• Illustrasjon: ØRJAN JENSEN/SUPERPOP

  • Måling av DAB-signal 99,5 prosent av Norges befolkning skal kunne høre riksdekkende DAB-radio – det har myndighetene bestemt. Sammen med resten av måleteamet leser Tore Øvensen (86) signaler, tolker og kontrollerer sending og mottak, veimeter for veimeter, hus for hus, sted for sted, her fra Vestlandet i 2015.

    Foto: PAAL AUDESTAD/AFTENPOSTEN

  • Sped start 19. desember 2005 fikk daværende kulturminister Trond Giske overlevert en rapport fra arbeidsgruppen for digital radio (DAB). Nå er prosjektet kommet frem til levering, ikke uten motstand. Foto: HÅKON MOSVOLD LARSEN, NTB SCANPIX

  • Utbygging i flere år For å sikre DAB-dekning i hele landet sørger Norkring for at det monteres nye antenner på 765 stasjoner. Her fra Steigen hovedsender i Nordland fylke. Foto: TERJE MORTENSEN, VG

  • Illustrasjon: ØRJAN JENSEN/SUPERPOP

Bråstopp for FM.

Bråstopp for FM.

NRK, P4 OG RADIO NORGE venter på stenging av FM-nettet i 2017, mens lokalradiostasjonene på FM frykter massiv nedleggelse og har klaget Norge inn for ESA.

Fra utgave:

Påstand mot påstand. Frontene i kampen om norsk radio har aldri vært steilere. Mens NRK, Kulturdepartementet og Medietilsynet tegner et strålende fremtidsscenario for norsk radio med digital teknologi, sier et 100-tall lokale radiostasjoner at det blir slutt på radioproduksjon i distriktene når FM-nettet stenger.

– Mangfoldet av stasjoner som sender fra kommunestyredebatter, barneidrett, fotball, lokale nyhetssendinger og musikkartister fra distriktet, vil bli avløst av rene musikkradiostasjoner på DAB, hevder Thor Magnar Thorsen, nestleder i Lokalradioforbundet.

– Vi vil få langt bedre plass til et mangfold av radiostasjoner, sier Linda Andersen, seniorrådgiver i Medietilsynet.

Fra 2017 stenger FM-nettene til NRK, P4 og Radio Norge over hele landet, og et sted mellom åtte og 12 millioner norske radioapparater blir ubrukelige til alt annet enn noen få lokale stasjoner som fortsetter i en overgangsperiode på FM. Alle som vil høre på riksdekkende radio, må skaffe seg et DAB-apparat, enten det er hjemme, i bilen eller på hytta. Beslutningen om å stenge FM-nettet ble fattet med bredt flertall i Stortinget allerede i 2011 – på visse betingelser – og i 2015 gjentok partiene sin støtte til FM-stengingen under behandling av en egen stortingsmelding om lokalradiostasjonene. I mellomtiden har antallet DAB-apparater økt til 2,8 millioner i landet, av dem 600 000 i biler. Tallene skjuler at to millioner biler mangler DAB-mottager, noe som bare kan løses ved at eierne kjøper nytt apparat eller adapter. Nye biler må i overskuelig fremtid også spesialutrustes med DAB-utstyr, siden mange bilprodusenter ikke leverer digitalradio som standard.

– Politikerne har fattet en overilt beslutning. Problemet er at DAB-teknologien lenge har vært gammeldags, sier Per Morten Hoff, tidligere generalsekretær i IKT-Norge, bransjeforeningen for teknologibedrifter. Ifølge Hoff er bakgrunnen for stengingen av FM-nettet at NRK ikke hadde råd til å miste en gigantisk investering i nytt digitalt sendeutstyr.

– Da markedet ikke etterspurte DAB, fikk NRK tilnærmet panikk, og så klarte man å få Stortinget til å innføre DAB med tvang for å redde investeringen, hevder Hoff.

Flere av høringsinstansene er bekymret for at folk på hyttefelt og i fjellområder ikke vil få inn værmelding eller nødmelding via radio.

Ingen konsekvensutredning. NRK avviser bestemt Hoffs argumentasjon. Hovedansvarlig for digitalisering av radio i NRK, avdelingsdirektør Øyvind Vasaasen, sier til Aftenposten Innsikt at en DAB-utbygging i Norge ikke kan gjennomføres økonomisk uten å erstatte FM-nettet, og at utbyggingen først ble satt i gang etter vedtaket om at norsk radio skulle digitaliseres.

