Mosul, juni 2014. Klokken 03:30 6. juni ruser konvoien med IS-krigere inn i Iraks tredje største by fra vest. De har skutt seg gjennom hver eneste militære kontrollpost på sin vei fra Syria. Inne i byen er det mange sunnimuslimer som tar imot dem som redningsmenn, mens kristne, sjiamuslimer, jesidier og andre minoriteter flykter i hopetall. Kun tre dager senere har jihadistene klart å få kontroll over en by som før deres ankomst hadde 1,8 millioner innbyggere. Tallene spriker, men omkring 500 000 flykter fra byens nye herskere.

Vanstyre og sviktende kommandolinjer preger den irakske regjeringshæren. De soldatene som ikke blir drept i kamper og massehenrettelser, flykter fra byen. Hæren etterlater seg tunge våpen, inkludert amerikanske stridsvogner, bombekastere og et stort antall pansrede kjøretøy. Dette er våpen som IS i ettertid skal få stor nytte av.

Iraks statsminister Nouri al-Maliki, hans sjiadominerte sentralregjering og dens mer eller mindre tilknyttede sjiamilitser er dypt forhatt av mange i Mosul, spesielt blant det sunnimuslimske flertallet. Malikis sekteriske favorisering av sjiamuslimer og hans neglisjering av og overgrep mot sunnimuslimer, har skapt grobunn for et hat som gjør at IS ønskes velkommen av mange sunnimuslimer. 8. september, blir Maliki tvunget til å gå av.

Erbil, november 2014. «Vi vil at hvem som helst skal komme og frigjøre Mosul. Før ønsket folk Daesh (IS) velkommen for å frigjøre oss fra Malikis sjiadjevler, men vi visste ikke at de ville være som dette. Selv sjiaene var bedre enn dette», sier Muhammed på telefon fra Mosul.

Han jobber som sykepleier ved et av sykehusene i Mosul. Han er sunnimuslim, og dermed en av dem som kan føle seg tryggest under IS’ ekstreme sunniislamistiske styre. Han forteller om problemer med driften av sykehuset etter at IS kom: «For to måneder siden stoppet det helt opp her fordi vi ikke hadde elektrisitet, men nå har vi fått generatorer, slik at vi kan drive videre, men vi mangler medisiner», sier han.

Muhammed forteller at kvinner blir tvunget til å bære niqab (heldekkende ansiktsslør der kun øynene er synlige), og at han selv er svært ukomfortabel med å bevege seg rundt i byen. «Når jeg ikke er på jobb, holder jeg meg inne i huset mitt», sier han.

Flyktningkrise. Overalt i Erbil er det flyktninger. Kristne, sjiamuslimer, sunnimuslimer, jesidier, arabere, kurdere, assyrere. De fleste av Iraks trosretninger og etnisiteter er representert blant flyktningene. I Ankawa, Erbils kristne bydel, har de søkt tilflukt i telt, i kirker og i uferdige bygninger. Irak og Syria opplever nå den største flyktningkrisen i vår tid. 2,1 millioner er på flukt i Irak. Rundt en fjerdedel av disse har flyktet fra Mosul.

I flyktnineleiren Harsham møter vi ekteparet Omar Jassem Muhammad og Doha Salahe Muhammad og deres tre barn. Familien la på flukt fra Mosul 9. juni, samme dag som IS tok kontrollen over byen. Som politimann, og dermed representant for Maliki-regimet, hadde ikke Omar noe annet valg, og for Doha ville det som sjiamuslim vært livsfarlig å bli værende byen.

«Alle sjiaene flyktet. Det var for farlig å bli igjen. Nå er det bare sunnimuslimer igjen i byen», sier Doha.

Hun varter opp med søt te inne i teltet som blant annet rommer to tynne madrasser, en liten sofa, en liten varmeovn og en eldre TV som står oppå en pappeske. Pleddene de har, ser ikke ut til å duge særlig bra når vinterkulden setter inn.

«Vi har kontaktet en venn og bedt ham om å passe på huset vårt i Mosul. Tingene våre er visst fremdeles der, men IS har lister over hvem som var ansatt i politiet, så jeg våger ikke å reise tilbake for å hente dem», sier Omar.

