Historisk fredsavtale. British Library arrangerer i 2015 en jubileumsutstilling i anledning av at det er 800 år siden kong Johan av England undertegnet Magna Carta.
I 1215 er kong Johan en upopulær konge. Han blir sett på som en tyrann som ikke er opptatt av rettferdighet.
«Så grusomt som helvete er, så blir det ennå grusommere av kong Johans tilstedeværelse.» Mathew Paris, Chronica Majora, det 13. århundret
Kongen, som også går under navnet Johan uten land, prøver å få tilbake landområder som har gått tapt i Frankrike.
For å finansiere sine felttog har han innført høye skatter. Baronene ønsker å få tilbake rettigheter som de anser at de har krav på, og London blir angrepet av en liten gruppe av byens innbyggere. Angrepet utføres i nært samarbeid med baronene. Kong Johan ser ingen annen utvei. Han vil unngå borgerkrig og inngår forhandlinger. I juni 1215 møter han baronene i Runnymede i England.
De kommer til enighet, og fredsavtalen Magna Carta blir undertegnet.
Rettigheter og plikter. Innholdet i Magna Carta blir kopiert og distribuert av biskopene og biskopsetene til de ulike fylkesdomstolene. Det ble laget utgaver på latin, fransk og mest sannsynlig engelsk. Trolig ble det laget 13 eksemplarer av dokumentet, og i dag eksisterer fire kopier av utgaven fra 1215.
Med undertegnelsen av Magna Carta blir kongens makt innskrenket, og rettssystemet styrket. Skattesystemet reguleres, og kongens mulighet til å kreve inn penger blir begrenset. Tre av klausulene som inngår i utgaven fra 1215, er fortsatt en del av lovsamlingen som er gjeldende i England og Wales den dag i dag.
Klausul nummer 1 sier at den engelske kirken er fri. Klausul nummer 9 forteller at London skal ha alle friheter som den hadde tidligere. Klausul nummer 29 (den gang klausul nummer 39 og 40) forklarer at alle frie menn skal ha krav på en rettferdig rettergang.
Det er verdt å merke seg at datidens frie menn kom fra en liten del av samfunnet. De frie mennene var baronene, ridderne og de frie bøndene. Kvinner var ikke omfattet av bestemmelsen.
Kortvarig enighet. I 1215 var intensjonene bak Magna Carta gode, men dokumentet fungerte ikke som en fredsavtale. Pave Innocent III erklærer at Magna Carta er ugyldig bare ti uker etter undertegnelsen. Han kan ikke godta at baroner dikterer kongen, da dette innskrenker pavedømmets makt. Kong Johan hadde akseptert paven som sin overherre.
Borgerkrigen bryter løs, og prins Louis av Frankrike invaderer England i 1216. Det samme året dør kong Johan. Først etter hans bortgang får Magna Carta en langvarig innflytelse.
Ny start. Bare ni år gammel tar kong Henry III over tronen etter sin far. Prins Louis kontrollerer nå nesten halvparten av kongedømmet, og kong Henrys rådgivere må tenke taktisk. For å få baronene tilbake som støttespillere, blir nye versjoner av Magna Carta undertegnet både i 1216 og 1217.
Den endelige versjonen av Magna Carta kom i 1225. Rettighetene til de frie menn blir gjeninnført. Til gjengjeld blir det enighet om at kongen skulle få inntekter gjennom et regulert skattesystem. I 1297 blir Magna Carta en del av den engelske lovsamlingen, og de demokratiske prinsippene i dokumentet begynte å bli spredt til flere deler av samfunnet.
Kongen og folket. I 1508 trykkes den første utgaven av Magna Carta, og i de påfølgende århundrene blir Magna Carta et internasjonalt symbol for frihet. På 1600-tallet ønsker kong James I og ministrene hans å lage et nytt skattesystem for å få bukt med økonomiske underskudd, og de bruker bestemmelsene i Magna Carta som argument.
Advokaten og politikeren sir Edward Coke brukte derimot Magna Carta strategisk for å bekjempe kongens makt. Han refererte til at dokumentet forsvarte personlige eiendeler og rettigheter, og han var ofte å se i rettssaler hvor han forsvarte engelskmenn som måtte kjempe mot ulovlige krav som kongen hadde satt frem.
Coke risikerte mye, og ble til slutt fengslet i 1621–1622. Da Charles I ble konge, fortsatte Coke å kjempe for individets rettigheter. Den nye kongen ønsket å forhindre kritikk og mente at kongedømmet hadde guddommelige rettigheter. Cokes utkast til et krav- og bønneskriv til Parlamentet, The Petitions of Rights fra 1628, bygget på innholdet i Magna Carta. Kongen måtte til slutt innse at klausul nummer 39 sikret at folket ikke kunne bli straffet hvis de mottok ulovlige krav fra staten.
Magna Carta har fortsatt betydning. Det er ikke uten grunn at det regnes som et av de mest kjente lovdokumentene i verden.
Eksportert til Nord-Amerika. På 1600-tallet eksporteres Magna Carta til Nord-Amerika. Dokumentet får stor betydning som et virkemiddel i kolonimaktenes kamp for uavhengighet fra Storbritannia på 1700-tallet. Etter syvårskrigen som varte fra 1756–1763, krevde Storbritannia økonomisk støtte fra kolonistatene for å kunne gi dem militær beskyttelse. Koloniene i Nord-Amerika ønsket derimot noe helt annet, og de gjorde opprør.
I 1776 hadde britiske styrker begynt å bruke militær makt for å bekjempe opptøyene. Den 4. juli 1776 ratifiseres uavhengighetserklæringen som Thomas Jefferson hadde laget utkast til. Erklæringen bygget blant annet på Cokes fortolkning av Magna Carta hvor både individets rettigheter og det konstitusjonelle styresettet ble forsvart.
Innholdet i Magna Carta var derfor gull verdt som retorisk virkemiddel for koloniene i Nord-Amerika. Referansene til dette dokumentet understreket at de ville frigjøre seg, og i 1783 godtok Storbritannia uavhengigheten til de nordamerikanske delstatene.
Moderne betydning. I dag er Magna Carta på mange måter å anse som en av Storbritannias viktigste eksportvarer, og assosieres med frihet, et godt rettssystem og demokrati. Dokumentet har vært inspirasjonskilde til Menneskerettighetserklæringen (1948) og Europarådets menneskerettighetskonvensjon (1953).
Så nylig som i 2008 tok høyesterett i USA i bruk Magna Cartas rettsprinsipper, da den amerikanske grunnloven ikke strakk til for å avgjøre om fanger på Guantánamo hadde rett til å få sin sak fremstilt for en domstol. Anken til fangene ble tatt til følge, og viser at Magna Carta fortsatt har betydning. Det er ikke uten grunn at det regnes som et av de mest kjente lovdokumentene i verden.
Men Magna Carta i seg selv sier egentlig ikke så mye om demokrati, frihet eller et godt rettssystem. Magna Carta har fått denne betydningen i århundrene etter at det ble til.
Den britiske høyesterettsdommeren Lord Bingham, som døde i 2010, sa at «betydningen av Magna Carta ligger ikke bare i hva som faktisk står skrevet i det, men i hva andre generasjoner hevdet og trodde sto skrevet i det».