– Årsaken til FM-stengingen er at det blir for dyrt å drifte to nett i Norge, sier Vasaasen. Han får støtte fra Kulturdepartementet og et overveldende flertall av de folkevalgte på Stortinget.

Sveriges folkevalgte og regjering har imidlertid kommet til helt motsatt konklusjon. I motsetning til Norge gjennomførte svenskene en konsekvensutredning av tvungen nasjonal overgang til DAB-sendinger. Den pekte på en rekke uklarheter, blant annet om beredskap, dekningsgrad og om forbrukerne faktisk etterspør DAB-sendinger.

Tvilen ble forsterket av sprikende høringssvar, og den svenske regjeringen endte med å skrinlegge hele planen om en tvungen DAB-overgang. Sveriges Riksrevision gransket DAB-satsingen og konkluderte med at regjeringen i for stor grad hadde latt radiobransjen definere problembildet, og at man dermed hadde undervurdert den betydelige risikoen for dårlig samfunnsøkonomi, svekket beredskap og hensynet til forbrukerne.

Også i Norge påpeker høringsinstansene fare for beredskapen når det nasjonale FM-nettet stenges. Selv om dekningsgraden er 99,5 prosent av befolkningen, er den langtfra så høy målt i geografisk areal. Flere av instansene er derfor bekymret for at folk på hyttefelt og i fjellområder ikke vil få inn værmelding eller nødmelding via radio. Et annet problem er at alle utenlandske bilister på norske veier i sommermånedene må ha DAB-radio for å få inn veimeldinger.

– Dekningen til DAB er langtfra så god, omfattende og stabil som FM, sier Thor Magnar Thorsen, nestleder i Lokalradioforbundet. Thorsen leder Radio 102 i Haugesund, som sender i Haugaland-regionen av DAB-nettet.

Andre land som bygger DAB-nett, har vedtatt å la FM-radio fortsette å sende parallelt.

I Sverige er status at radiostasjonene selv får velge om de vil sende på DAB eller FM, mens lytterne får velge hvilke apparater de vil kjøpe og bruke. Også andre land som bygger DAB-nett, har vedtatt å la FM-radio fortsette å sende parallelt.

– Politikerne i Norge har sovet i timen. Vi har fått et skoleeksempel på politikere som ikke har satt seg inn i tekniske problemstillinger eller lyttet til advarsler fra eksperter. NRKs eier i Kulturdepartementet har utredet saken uten å gjøre en konsekvensutredning eller økonomisk vurdering, sier Per Morten Hoff. Han understreker at IKT-Norge er en pådriver for digitalisering.

– Men ikke med gammel teknologi. I dag har vi strømming av radio via 4G, andre land bygger ut satellittradio, og snart får vi 5G, som er tusen ganger raskere enn 4G, sier Hoff.

Endret kriteriene. Da Stortinget i 2011 behandlet digitalradiomeldingen om stenging av FM-nettet, var ett av kravene at minst 50 prosent av husstandene daglig skulle lytte til DAB-radio før FM-nettet kunne stenges. Senere ble kriteriet utvidet til å inkludere internettradio og radio via digital-TV. Dermed økte andelen til rett over 50 prosent like før Stortinget skulle fatte nytt vedtak.

Per Morten Hoff hevder at omdefineringen av lytterkriteriet avslører at Kulturdepartementet som utreder først og fremst har en sak å vinne for NRK sin del – ikke for lytterne, som tilsynelatende er like interessert i å lytte til internettradio som DAB.

– Forbrukerne blir taperne når FM-nettet legges ned, mens vinnerne er NRK, Telenor via Norkring, samt elektronikkbransjen, som vil selge millioner av DAB+apparater, mener Hoff.

David mot Goliat. Blant de over 200 lokale radiostasjonene som sender på FM-nettet, frykter mange nedleggelser når nettet stenges. Dette var en del av temaet for den siste stortingsmeldingen fra Kulturdepartementet, «Rammevilkår for lokalradio». Bortsett fra SVs Bård Vegar Solhjell var alle partiene enige om at lokalradiostasjonene var ivaretatt med tilgang til DAB-frekvenser i lokale radioblokker (sendeområder) og mulighet til fortsatt å sende på FM-nettet i en overgangsperiode på minst fem år.

I tillegg kan lokalradioene søke midler fra en nasjonal pott på 5-6 millioner kroner for å investere i digitalt sendeutstyr – midler som tas fra støtten til å utvikle innhold i stasjonene.