Hverken Omar eller Doha har fått seg jobb etter at de måtte flykte.

Til stede siden 2007. «Mosul er en av de byene hvor ISI, forløperen til IS, har vært til stede i flere år, helt siden den amerikanske offensiven i Anbar-provinsen i 2007–2008, og de har operert nesten som en slags mafiaorganisasjon, og har skattlagt befolkningen i flere bydeler», sier midtøstenforsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI).

Ved hjelp av disse såkalte beskyttelsespengene som ISI krevde av vanlige Mosul-borgere, kunne organisasjonen fortsette å bygge militære muskler.

«Etter 2013 skjedde det en ganske dramatisk endring, fordi ISI da brukte en del av midlene de hadde fått blant annet ved hjelp av skattlegging av innbyggere i Mosul til å drive rene krigføringsoperasjoner i Syria, og etter hvert fikk de et såpass godt grep også i Syria, at de fant det opportunt å gå ut og proklamere ISIL, og dermed å utvide det geografiske territoriet sitt til Syria», sier Hellestveit.

Selv om IS nå har sitt hovedkvarter i den langt mindre byen Raqqa i Syria, mener Hellestveit at Mosul også er av stor betydning for den ekstreme islamistgruppen, ettersom erobringen av byen er IS' største enkeltseier på slagmarken, og spiller en viktig rolle i narrativet om «kalifatet».

Erobringen av byen er IS' største enkeltseier på slagmarken, og spiller en viktig rolle i narrativet om «kalifatet».

Historisk by. Mosul har eksistert siden 800-tallet før vår tidsregning. I Bibelen beskrives byen som Ninive, profeten Jonas hjemby, en by i datidens Assyria. Den dag i dag ligger ruinene av denne oldtidsbyen nær byens østlige elvebredd. I de påfølgende århundrene skiftet byen hender et dusin ganger før den ble innlemmet i Det osmanske imperiet i 1535. Der forble byen frem til 1918, da keiserriket gikk i oppløsning etter første verdenskrig. Etter at den hemmelige britisk-franske Sykes-Picot-avtalen ble undertegnet i 1916, havnet Mosul innenfor grensene til det nye britiske protektoratet Irak.

Under Saddam Husseins regime ble byen «arabisert», det vil si at diktatoren tilrettela for stor arabisk tilflytting for å svekke kurdisk innflytelse i byen. Derfor er Mosul den dag i dag en del av den politiske dragkampen mellom sentralmyndighetene i Bagdad og kurdiske selvstyremyndigheter. Etter at Mosul ble erobret av amerikanske styrker 11. april 2003, tok det ikke lang tid før byen ble et senter for sunniekstremistiske opprørere. I oktober 2008 flyktet rundt 12 000 assyriske kristne fra byen, etter å ha blitt utsatt for et stort antall drap og trusler fra ekstremister. Men fremdeles var det noen få tusen kristne som hadde tatt sjansen på å bli igjen i byen før IS tok over i juni. Da ga de opp. De siste gjenværende av en gruppe kristne som hadde holdt til i byen i nesten 2000 år, flyktet.

Pendlere. Det finnes flere som pendler inn og ut av Mosul, også etter at IS tok over byen. En av dem er Abdulla, som jevnlig reiser mellom Mosul og Erbil.

«De prøver å være noenlunde hyggelige når man møter dem, men det føles utrolig rart å være et moderne menneske med et moderne liv og så plutselig bli styrt av slike folk», sier han om IS.

Abdulla er sunnimuslim og har familie i Erbil, noe som gjør at både IS og kurdiske selvstyremyndigheter lar ham krysse de facto-grensen mellom iraksk Kurdistan og IS-kontrollerte Mosul.

28-åringen har sluttet i jobben som økonomilærer ved en videregående skole. Han tar ikke sjansen på å reise til Kirkuk for å heve lønn fra irakske myndigheter, fordi han frykter at han som sunnimuslim kan havne i alvorlig trøbbel der. Dermed gir det heller ikke noen mening for ham å fortsette i jobben. Han er derfor blitt avhengig av penger fra andre familiemedlemmer.

