige. Deretter vil det ta minst ett år før 50- og 500-kronesedlene gis ut. Til slutt kommer 1000-kroneseddelen – i løpet av høsten 2019.
|
Demokratiske penger. Seddelserien er en nyvinning både designmessig og verdimessig, for å prege penger med store menn og kvinner reproduserer en udemokratisk tanke: at noen er bedre enn andre og fortjener en plass i historien, mens de fleste ikke gjør det.
At Norges Bank tenker annerledes, gjør at de beveger seg nærmere et likhetsideal.
Det var jammen på tide!
Fortellinger om hav. Sedlene forteller om havet i 5 «akter»: Havet som binder oss sammen (50 kroner), havet som bringer oss ut i verden (100 kroner), havet som gir oss mat (200 kroner), havet som gir oss velferd (500 kroner) og havet som bringer oss videre (1000 kroner).
Sedlene er designet av to forskjellige designbyråer, noe som også nytt.
To designutkast kombinert. Forsiden av sedlene, av The Metric System/Terje Tønnesson, er tradisjonelle i uttrykket. Her finner vi velkjente motiver, deriblant Gokstadskipet (100), Utvær fyr (50) og Colin Archer-skøyta Stavanger (500)
Baksiden, som Snøhetta står for, er moderne og idébasert: de har oversatt Beauforts skala for vindstyrke til kubiske former.
De korteste (50) står for lite vind og beskjedne bølger, men de lengste (1000) står for liten storm.
Abstrahert vær. De bakenforliggende motiv i Snøhetta-designet er mindre «typisk norske»: blant dem finner vi et gassrørledningsnett (500) og et vannmolekyl (1000). Motivene blir uklare etterhvert som de klatrer på vindskalaen, men dét korresponderer godt med den reduserte sikten som faktisk oppstår under værforholdene som angis. Graden av abstraksjon øker parallelt med vindhastighet. Oppfinnsom løsning, ingen tvil om det.
Kubeformene har et pikselert preg som plasserer landskap og vær i en digital virkelighet.
Hastighet og kontemplasjon. 1000-kronerseddelen er spesielt vellykket. Her blåser det heftig på baksiden, mens forsiden viser havets grunnleggende form: bølgen.
Den ensomme bølgen – som nesten er kontemplativ i sin enkelhet – står i et spennende friksjonsforhold til hastigheten (og abstraksjonen) på baksiden. En svært vellykket komposisjon med kunsthistorisk resonans.
Noen vil tenke på Hokkusais ikoniske Den store bølgen ved Kanagawa (1832), andre Gustave Courbets Bølgen (1870) eller de mange bølgene i Peder Balkes ville kystlandskap.
I pose og sekk. I billedkunst lener man seg mot enten det tradisjonelle og ukontroversielle eller det innovative og utfordrende. Men med sedler, som har to sider, kan man få begge deler.
Hadde Snøhettas design stått for hele designet, hadde resultatet blitt altfor abstrakt og diffust – og hadde Metric System fått begge sider, hadde uttrykket blitt for traust og kjedelig. Det er avstanden mellom de to som gjør de nye sedlene til noe helt spesielt.
Det er ikke mange steder i kunsten vi får i pose og sekk, men det gjør vi her.
Kombinasjonen gir både tradisjon og fornyelse.
Publisert i Aftenposten 26. november 2016.