Lokalradioforbundet, som organiserer 110 stasjoner, mener tiltakene i stortingsmeldingen ikke kan redde en bransje som er fullstendig underlegen NRK, P4 og Radio Norge, som danner ryggraden i de riksdekkende DAB-sendingene.

Lokalradioforbundet, som organiserer 110 stasjoner, mener tiltakene i stortingsmeldingen ikke kan redde en bransje som er fullstendig underlegen NRK og de to utenlandskeide radiostasjonene P4 og Radio Norge, som danner ryggraden i de riksdekkende DAB-sendingene. Medlemmene av Lokalradioforbundet representerer til sammenligning 4 prosent av radiomarkedet, ifølge forbundet selv.

– Vi snakker om Davids kamp mot Goliat når lokalradiostasjonene vil ta opp saken, sier Thor Magnar Thorsen, nestleder i forbundet. I høringssvaret til den siste stortingsmeldingen skriver Thorsen og styreleder Svein Larsen at « … frislipp av lokalradio må bringes tilbake. Det er en mulighet for dette nå ved å foreta seg visse grep. Dersom det ikke skjer, kan Norge bli et land med et statlig radiomonopol og et kommersielt oligopol uten mange aktive radioaktører utover dette. Det er vanskelig å tro at det er dette departementet og Stortinget har ønsket.»

– Hvorfor skal staten og Stortinget bestemme hvilket nett radio skal sendes på? Er det myndighetenes oppgave å sørge for at millioner av radioapparater skal erstattes? spør Svein Larsen.

Han mener at bare svært få av landets lokalradiostasjoner kan komme over på DAB-nett lokalt, slik Kulturdepartementet og stortingsflertallet legger til grunn.

Fakta:

Overgang til DAB+ og stenging av FM-nettet.

I 2011 vedtok et bredt flertall i Stortinget at radio skal digitaliseres, og valget fra kringkasterne er DAB+ (Digital Audio Broadcasting).

I 2015 behandlet Stortinget lokalradiostasjonenes vilkår og stadfestet overgangen til DAB+ og stenging av FM-nettet.

DAB+ er en videreutvikling av DAB, og radioer som tar inn DAB+, kan også motta DAB, men ikke omvendt, ifølge Medietilsynet.

FM-senderne blir slukket regionsvis. Først ut er Nordland 11. januar 2017. Deretter følger Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene i februar, før det går slag i slag frem til de siste norske FM-senderne slås av i Troms og Finnmark 13. desember 2017.

I september 2014 ble DAB-nettet i Norge ferdigstilt, som det mest omfattende i verden.

Dekningsgraden skal være 99,5 prosent av befolkningen for NRK, og 90 prosent for de kommersielle blokkene, ifølge utbyggeren.

Utbygger og netteier er Norkring, et selskap eid av Telenor med NRK som tidligere majoritetseier. De tre nasjonale radioaktørene NRK, P4 og Radio Norge sender på nasjonalt DAB+nett, andre sender på lokale nett.

Vegdirektoratet er pålagt å installere DAB-sendere til nødnett i 265 tunneler over 500 meter eller med mer enn 5000 kjøretøypasseringer pr. døgn. Utbyggingen misset fristen 15. januar 2014 og har fått utsettelse til høsten 2016.

Lokalradiostasjoner gis tilgang til lokale DAB-frekvenser, men overgangen krever investeringer i klassen 1-2 millioner kroner for en middels stor lokalradiostasjon, ifølge beregninger fra Norsk Lokalradioforbund. Ifølge Digitalradio Norge, som representerer NRK, P4 og Radio Norge, vil kostnaden til leie av DAB-frekvens i Oslo komme på under 7000 kroner i måneden.

I en overgangsperiode på 5-7 år kan lokale radiostasjoner fortsette å sende på FM-nettet, bortsett fra kommersielt drevne lokalradiostasjoner i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, som må følge FM-stengningen av hensyn til like konkurransevilkår, ifølge Kulturdepartementet.

Kilder: Digitalradiomeldingen, Meld. St. 8 (2010-2011), Rammevilkår for lokalradio, Meld. St. 24 (2014–2015), NRK

Klaget til ESA. Etter vedtakene i 2011 og 2015 er det små muligheter for å opprettholde FM-radio i Norge i mange år fremover. Ifølge stortingsvedtaket skal kommersielle radiostasjoner i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger stenge sine FM-sendinger samtidig som NRK, P4 og Radio Norge.

Dette er av hensyn til like konkurransevilkår om reklame. Det vil fremdeles være lokalradiostasjoner i storbyene som drives ikkekommersielt som kan sende på FM i en overgangsperiode, på samme måte som lokalradiostasjoner ellers i landet.