De gangene han reiser til Mosul, hvor han også har mange familiemedlemmer, holder han seg stort sett inne, forteller han. Han vurderer å selge huset der, men boligmarkedet har i stor grad kollapset etter at IS tok over byen.

Prisene på drivstoff har derimot økt kraftig, mens andre ting er blitt rimeligere. «Det er flere varer som kommer inn fra Syria nå, som er billigere enn hva de var før IS tok over», sier Abdulla på sin stødige engelsk.

I valget mellom å bli styrt av sentralmyndighetene i Bagdad og av IS, lander han på sistnevnte: «Jeg vil ikke ha sjiamilitsene tilbake. IS er terrorister, men dersom sjiamilitsene kommer tilbake, tror jeg at jeg kommer til å bli drept», sier han.

«Jeg vil ikke ha sjiamilitsene tilbake. IS er terrorister, men dersom sjiamilitsene kommer tilbake, tror jeg at jeg kommer til å bli drept.»

Abdulla har imidlertid intet ønske om at IS skal fortsette å styre.

«Personlig kjenner jeg ingen som støtter IS. Alle jeg kjenner, er imot dem. Jeg, som er en ikke spesielt religiøs muslim og som har kristne venner, drikker alkohol og generelt har et åpent sinn, vil selvfølgelig ha dem bort», sier han.

Livredd. Mustafa, en mann på rundt 60 år, med stritt, grått hår og bart er på besøk hos sin bror i flyktningleiren Harshem. Han har i flere år hatt en statlig sjåførjobb i Mosul. Han forteller at han til tross for IS’ kontroll over byen, fortsatt får lønn fra den irakske stat, men at han må reise til Kirkuk for å få den utbetalt.

«Jeg forteller IS at jeg reiser for å besøke datteren min, så de lar meg reise», sier han. Frykten er stor når han møter jihadistene ved grenseovergangen.

«Jeg er redd for at de vil stoppe meg. De snakker vanlig til meg når jeg treffer dem, men jeg vet at dersom jeg gjør den minste feil, kan jeg bli drept.»

Ettersom han snakker flytende arabisk, tar de ham for å være araber, men Mustafa er sikker på at de vil drepe ham dersom de finner ut at han er kurder. Nå har han planen klar. Han vil bort, til Europa.

«Jeg skal reise tilbake for å få solgt huset mitt i Mosul og bruke pengene til å komme meg til Europa med familien. Det er ikke noe liv her», sier han.

Forandringer under IS. IS har foretatt en rekke regelendringer som rammer ordinære borgere i Mosul. I skolen har de innført streng separasjon mellom kjønnene, og kunst som fag skal ha blitt fjernet.

Fengslene i Mosul er overfylt av fanger som kan være dømt for så små forseelser som å røyke en sigarett. De overfylte fengslene har fått IS til å ta i bruk massehenrettelser overfor fanger, noe som er blitt dokumentert av blant andre menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch.

IS har, i tillegg til å konfiskere forlatte hjem og private eiendeler, plyndret og ødelagt en rekke av byens kulturminner, og 24. juli sprengte de Nabi Yunus-moskeen i lufta. Moskeen var reist over det som hevdes å være gravstedet for den bibelske profeten Jona, kjent som Yunus i Koranen.

Gjenerobringen av Mosul. Cecilie Hellestveit tror det kan ta år før IS kan bli drevet ut av Mosul.

«Dette vil avhenge av en rekke faktorer. Jeg tenker meg tre hovedscenarioer. Én mulighet er at man får en status quo, hvor man først og fremst bruker kreftene på å holde IS der de er nå. Jeg tror først og fremst på dette, og da vil det dra ut», sier Hellestveit

«Så har man jo en mulighet for at man kan få et gjennombrudd i atomvåpenforhandlingene med Iran, som kan gjøre det lettere å få på plass en effektiv allianse. Der spiller også spørsmålet om hva som skjer i forhandlingene som nå foregår om Syria, inn.»

«Og så har man et tredje scenario, og det er at de ulike spenningsmomentene her gjør at man får en enda mer eskalert situasjon hvor andre aktører blandes inn, og hvor selve koalisjonen mot IS kan gå opp i limingen fordi det er andre konflikter som kommer høyere opp på dagsordenen», sier midtøsteneksperten.