Lokalradioforbundet avviser fremstillingen til både Kulturdepartementet og digitalradioaktørene, både når det gjelder mulighetene for å drive videre på FM-nettet, hvor mye det vil koste å investere i nytt DAB+sendeutstyr, samt hvorvidt hele FM-stengningen er lovlig.

Ved årsskiftet klaget Lokalradioforbundet Stortingets vedtak inn for EØS-landenes overvåkingsorgan ESA for brudd på reglene for det indre marked. Advokat Bjørnar Alterskjær i firmaet Kluge, som har forfattet ESA-klagen, hevder at en stengning av FM-nettet utgjør en klassisk problemstilling i EØS-retten.

– Reglene for det indre marked i EØS krever fri bevegelse av varer og tjenester, samt fri etableringsrett. Begge disse rettighetene blir pålagt vesentlige restriksjoner hvis FM-nettet stenges. Da er det ikke lenger mulig for forbrukere som har kjøpt et lovlig FM-radioapparat, å benytte det, og det er ikke mulig for lokalradiostasjoner å etablere en radiotjeneste på FM-nettet, sier Alterskjær.

Advokat Alterskjær viser til at enhver EØS-stat som innfører vesentlige restriksjoner på felles rettigheter, må påberope seg objektive hensyn til innbyggernes helse, statens sikkerhet eller lignende.

– Vi kan ikke se noen objektiv god grunn til å stenge FM-nettet, bare et ønske om at forbrukerne skal over på DAB. Det er noe overraskende at departementet ikke kan fremvise noen offentlig tilgjengelig lovlighetsvurdering etter EØS-regelverket. Vi har fått orientering om at lovligheten er vurdert, men ingen dokumenter som viser dette, sier han.

I tillegg til ESA-klagen for brudd på reglene for det indre markedet, har Kluge sendt en bekymringsmelding til ESAs avdeling for konkurransepolitikk og statsstøtte.

– Vi har spurt Kulturdepartementet hvor mye offentlige midler som har gått til NRKs utbygging av DAB-nettet, hvorvidt penger til allmennkringkasting har gått til et slikt formål, og om dette i tilfellet var godkjent på forhånd. Det har vært veldig vanskelig å få innsyn i departementet, derfor valgte vi å henvende oss til ESA. Midler til allmennkringkasting kan ikke benyttes til kommersielle aktiviteter, sier Alterskjær.

ESA har også fått informasjon om det tette samarbeidet mellom NRK, P4 og Radio Norge som ligger bak DAB-utbyggingen og vedtaket om å stenge FM-nettet.

– Samarbeidet mellom de tre partene fremstår som underlig. De burde i prinsippet ha konkurrert, men tilsynelatende går de sammen om å fordele fremtidig kapasitet i DAB-nettet, sier advokaten.

Frykter ikke ESA-behandling. Avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Øyvind Kristiansen, sier til Aftenposten Innsikt at de ikke kan se noen saklig grunn for klagen til ESA, og at de anser det som helt usannsynlig at saken går videre til EFTA-domstolen.

NRK avviser på sin side kategorisk å ha misbrukt statsstøtte i form av allmennkringkastingsmidler: – NRK har betalt for utbygging av DAB-sendekapasitet som vi selv benytter, sier Øyvind Vasaasen.

Kulturdepartementets vurdering er at utbyggingen av DAB-nett i Tyskland og Storbritannia vil skape stor etterspørsel etter DAB-apparater og medføre gunstige priser også for norske radiolyttere.

Begge parter støtter seg til vurderinger fra Medietilsynet, samt til det brede flertallet i Stortinget. Ifølge Kulturdepartementet har det heller aldri vært et premiss for et norsk vedtak at Sverige skulle stenge sitt FM-nett. Derimot er departementets vurdering at utbyggingen av DAB-nett i Tyskland og Storbritannia vil skape stor etterspørsel etter DAB-apparater og medføre gunst-igere priser også for norske radiolyttere. Det hevdes også at myndighetene har gått langt for å sikre en fremtid for lokalradiostasjonene. Blant annet er kravet til lokalt innhold fjernet fra konsesjonsbetingelsene for lokalradio – også de som fortsetter å sende på FM-nettet.

- Det nye konsesjonsregimet for DAB er uten innholdsforpliktelser fordi frekvensene ikke lenger er en knapphetsressurs, og da ønsket Stortinget å la lokalradio på FM få lik regulering etter 2017, sier seniorrådgiver Linda Andersen i Medietilsynet.